Vanskelig valg om gjesteliste i bryllup:(

[Gjest Hegepege]

Ok, for at dere som leser dette skal forstå hele problemet, så forteller jeg alt fra begynnelsen i korte trekk:

For ca 4-5 år siden skjedde det noe i familien som gjorde at min far ikke kunne fordra min stefar og de fleste forstår han. Tingen er den at i alle festlige anledninger kan jeg ikke be min far fordi han ikke takler han andre. Det samme gjelder jo for mitt bryllup, som står for stabelen neste år, og hva skal jeg gjøre????

Ringte pappa i går og vi snakket om det, og han sa han ikke kunne komme dersom min stefar skulle komme, for da kom han til å gjøre noe forferdelig med han. Tingen er det at jeg gjerne vil ha min stefar her, fordi jeg føler han har vært mer pappa for meg enn det pappa egentlig har, han har vært min stefar siden jeg var 9 år, vært med på foreldremøter, fotballkamper, håndballkamper osv.. Noe ikke pappa har, men han er jo pappa'n min

Hvahadde dere gjort i dette tilfellet? Sånn her kommer det jo til å være i lang fremtid dersom pappa ikke klarer trynet på min stefar, det gjelder konfirmasjoner til våre barn, bryllup osv..

Da må jeg enten holde vekk min far, eller stefar!

Pappa har heller ikke vært mye med på mine "eventer" og da jeg var liten var penger en lett utvei for han istedet for å finne på noe med meg, noe jeg også tenker på i denne saken..

Setter veldig pris på ALLES synspunkter, hva enn det måtte være, for dette er veldig vanskelig for meg!!!

[ToveM]

I denne saken hadde jeg utvilsomt prioritert stefar, høres ut som han ha vært en mer far for deg enn faren din. Hva føler stefaren din, kan han klare og omgås din far på en normal måte?? Høres egentlig ut som om din far bare er meget sta, som ikke kan klare og omgås en person i set slikt tilfelle selv om han ikke liker personen. Etter mitt syn er det rett og slett barnslig. Han trenger jo slett ikke omgås personen i selskapet eller snakke med ham.

[Gjest smotti]

Søte lille du.. Hvis ikke pappan din klarer å oppføre seg som en voksen og kommer med trusler, synes jeg bare du skal invitere han og din stefar. Som han selv sa, han kommer ikke om din stefar kommer , og slipper du å fundere på om du skal invitere han eller ei..

Synes du skal prioritere den som du føler har gjort jobben som far best

[Amalie_85]

syns det høres eggoistisk ut av din pappa å svelge den kamelen for din dag. Kan ikke skjønne hva som er så ille at han ikke bare kan la vær å snakke med han den dagen. Men jeg har dessverre ingen råd. Men håper du kommer frem til en løsning

[Gjest ¤bella¤]

Jeg hadde sagt til pappa at jeg veldig gjerne vil at han skal komme. Men om han ikke klarer å oppføre seg som en voksen, så kan det blir litt vanskelig. Det får være opp til han. Komme og oppføre seg, eller blir hjemme.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ha sagt til faren din at du fryktelig gjerne vil ha ham der og håper at han kommer, men at du også forventer at han oppfører seg om han takker ja til invitasjonen. Det er hans valg. Hendelsen ligger flere år tilbake i tid, og det er på tide at han begynner å tenke på andre enn seg selv.

[Gjest Helen Parr]

Uff, dette er ikke noe hyggelig dilemma.

Jeg er enig med de andre. Jeg ville nok likevel invitert begge to. Det er din far som har problemet med å omgås din stefar, således blir det hans valg dersom han ikke kommer.

Dette ansvaret bør plasseres der det hører hjemme - nemlig på din far. Ved å invitere begge, har du ikke foretatt noe valg, men lagt ansvaret over på din far.

Lykke til. Det er synd å høre at slike stridigheter kan ødelegge en fin dag.

[Gjest Hegepege]

Heihei, og takk for alle svar! Tro det eller ei, men det hjelper å få andres synspunkt når det gjelder denne saken. Siden dere alle er ganske enige, så svarer jeg til alle istedetfor en og en ! Tingen er at min far føler dette er ganske ille for han, den gangen ble min stefar straffet og har sonet sin straff i fengsel og derfor mener jeg på en måte at vi må gi litt slipp på saken! Det er ingen problemer for min stefar og omgår pappa, for de må jo tross alt ikke snakke med hverandre! Men jeg vet at når pappa får nok å drikke så kommer han til å gjøre noe fælt, og jeg vet ikke om jeg vil løpe den risikoen. Er kjedelig å si det, men jeg kunne liksågodt ha leid inn en politimann til å passe på at ting går greit for seg :blaaveis:

Mange i familien synes det er rart at jeg vil ha kontakt med min stefar, men tro det eller ei, det som har vært har ikke betydd noenting for meg, for vi har fortsatt et godt forhold og jeg betrakter han som "mer" far enn jeg gjør med min egen far!

Men synes dere jeg vender min far ryggen om jeg sier at da kan ikke han komme om han ikke oppfører seg, når jeg VET han kommer til å takke nei

[Søs]

Uff, dette var trist Hegepege! Synes de andre har sagt mye klokt, så jeg skal være kort.. Jeg ville invitert begge og sagt til faren din at du ønsker at han skal være der, men at du ikke kommer til å velge vekk stefaren din.

Blod er ikke tykkere enn vann. Jeg håper vireklig at det ordner seg for deg

[Gjest Frk Åberg]

Dette ansvaret bør plasseres der det hører hjemme - nemlig på din far. Ved å invitere begge, har du ikke foretatt noe valg, men lagt ansvaret over på din far.

Men synes dere jeg vender min far ryggen om jeg sier at da kan ikke han komme om han ikke oppfører seg, når jeg VET han kommer til å takke nei

Jeg syns Helen formulerte det godt. Det er ikke du som sier at han ikke kan komme om du inviterer begge. Faren din har selv ansvaret for om han velger å ikke komme.

Jeg har ikke helt det samme problemet som deg, men noe som ligner litt. Jeg har invitert alle parter, og tenkt som så at de selv får bestemme om de er voksne nok til å holde ut en kveld. Jeg er ikke interessert i å ta det valget for dem, ved å la være å invitere noen.

Om man er lur med bordplassering (slik at de verken trenger å se rett på hverandre, eller prate til hverandre), så er det ingen som tvinger dem til å omgås den dagen.

Dette høres kanskje litt rart ut, siden det er voksne mennesker man snakker om, men jeg har avtalt med et familiemedlem at han skal passe på et annet familiemedlem slik at h*n ikke drikker for mye. Drikking og høyt konfliktnivå er en dårlig kombinasjon.

Kanskje faren din bare truer med å ikke komme, slik at han kan presse deg til å la være å invitere din stefar? Nytter det å snakke med faren din igjen, eller når det nærmer seg mer? Fortell at dette er datteren hans som gifter seg, og at han får bare være i stand til å sette til side sine egne følelser denne dagen. Om han til slutt kommer, kan du kanskje alliere deg med noen som kan passe ekstra på at de to ikke begynner å snakke sammen?

Jeg skjønner at dette er ille for deg. Barna, store eller små, blir ofte skadelidende. Jeg tror bare det er viktig å ikke ta på seg mer ansvar enn man skal. Du kan ikke være ansvarlig for deres handlinger.

[Gjest Bond]

Jeg synes spørsmålet for pappaen din er om hva er viktigst - å krangle med stefaren og ødelegge datterens bryllup eller faktisk klare å svelge det for EN dag!

Jeg fatter ikke hvordan dette skulle faktisk være et valg der - det skulle jo være selvfølge at voksne mennesker kan oppføre seg hvis det trengs..

[Gjest Hegepege]

Tusen millioner takk for alt dere skriver her

Jeg lurer faktisk på om jeg skal gjøre som dere sier her, be begge to, og så får pappa bare se hva han gjør, for jeg tror faktisk en far ville klart å omgås en han HATET OVER ALT hvis han virkelig ville være der og visste hvor mye dette betydde for hans datter!!

[Gjest gjest fra innlegg 6]

Heihei, og takk for alle svar! Tro det eller ei, men det hjelper å få andres synspunkt når det gjelder denne saken. Siden dere alle er ganske enige, så svarer jeg til alle istedetfor en og en ! Tingen er at min far føler dette er ganske ille for han, den gangen ble min stefar straffet og har sonet sin straff i fengsel og derfor mener jeg på en måte at vi må gi litt slipp på saken! Det er ingen problemer for min stefar og omgår pappa, for de må jo tross alt ikke snakke med hverandre! Men jeg vet at når pappa får nok å drikke så kommer han til å gjøre noe fælt, og jeg vet ikke om jeg vil løpe den risikoen. Er kjedelig å si det, men jeg kunne liksågodt ha leid inn en politimann til å passe på at ting går greit for seg :blaaveis:

Mange i familien synes det er rart at jeg vil ha kontakt med min stefar, men tro det eller ei, det som har vært har ikke betydd noenting for meg, for vi har fortsatt et godt forhold og jeg betrakter han som "mer" far enn jeg gjør med min egen far!

Men synes dere jeg vender min far ryggen om jeg sier at da kan ikke han komme om han ikke oppfører seg, når jeg VET han kommer til å takke nei

Det er vanskelig å vite helt hva man skal si uten å vite hva det dreier seg om. Hvis stefar skadet far og far har fått varig men av dette, blir det noe annet enn om det dreier seg om noe mindre alvorlig, for å ta et eksempel. Har stefaren din bedt faren din om unnskyldning? Men i de aller fleste tilfeller vil jeg fremdeles stå inne for rådet jeg ga i innlegg 6.

Nei, ikke om du betoner at du virkelig vil ha ham der, men at han setter deg i en urimelig stilling. Det nytter ingen å velge side i dette tilfellet. Faren din er ingen engel, han heller, virker det som.

[Gjest Hegepege]

Heihei, nei han har ikke skadet pappa på noen måte, han har ikke skadet noen, og er det noen som skulle ha hatet min ste-far å skulle det ha vært meg, ingen andre. Utenom å si noe mer om hva som har skjedd, så har han som sagt ikke gjort han noe!

Så jeg vet ikke?

[crien]

Tusen millioner takk for alt dere skriver her

Jeg lurer faktisk på om jeg skal gjøre som dere sier her, be begge to, og så får pappa bare se hva han gjør, for jeg tror faktisk en far ville klart å omgås en han HATET OVER ALT hvis han virkelig ville være der og visste hvor mye dette betydde for hans datter!!

Dette høres veldig smart ut.

Faren din må velge selv om hva som er viktig for han. Viktigs for han.

Håper det ordner seg for deg!

[Gjest Hegepege]

Dette høres veldig smart ut.

Faren din må velge selv om hva som er viktig for han. Viktigs for han.

Håper det ordner seg for deg!

Takk for det

Håper det jeg også...

[Gjest gjest fra innlegg 6 igjen]

Heihei, nei han har ikke skadet pappa på noen måte, han har ikke skadet noen, og er det noen som skulle ha hatet min ste-far å skulle det ha vært meg, ingen andre. Utenom å si noe mer om hva som har skjedd, så har han som sagt ikke gjort han noe!

Så jeg vet ikke?

Har du tilgitt stefaren din, så er saken grei fra mitt standpunkt. Da er det hele faren din sitt problem om han velger å takke nei til invitasjonen.

[Gjest lucy d-.-b]

Jeg er veldig enig i det de andre sier. Inviter begge! Dette burde jo egentlig ikke være ditt problem, de (og spesielt pappaen din) bør svelge en kamel den ene kvelden, for din skyld.

Det er faktisk du og din kjære, og ikke noen andre som skal være i fokus den dagen!

Og hvis du er redd for det med drikking osv, kan det jo være en idé å få noen til å passe på at han ikke får i seg for mye å drikke, evt be ham instendelig om å passe på for din skyld.

Hvis han velger å ikke dukke opp er det synd, men da har du hvertfall invitert ham, og vist hva du ønsker, og at du faktisk bryr deg om begge to.

Lykke til da

[Gjest Gjest_tittin_*]

Alle har skrevet masse klokt.. Men vil fortsatt skrive noe..

Det er faktisk din fars oppgave å være den voksne her, og hvis han er bitter på din stefar for noe, burde han klare å takle det for én dag, når du takler det hver eneste dag..

Forklar din far at dette betyr mye for deg, og be han tenke over fremtiden når barnebarn etc kommer inn i bildet. Be din far tenke over hva som er viktigst for han, og at ved å droppe bryllupet ditt pga sinne, sier han at stefaren din faktisk betyr mer for han følelesmessig enn hans datter gjør.

Samtidig er det faktisk også en mulighet å få alkoholfritt den dagen. Dette kan gjøres uten noe større nummer..

Ønsker deg lykke til! Dette er en situasjon INGEN sønn eller datter fortjener å settes i!

[Gjest Hegepege]

Takk for svar til dere som har skrevet nå :bukke:

Jeg tror nå jeg vet hva jeg skal gjøre, det har kommet masse synspunkt på denne saken, og alle er jo enige, min kjære er også enig i dette, men synes dette er et vanskelig tema å snakke med han om, det er ikke ALT han trenger å vite, da dette hendte 2 år før vi ble sammen, men han vet jo hva og hvorfor..

Jeg er ganske sikker at jeg vil snakke med pappa og si at jeg ber alle uansett, og hvis han ikke kan klare å holde seg den dagen, så trenger han ikke komme, da er det andre jeg kan be som VIL gjøre min dag til den beste i mitt liv :rosasmil:

Som jeg skrev lengre oppe så føler jeg at jeg snur ryggen min til han i dette tilfellet, men det blir så feil å si, for på en måte så er det jo han som snur ryggen sin til meg ved å ikke komme, så;

TUSEN TAKK FOR ALLE SVAR, JEG FØLER NÅ JEG HAR BESTEMT MEG, OG JEG ER ET SKRITT NÆRMERE