Vordende bestemors språkbruk

[Gjest Gjest]

Ja, jeg vet jeg bekymrer meg for tidlig i og med at barnet ikke engang er født ennå, men saken er at jeg bekymrer meg for språkbruken til den vordende bestemoren. Hun tenker aldri før hun snakker og sier hele tiden ting som "Er det helt dum?"eller "Du er helt idiot". Jeg ønsker ikke at den lille skal vokse opp med å høre slike uttrykk og verre hele tiden. Den lærer sikkert slike ord raskt nok om de ikke skal komme fra bestemor. Dette er den bestemora som bor nærmest og som barnet kommer til å få mest kontakt med.

[Gjest Mayamor]

Det er lite du kan gjøre for å oppdra et voksent menneske, desverre. Men kanskje du kan si: nei hxn var ikke en idiot, men du gjorde en dum ting - og indirekte irettesetter bestemor slik? :klø:

[Gjest ts]

Jeg vil bare understreke at dette kommer løpende fra henne, ikke bare hvis noen har gjort noe virkelig dumt. Det kommer i samtaler hvis man ytrer en mening hun ikke er 100% enig i, til om man velger en annen rett enn det hun ville ha gjort hvis man er ute og spiser eller om man tar på seg den vinrøde genseren i stedet for den burgunderrøde.

[Gjest Mayamor]

Da hadde jeg bare sagt; nei jeg er ikke en idiot er du?

[Gjest Mayamor]

Eller som vi sier til barna: "Den som kaller andre dumming er dumming selv..."

[Gjest lucy d-.-b]

Eller som vi sier til barna: "Den som kaller andre dumming er dumming selv..."

Good one!!!

[Gjest Gjest_NinjaTurtle_*]

Jeg vil bare understreke at dette kommer løpende fra henne, ikke bare hvis noen har gjort noe virkelig dumt. Det kommer i samtaler hvis man ytrer en mening hun ikke er 100% enig i, til om man velger en annen rett enn det hun ville ha gjort hvis man er ute og spiser eller om man tar på seg den vinrøde genseren i stedet for den burgunderrøde.

Dette forteller du faren og bestemora. Enkelt og greit. Jeg vet ikke om dette er mammaen din eller svigermor. Men uansett hvem det er må du bli mer flink til å stille opp for deg selv, og ikke frykte konsekvenser. En måte er å drive aktiv tåkelegging. Jeg har trent med andre folk hvor vi har slengt dritt til hverandre, styggere og styggere og styggere, for å lære å omgås problemene. Første øvelse er å gjøre deg selv mindre sårbar for kritikk ved å bruke metoden DEN AKTIVT SPØRRENDE. Eks:

"Den buksa di er for jævlig!"

"Er buksa mi stygg synes du?"

"Ja, den ser ikke ut"

"Er det fargen du synes er stygg"

"Ja, kanskje det er fargen"

"hva synes du om formen? Sitter den bra på meg?"

"Nei, jeg synes ikke den sitter bra heller. Det er et stygt snitt. Du må være helt idiot som velger et slikt snitt"

"Er det over rumpa du synes den er stygg, eller et annet sted?"

"nei, den er bare stygg."

"Det er ikke noe spesielt du kan sette fingeren på eller beskrive nærmere"

"Nei, herregud, det må du da klare selv. Du må jo være et kjøtthue som ikke ser det"

"Det stemmer nok det, at jeg kunne være flinkere til å plukke ut klær" (Hvem bryr seg om det er sant? Merk også at du hopper bukk over fornærmelsene hennes)

"Ja, du er helt forferdelig til å plukke ut klær.. Smaken din er rett og slett for jævlig"

"Er det mer du ikke liker enn buksene? Hva synes du om t-skjorta mi?"

"T-skjorta di er sikkert grei den. Du ser litt feit ut i den."

"Er det T-skjorta som gjør meg feit, eller ser jeg generelt feit ut?"

"Du ser generelt feit ut. Du eser jo ut som en flodhest."

"jeg har nok litt for mange kilo. Jeg kunne tatt av noen"

"Noen? Det er ekkelt å se på hvordan fettet disser på kroppen din. Jeg skjønner ikke hva folk finner attraktivt på den stygge kroppen din."

"Nei, det kan en lure på. Har du noen gode råd for å ta av noen kilo?"

"Det må du finne ut av selv, selv om det kanskje er vanskelig for noen som er så blåst i hue som deg."

"Det hadde ikke vært så dumt om jeg hadde funnet det ut selv. Men kanskje kan du allikevel gi meg noen tips?"

.... (ikkenoe svar) --> du har ikke tapt.

[Gjest Gjest_NinjaTurtle_*]

Da hadde jeg bare sagt; nei jeg er ikke en idiot er du?

Jeg ville heller sagt: Det var kanskje idiotisk av meg. Det er helt utrolig hvor mye idiotisk jeg kan finne på å gjøre. Så slipper du å måtte stole på at du er flinkere og rappere i kjeften en denne helvetes kjerringa.

Ungen din ville jeg spurt søkende om hvordan bestemora oppfører seg. Dersom du får vite eller finner tegn på at bestemora ikke er grei mot barnet ditt, så må du ta et valg, og finne ut om du i det hele tatt vil ha kontakt med bestemora. Men aller først ville jeg ryddet opp i mitt eget forhold til denne dama. Du må stille opp for deg selv. Selv om det kanskje ikke burde vært slik, så er den eneste som kan stille opp for dine interesser, deg selv. Om du har en jævel av svigermor, så hjelper det ikke deg å tenke på at hun ikke skulle vært sånn, eller at du blir en depressiv misantrop. Go girl!!

[Gjest ts]

Takk for tips, jeg setter pris på flere. Det er lærerikt å lese deres tanker om dette.

Selv distanserer jeg meg i stor grad fra henne. Jeg tror ikke at jeg kan forandre henne, men jeg må ikke akseptere at hun behandler andre slik. Så meg behandler hun faktisk stort sett bra, siden jeg ikke tillater at noen snakker slik til meg. Jeg sier rett ut at jeg ikke aksepterer at noen snakker slik til meg og overser henne deretter om det skjer. Problemet er at flere andre ikke setter slike grenser grenser og at hun derfor turer fram slik hele tiden.

Så problemet mitt er ikke at jeg plages så mye av det, men jeg plages av tanken på at hun skal være et forbilde for barnet mitt, for det er jo besteforeldre gjerne. Jeg ønsker imidlertid ikke at barnet mitt skal lære at det er greit å snakke slik til andre eller at det er greit at andre snakker slik til h*n. Den eneste løsningen jeg for øyeblikket ser på dette problemet, er å begrense kontakten. Det er ingen ideell løsning, men jeg ser for tiden ingen annen. Men det kan kanskje dere hjelpe meg med?

[Gjest Raptuza]

Eg ville prøvd å halda litt avstand.

[Serene]

Hjelpe meg, er det mulig? Man kaller ikke folk for idiot og dum! Det høres ut på meg som at hun ikke er helt god omgang for deg eller dere heller, så klart du bør begrense omgangen hennes med barnebarnet. Men dette er noe du ser an, det vil jo ta ihvertfall et år eller to før ungen begynner å lære av hennes adferd, og til da så har du kanskje lært henne å moderere seg i barnets nærvær?

Jeg har svigerforeldre som vi også reduserer barnas omgang med, men det er mer fordi de ikke klarer å snakke med dem uten å skal forkynne om det de tror på, prøver så godt de kan å frelse ungene mine slik at de ikke de skal dø i harmageddon, meg og pappan deres er det jo ikke noe håp for lenger...

Poenget er at slektskap ikke automatisk gir ubegrenset rettighet til omgang med barna, her må vi som er foreldre gjøre det vi synes er mest riktig for barna.

[Gjest Gjest]

Ja, jeg vet jeg bekymrer meg for tidlig i og med at barnet ikke engang er født ennå, men saken er at jeg bekymrer meg for språkbruken til den vordende bestemoren. Hun tenker aldri før hun snakker og sier hele tiden ting som "Er det helt dum?"eller "Du er helt idiot". Jeg ønsker ikke at den lille skal vokse opp med å høre slike uttrykk og verre hele tiden. Den lærer sikkert slike ord raskt nok om de ikke skal komme fra bestemor. Dette er den bestemora som bor nærmest og som barnet kommer til å få mest kontakt med.

Jeg vet ikke om det er din mor eller din manns mor,men har du/samboer tatt skade av hennes ordbbruk? er noen av dere blitt sånn selv?

Noen har et saftig ordbruk,men modererer seg i barns nærvær. Så ta ikke sorgene på forskudd, det er så mye annet å bekymre seg for.

la bestemor få en tjangs...

[Brukernavn]

Eller som vi sier til barna: "Den som kaller andre dumming er dumming selv..."

Eller der jeg bodde en gang i tiden "dom som sier dom ær domme, dom æ domme dom"

Samboeren til ene besteforelderen til barnet mitt kalte barnet mitt for sleiping, fordi barnet mitt mente at siden begge hadde perlet måtte begge rydde opp igjen....stebesteforelderen mente helt tydelig at barnet alene skulle rydde opp....

Da blandet jeg meg inn, og sa høyt og tydelig at jeg var helt og holdent på barnets side..tviler på at hun kommer til å kalle barnet mitt for sleiping igjen...beklager-litt på siden..

[Pastor Knut]

Ja, jeg vet jeg bekymrer meg for tidlig i og med at barnet ikke engang er født ennå, men saken er at jeg bekymrer meg for språkbruken til den vordende bestemoren. Hun tenker aldri før hun snakker og sier hele tiden ting som "Er det helt dum?"eller "Du er helt idiot". Jeg ønsker ikke at den lille skal vokse opp med å høre slike uttrykk og verre hele tiden. Den lærer sikkert slike ord raskt nok om de ikke skal komme fra bestemor. Dette er den bestemora som bor nærmest og som barnet kommer til å få mest kontakt med.

Et svært usympatisk trekk, denne språkbruken du beskriver, ja. Jeg er litt nysgjerrig på om du opplever dette som at bestemoren har lagt seg til en vane eller om du opplever språkbruken som en hersketeknikk.

Uansett er dialog viktig når mønstre skal endres. Noen ganger hjelper det veldig greit med å si ifra at språkbruken oppleves støtende og ubehagelig. Det kan være nok til at det blir en endring til det bedre. Andre ganger hjelper dette ikke. Men et sted må man jo begynne, og så får man ta stegene videre etter som tingene utvikler seg.