konfrontere elskere/elskrinner

[Gjest Gjest_trist_*]

To spørsmål her:

til den som har opplevd at partneren er utro:

ville du ha ringt din ektefelles elsker/-inne dersom du visste nr...?

og til den som er sammen med den utro parten:

Og hvordan ville du reagert dersom den forsmådde ringte deg.?

[Gjest Pippip]

Nei det ville jeg ikke!

[Gjest Gjest]

Nei. hva ønsker du egentlig å oppnå med det? Hadde jeg blitt oppringt tror jeg først og fremst at jeg ville synes det var veldig rart og litt patetisk. Litt sånn desperat greie fra en som er i krise og ikke har helt styring på hva hun/han gjør. Ikke ring. Jeg kan ikke se at det kan bringe noe bra med seg. Dette er mellom deg og din partner, det er deres forhold dere skal redde/avslutte/jobbe med. Elskeren/elskerinnen bør etter min mening holdes utenfor.

[Mrs. K]

Nei, jeg ville ikke ringe minn manns elskerinne. Hvis han er utro er det en sak mellom ham og meg.

Om jeg hadde en gift elsker og fikk en telefon fra hans kone, ville jeg be henne prate med mannen sin siden det er en sak mellom de to.

[Gjest Gitte]

Veit ikke hva jeg hadde gjort, men jeg ble oppringt en gang fra mange år siden. Hu hadde bare funnet nummeret mitt på mobilen hans og lurte på hvem f*** jeg var. Jeg dro en "liten" hvit en og hu godtok det tydeligvis..

[Gjest Gjest_Lill_*]

1: Nope, jeg ville hatt for mye hastverk med å starte skilsmisseprossessen. (Unntaket ville vært dersom elskerinnen var en bekjent, da hadde jeg tatt kontakt)

2: Havner aldri i en sånn situasjon, og klarer ikke sette meg inn i den uten å bli skikkelig dårlig av meg selv merker jeg!

[Gjest Gjest]

og til den som er sammen med den utro parten:

Og hvordan ville du reagert dersom den forsmådde ringte deg.?

Jeg har vel blitt oppringt omtrent 250-300 ganger av kjæresten min sin (eks)kone, og selv om jeg ble litt satt ut i starten, så er jeg blitt såpass lei av hele greia at jeg vurderer politianmeldelse. Å bli oppringt ti ganger på en natt bare for å motta en tirade av skjellsord er ikke festlig, og jeg har liksom skjønt poenget nå kan du si... Du hater meg og du er sur på meg, I geddit!

Om jeg ville ringt hvis kjæresten min var utro?

Tror ikke det, det er han som hadde hatt noe å svare i forhold til meg. Hvis jeg overhodet hadde giddet å høre på unnskyldningene da.

Hvis jeg skulle falt for fristelsen til å ringe elskerinnen, så skulle jeg pønsket ut noe passe giftig, ringt en eneste gang, og latt det bli med det. Å ringe og ringe og ringe har i alle fall ingenting for seg, det har jeg lært. Da forsvinner effekten ganske fort, og alle tenker bare "stakkars psychodame, få deg et liv".

[Gjest Gjest_gjest_*]

Skriv en skikkelig bitchy og stygg SMS-melding. Men ikke send, bare skriv det styggeste du kan, og ha den liggende litt. Så sletter du den uten å ha sendt den.

Det kan hjelpe deg, og det føles godt.

[Alice Ayres]

Nei. Absolutt ikke. Hvorfor? Bortkastet energi. Uten å vite noe om denne situasjonen, tar jeg utgangspunkt i to ulike scenarioer:

1. Kvinnen vet ikke at hun er elskerinne, hva er da vitsen med å bli sint på henne?

2. Kvinnen vet at han er gift, men hun bryr seg ikke. Tror du virkelig at denne dama vil bry seg om en sms fra deg?

Nei. hva ønsker du egentlig å oppnå med det? Hadde jeg blitt oppringt tror jeg først og fremst at jeg ville synes det var veldig rart og litt patetisk. Litt sånn desperat greie fra en som er i krise og ikke har helt styring på hva hun/han gjør. Ikke ring. Jeg kan ikke se at det kan bringe noe bra med seg. Dette er mellom deg og din partner, det er deres forhold dere skal redde/avslutte/jobbe med. Elskeren/elskerinnen bør etter min mening holdes utenfor.

Nemlig.

[Gjest done that]

Jeg skrev en sms. Mannen hadde en kvinnelig kollega som sendte sms'er med hjerter og meldinger a la "gleder meg til å treffe deg igjen". Muligens uskyldig, muligens ikke.

Jeg googlet navnet til mannen hennes og sendte en sms der jeg spurte hvorfor kona hans stadig sendte sms'er der hun ønsket å møte min mann.

Det hadde visst blitt et lite helvete.

Hensikt oppnådd.

Og nei, han er ikke min mann lengre.

[Kosemose]

Det å konfrontere kan jo gi en mening for den som gjør det selv om h*n som blir konfrontert syns at du er rar/dum/teit/what ever. Jeg kan godt skjønne ønsket om å konfrontere noen i en slik situasjon, og hvis det får en til å føle det bedre med seg selv etterpå, så kan det vel være en god ting å gjøre selv om det ikke kommer noe annet utav det?

Og hvis man står i den situasjonen; hvorfor skal man da ta hensyn til hva elskeren/elskerinna hadde tenkt/følt i situasjonen? Det er vel ganske sekundært for den personen som ønsker å konfrontere?

Jeg tror uansett ikke jeg hadde gjort det, men jeg hadde sikkert hatt lyst til å gjøre det.

[Ce'Nedra]

To spørsmål her:

til den som har opplevd at partneren er utro:

ville du ha ringt din ektefelles elsker/-inne dersom du visste nr...?

og til den som er sammen med den utro parten:

Og hvordan ville du reagert dersom den forsmådde ringte deg.?

1. Nei. Ikke hvis jeg allerede hadde fått det bekreftet.

2. Ville ikke vært sammen med noen som var i et forhold, så det får jeg ikke svart på.

[Gjest Gjest]

To spørsmål her:

til den som har opplevd at partneren er utro:

ville du ha ringt din ektefelles elsker/-inne dersom du visste nr...?

og til den som er sammen med den utro parten:

Og hvordan ville du reagert dersom den forsmådde ringte deg.?

Tror de fleste la vær å ringe. Det blir for vondt. Bor de i samme by, så blir det ekstra ille. Det er ikke elskerinnen/elskersom har gjort noe galt(om de er singel) Det er det den som er i et forhold som har gjort.

Det er sikkertlett å legge skylden på elsker/elskerinne å leve i den troen at den utro partneren har blitt lurt.

Om noen ringte meg? Antagelig lagt på røret, jeg skylder ingen noen forklaring og slett ikke fremmede mennesker pr. tlf

[Gjest Gjest]

Nei, men jeg hadde nok sendt en torpedo på henne.

[Nabodama]

Tror de fleste la vær å ringe. Det blir for vondt. Bor de i samme by, så blir det ekstra ille. Det er ikke elskerinnen/elskersom har gjort noe galt(om de er singel) Det er det den som er i et forhold som har gjort.

Det er sikkertlett å legge skylden på elsker/elskerinne å leve i den troen at den utro partneren har blitt lurt.

Om noen ringte meg? Antagelig lagt på røret, jeg skylder ingen noen forklaring og slett ikke fremmede mennesker pr. tlf

Elskeren din sin kone er da ikke en hvilken som helst fremmed på telefon, men et menneske som du har vært med på å ødelegge for.

Hvorfor kan du da ikke gi henne en forklaring?

Synes faktisk du skylder henne det, jeg.

Ikke for at elskerinnen har skylda for at mannen er utro, men en har da tross alt vært en aktiv part.

Og hvis en ikke kan ta en samtale med kona, så kanskje en tross alt føler skyld likevel?

Jeg ville ihvertfall følt meg dårlig som person om noe slikt hadde skjedd.

[Gjest Gjest_trist_*]

takker for mange svar.

Det er en trist situasjon dette her, er heller ikke jeg som er involvert men min beste venninne. Aner ikker hva jeg ville gjort i en sånn situasjon.

Men jeg kan ikke skjønne at det bare er den som er utro som har skylden, elskeren/elskerinna, som stadig sender meld og ikke kan vente til mannen er fri må vel ha noe skyld.

Jeg har lært masse i den siste tiden, og selv de mest solide ekteskap kan briste fordi en dame/mann brisker seg for en som er gift. Og er en i dette ekteskapet i litt krise, som kan ha mange årsaker, så er det lett å la seg forføre.

[Gjest hade ringt]

Jeg fant en sms på mannen min sin mobil. (skulle inn og slette en grise sms jeg selv hadde sendt til han..) Han vet jeg er inne og sletter noen sms inimellom for jeg liker ikke at de ligger der..men kan godt sende for å få dem slettet senere.

Spurte mannen min om denne sms fra en dame (sjekket nr og fikk opp en dame) Han sa at den hadde vært feilsendt og han ikke hadde tenkt mere på det.

Jeg ringe dama, og sa jeg hadde funnet en sms og lurte på om den var fra henne. Leste den opp for henne. Hun hadde sendt den til en mann som hadde spurt om å få bli kjent med henne.

Hæ????

Fikk navnet på mannen og joda, det var min mann. Fortalte henne at han var gift og hadde to barn, og hun fortalte det som det var. Hun var selv sjokkert over at han hadde løyet for henne og.

Mannen ble så igjen konfrontert av meg, og ble paff over at jeg hadde hatt guts til å ringe henne. Visst jo og da at fredagens jobbmøte på kvelden var med henne, men sa ikke noe om det...men det møte ble avlyst..

Kanskje var jeg heldig som møtte på en dame som var ærlig og følte seg selv bedratt. Men nå var jeg saklig og sa rett ut at hun var jeg ikke sint på. Hun hadde ikke noe med hvordan han oppførte seg mot meg, men jeg ønsker å vite hva som skjer. For dette handler også om mitt liv. Min rett til å ta et valg ut fra riktig ståsted.

Feilsendt sms til at han aktivt hadde sjekket opp denne dama. Hadde aldri fått greie på det hadde jeg ikke snakket med henne.

Han hadde slettet alle sendte og innkommende sms til/fra henne, men glemt denne ene da.. Og hva sa han : "fy f** alle andre klarer å ha en på si uten å bli oppdaget, mens jeg blir opdaget med en gang. Hva fa** gjør jeg galt!"

Så jeg hadde ring ja!

[Gjest Gjest_Martin_*]

Jeg er mann.

Jeg oppdaga at samboeren hadde et forhold på si. Jeg visste hvem krypdyret var, og ringte han tvert opp og krevde at han møtte meg ansikt til ansikt øyeblikkelig.

Det kunne jeg gjøre fordi han var gift (hadde jo ikke latt seg gjøre ellers). Jeg ville ha alt på bordet med en gang hva dette var, og sette hardt press på krypet om at jeg ville ringe kona hans om jeg følte for det.

Det hadde to hensikter: Å få fram sannheten og hevn.

Sannheten fikk jeg fram og hevn fikk jeg, han fikk store helseplager i etterkant på grunn av redselen for at jeg ville kontakte kona.

[Gjest Gjest]

Mange her som høres veldig kalde ut og sier de aldri hadde kommet til å ringt....men tror nok at dette vil variere fra situasjon til situasjon NÅR DEN OPPSTÅR og ikke når man bare tenker seg til den.

I mitt tilfelle ringte jeg dama og fikk det bekreftet, ganske enkelt fordi han blånektet og jeg ikke trodde han. Ville absolutt gjort det samme igjen og fått visshet, istedenfor å gå rundt i tvil og kanskje til slutt begynne å tro på han..

Hun visste forresten godt at han var i et forhold, men fortsatte å sende sms'er og invitere han på besøk (jobber borte) og gjorde det hun kunne for å forføre han.

Jeg forstår at hun var forelsket og ikke klarte å la være, men vær så snill å slutt å si at elskerinnen er helt uten skyld!

Hun har ikke ansvar for hans ekteskap og konsekvensene av utroskapen hans, men hun vet at det hun gjør er galt når hun legger seg etter en gift mann og er med å holder dette hemmelig for konen hans!

Hun er kanskje singel og kan gjøre hva hun vil, men i mine øyner er hun (og alle andre i samme situsjon) mennesker med LAV MORAL!! Han også, selvsagt.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg er mann.

Jeg oppdaga at samboeren hadde et forhold på si. Jeg visste hvem krypdyret var, og ringte han tvert opp og krevde at han møtte meg ansikt til ansikt øyeblikkelig.

Det kunne jeg gjøre fordi han var gift (hadde jo ikke latt seg gjøre ellers). Jeg ville ha alt på bordet med en gang hva dette var, og sette hardt press på krypet om at jeg ville ringe kona hans om jeg følte for det.

Det hadde to hensikter: Å få fram sannheten og hevn.

Sannheten fikk jeg fram og hevn fikk jeg, han fikk store helseplager i etterkant på grunn av redselen for at jeg ville kontakte kona.

Så primitivt og barnslig.

Greit nok og ta en prat for å få frem sannheten. Det er fair, synes jeg, så lenge det blir gjort på en voksen måte.

Men uansett hvordan du vrir og vender på det så er det ikke dette mennesket som har sveket deg.........nei, du har blitt sveket av det mennesket du trodde mest på. Det mennesket du hadde tillit til og stolte på og elsket. DET mennesket har forvoldt deg dine vonde følelser. Da blir det for dumt å pålegge det hevnaksjon mot en tredjepart.

Jeg rettferdiggjør ikke denne tredjeparts involvering - jeg rettferdiggjør ikke utroskap av en "elsker". Men tross alt......ditt tap handler om din kjære.