Fordeling av faste utgifter

[Gjest kvinne 34 år]

Vi har en felles husholdningskonto, og betaler likt inn på denne hver måned.

Jeg synes dette er urettferdig, fordi mannen min tjener mye bedre enn meg. Han er nesten gjeldfri, mens jeg har stort boliglån og høyt studielån. Jeg ønsker derfor at han skal betale relativt mer, men er usikker på hva som blir rettferdig. Han har også to særkullsbarn, tenåringer, som bor hos oss annenhver uke. Det medfører jo noe høyere matutgifter de ukene det dreier seg om, og endel andre utgifter (felles aktiviteter, kino, turer, ferier), men klær og sportsutstyr og slikt til tenåringene dekkes ikke av husholdningskontoen. Vi har ett fellesbarn og er begge i full jobb.

Vi bruker ca 300 000 i året på faste utgifter (mat, strøm osv), dvs ca 150 000 per person i året, ca 12500 hver i måneden (variererer noe, endel utgifter er store og sjeldne, og da setter vi inn ekstra).

Er det noen som har et forslag til hva som kan være rettferdig fordeling?

[Supramundane]

Vi bruker prosent, og syns det er rettferdig.

Eks.

Min samboer tjener 60% av den totale inntekten, jeg tjener 40%. Vi regner ut alle felles, faste utgifter (det blir dermed definert av oss) og den summen vi kommer frem til betaler han 60% av og jeg betaler 40% av den.

Så i ditt tilfelle ville vi fordelt det slik at han betalte 60% av 300.000 og jeg betalte 40%. Slik sett sitter vi igjen med en prosentvis rettferdig mengde lommepenger som vi dekker private utgifter og forbruk av. Nå har vi inkludert ganske mye felles inn i den "faste utgifter" posten, men privat sparing og eget forbruk er f.eks ikke med.

[asterix]

Hos oss er alt felles, ikke noen slags tanke på dine/mine penger. Veldig enkelt.

[Sol79]

Hvorfor skal mannen din f.eks. betale på ditt studielån?

Og hva er årsaken til at du har høyere boliglån enn han? Pga EK?

Syns det blir litt barnslig å prate om at det er urettferdig.

Vi har ikke felles økonomi og spleiser på fellesting 50/50. Jeg har en god del høyere andel av boliglånet enn samboeren min pga at jeg ikke har egenkapital, men det har han. Helt greit.

Endret 26. mars 2008 av Sol79

[Gjest Fisk73]

Vi bruker prosent, og syns det er rettferdig.

Eks.

Min samboer tjener 60% av den totale inntekten, jeg tjener 40%. Vi regner ut alle felles, faste utgifter (det blir dermed definert av oss) og den summen vi kommer frem til betaler han 60% av og jeg betaler 40% av den.

Så i ditt tilfelle ville vi fordelt det slik at han betalte 60% av 300.000 og jeg betalte 40%. Slik sett sitter vi igjen med en prosentvis rettferdig mengde lommepenger som vi dekker private utgifter og forbruk av. Nå har vi inkludert ganske mye felles inn i den "faste utgifter" posten, men privat sparing og eget forbruk er f.eks ikke med.

Slik gjør også vi det, og har ingen diskusjoner angående økonomi. Er helt enig om at dette er rettferdig, da man begge bidrar til fellesskapet basert på hvilke ressurser man har.

[Gjest Gjest_Kristin_*]

Hos oss deler vi utgiftene 50/50.. har en felles konto der vi setter inn lik sum..denne dekker alle fellesutgifter..

når huset vårt står ferdig vil jeg sitte igjen med mer boliglån fordi mannen min har en gjeldfri leilighet han skal selge..

synes ikke dette er urettferdig, denne metoden funker iallfall godt for oss..

[Supramundane]

Hvorfor skal mannen din f.eks. betale på ditt studielån?

Og hva er årsaken til at du har høyere boliglån enn han? Pga EK?

Syns det blir litt barnslig å prate om at det er urettferdig.

Vi har ikke felles økonomi og spleiser på fellesting 50/50. Jeg har en god del høyere andel av boliglånet enn samboeren min pga at jeg ikke har egenkapital, men det har han. Helt greit.

Ja, jeg glemte å nevne akkurat dette!

Avdrag i lånekassen har vi ikke med på fellesen. Dette er privat gjeld. Når det gjelder huslån så vil det bli delt 50/50, uavhengig av inntekt, siden vi skal eie 50/50. Ingen av oss har noen egenkapital.

Billån vil også være delt, da vi skal ha hver vår bil og i forskjellige prisklasser. Forsikring på bilene, årsavgift og annen forsikring deler vi.

Så folk må jo definere hva man skal betale selv og ikke, men alle ting jeg betaler på som bare kommer meg til gode, syns jeg ikke samboeren skal være med og betale på.

[Gjest HI]

Hvorfor skal mannen din f.eks. betale på ditt studielån?

Og hva er årsaken til at du har høyere boliglån enn han? Pga EK?

Syns det blir litt barnslig å prate om at det er urettferdig.

Vi har ikke felles økonomi og spleiser på fellesting 50/50. Jeg har en god del høyere andel av boliglånet enn samboeren min pga at jeg ikke har egenkapital, men det har han. Helt greit.

Hva betyr "EK"?

Jeg synes ikke at han skal betale mitt studielån.

Jeg har høyt boliglån fordi jeg hadde lite egenkapital, og fordi jeg er alene om lånet, har kjøpt meg inn i mannen min sin bolig. Han har dermed ikke boliglån. Han har ikke andre lån heller.

Utgangspunktet er jo at vi skal ha en løsning som fungerer og hvor vi begge er fornøyde. Slik det er nå, går jeg stadig i minus og har mye stress med det det. Samtidig vil jeg ikke snylte på mannen min, ved å be han øke innbetalingene til huskontoen slik at jeg skal få senket den utgiftsposten.

Det finnes vel ikke noe fasitsvar på hva som er rett, men en liten tusenlapp kan velte månedsbalansen min, samtidig som en tusenlapp ekstra går fort fra husholdningskontoen når det handles inn ekstra mye til stebarna kommer.

[Leo]

Vi har en felles husholdningskonto, og betaler likt inn på denne hver måned.

Han har også to særkullsbarn, tenåringer, som bor hos oss annenhver uke. Det medfører jo noe høyere matutgifter de ukene det dreier seg om, og endel andre utgifter (felles aktiviteter, kino, turer, ferier), men klær og sportsutstyr og slikt til tenåringene dekkes ikke av husholdningskontoen.

Du betaler altså i realiteten halvparten av de utgiftene som hans særkullsbarn genererer? Også aktiviteter som innbefatter disse to barna? Siden dere åpenbart har helt adskilt økonomi, finner jeg dette urimelig og jeg mener at han i sin helhet bør betale det det koster å ha disse to barna boende annenhver uke. Det er selvfølgelig vanskelig å beregne helt eksakt, men det burde ikke være vanskelig å se på forskjeller i f.eks. matinnkjøp i de ukene de er der vs. de ukene dere er alene.

Vi har ett fellesbarn og er begge i full jobb.

Når det gjelder de øvrige felleskostnadene, så mener jeg at han bør bidra etter evne. D.v.s. med en prosentvis andel som tilsvarer den prosentvise andelen hans lønn utgjør av den totale husstandsinntekten. Med tanke på at man faktisk har forsørgerplikt overfor sin ektefelle samt at man må regne med at to tenåringer annenhver uke genererer økt forbruk av f.eks. strøm, finner jeg ikke det urimelig.

Jeg er helt med på at han ikke skal betale ditt studielån, men da skal selvfølgelig ikke du betale for hans barn heller!

(EK betyr forresten egenkapital, men slik jeg forstår det første innlegget ditt er det irrelevant i denne sammenhengen i.o.m. at du har kjøpt deg inn i hans bolig).

[Gjest Gjest]

Det at han tjener mer enn deg synes jeg ikke er noen grunn til at han skal "forsørge" deg ved å betale mer enn halvparten. Man står selv fritt til å velge utdannelse og jobb, og har man da valgt noe som gir dårlig utbetaling, så er det ens egen feil. Da synes jeg ikke man skal sutre og kreve at den som tjener mest skal betale for en.

På den annen side så synes jeg det er urettferdig at du skal betale halvparten av utgiftene i forbindelse med hans særkullsbarn.

Hvis dere bor såpass dyrt at du sitter igjen med lommerusk etter at alt felles er betalt, så blir det feil. Da får han enten betale mer, eller så får dere bo et sted hvor begge har råd til å bo. Den som tjener mest kan ikke påtvinge den andre et forbruk som vedkommende ikke har råd til.

Vi deler alt felles 50/50. Vi har en konto som vi setter samme beløp på hver måned. Så betaler vi alt felles derfra (mat, strøm, felles kinoturer, ferier, osv). Dette beløpet er tilpasset slik at vi begge sitter igjen med nok penger til å kjøpe oss det vi vil ha av klær, sko, andre fornøyelser, osv. Vi bor ikke dyrere enn at vi begge har råd til å betale det det koster.

[Gjest HI]

Takk for svar:)

Vi er jo en familie, så jeg synes forsåvidt det er greit å regne mat-og strømutgifter under ett, vi må jo ha begge deler, selv om vi nok bruker litt ekstra annenhver uke pga stebarna. Jeg ønsker ikke å bruke særkullsbarna hans som et argument for at han skal betale mer enn meg. Jeg synes argumentet må være at han tjener bedre enn meg. Han er dessverre litt påholden (men god på så mange andre områder:). Han driver sitt eget firma og omsetter for millioner, men bl.a. for å unngå tilleggsbidrag til barnas mor tar han ut kun ca 750 000 i året i lønn. Jeg tror ikke dette tilleggsbidraget vil utgjøre så veldig mye, dessuten vil jeg anta at barnas mor kan be om en skjønnsligning av firmaet via NAV, for å fastsette nytt bidrag (?).... Uansett, poenget mitt er at hvis han "med glede" betaler relativt mer enn meg til felleskostnadene, vil det bli en betydelig lettelse for meg og dermed for samlivet og familien også. Jeg bidrar jo med hud og hår for oss alle, mens han bidrar bare med smuler av det han er god for....

[Leo]

Det at han tjener mer enn deg synes jeg ikke er noen grunn til at han skal "forsørge" deg ved å betale mer enn halvparten. Man står selv fritt til å velge utdannelse og jobb, og har man da valgt noe som gir dårlig utbetaling, så er det ens egen feil. Da synes jeg ikke man skal sutre og kreve at den som tjener mest skal betale for en.

Hvis man ikke ønsker forsørgerplikt, så bør man også la være å gifte seg! Det finnes et eget kapittel i Ekteskapsloven som omhandler nettopp dette. Et ekteskap er faktisk ikke bare en sermoni i en kirke. Det er mest av alt en juridisk bindende avtale!

[Leo]

Jeg ønsker ikke å bruke særkullsbarna hans som et argument for at han skal betale mer enn meg.

Det er jo generøst og oppopfrende, men hvis han ikke forstår poenget på noen annen måte, så ville jeg utvilsomt ha gjort det. Det er jo et faktum at det koster ganske mye ekstra å ha to tenåringer i hus selv om det bare er annenhver uke!

[Noli]

Jeg bidrar jo med hud og hår for oss alle, mens han bidrar bare med smuler av det han er god for....

Dette er jeg helt enig i at blir feil, og jeg klarer bare ikke forstå at folk velger slike økonomiske løsninger. Samliv må jo også handle om samhold og samarbeid, og da kan ikke den ene leve livet som fattig mens den andre er rik.

Det som er dumt er at dere ikke snakket om dette før dere giftet dere, eller er det nå i senere tid at han tjener så mye mer enn deg?

[RedFox81]

Syns det blir litt barnslig å prate om at det er urettferdig.

Vi har ikke felles økonomi og spleiser på fellesting 50/50. Jeg har en god del høyere andel av boliglånet enn samboeren min pga at jeg ikke har egenkapital, men det har han. Helt greit.

Synes du det er rettferdig? Jeg og samboer skal kjøpe bolig, jeg har egenkapital og i tillegg litt høyre lønn. Hvis vi deler boligkjøpet 50/50, da sitter jo han igjen med større utgifter pr måned og samtidig har mindre inntekt? Det ville jo selvfølgelig vært helt ypperlig for meg, men jeg synes ikke det er rettferdig. Er ikke det da bedre at jeg eier litt større % av leiligheten, men vi har samme utgifter? :klø:

[Sol79]

Synes du det er rettferdig? Jeg og samboer skal kjøpe bolig, jeg har egenkapital og i tillegg litt høyre lønn. Hvis vi deler boligkjøpet 50/50, da sitter jo han igjen med større utgifter pr måned og samtidig har mindre inntekt? Det ville jo selvfølgelig vært helt ypperlig for meg, men jeg synes ikke det er rettferdig. Er ikke det da bedre at jeg eier litt større % av leiligheten, men vi har samme utgifter? :klø:

Det er helt rettferdig. Om det skulle bli slutt mellom oss en dag, så vil jeg heller at verdien av halve leiligheten skal falle på meg, enn at jeg skulle ha bedre råd til å shoppe så lenge vi bodde der. Det betinger selvfølgelig at man har råd til det, men jeg hadde ikke hatt interesse av en 20/80-fordeling.

[Gjest Gjest_gjest_*]

sambo har ek på 1.5 mill. vi kjøpte hus til 2.5mill. sambo tok opp lån på 1 mill som vi begge står på. vi betaler 50/50 på dette lånet. bidrar 50/50 i oppussing og arbeid i dette huset. mat og faste utgifter deler vi prosentvis etter inntekt. sambo tjener mer inn meg, men jeg bidrar med husarbeid.

for meg hadde det vært utenktelig å kjøpt meg inn så jeg eide halve huset. da hadde jeg sittet med enorm gjeld resten av livet som gjorde at jeg aldri ville ha råd til noe utenom helt elemetære behov.

om vi en dag skiller lag så få sambo sin ek på 1.5 mill. resten av pengen for hussalg blir delt i to.

[Ciara]

TS, hvordan har han reagert når du har tatt opp dette tidligere? Det får være måte på hvor rettferdig man skal være, og her synes jeg rettferdigheten tipper over i å være urettferdig, paradoksalt nok. Det skal ikke være slik at den ene parten har masse til overs hver måned, mens den andre stresser og bekymrer seg for økonomien.

Ta dette opp med han. Foreslå at han betaler litt mer i måneden siden særkullsbarna fører til økte utgifter. Fortell at du bekymrer deg mye for økonomien. Hvis han ikke endrer seg etter dette, så lar du være å betale for noe som helst når særkullsbarna er på besøk.

[Cienna]

Her deler vi alt lik vi...uansett inntekt. Vi er snart gift og skal tilbringe resten av livet sammen...er ikke noe "mitt" og "ditt" lenger.Vi overfører det som skal på regningskonto og sparekontoer...resten fordeles likt på brukskontoene. Vi har helt likt med lommepenger hver mnd. Skal vi tilbringe resten av livet sammen, så mener jeg at en da skal dele alle byrder sammen...det inkluderer det økonomske...Han har 140.000 i studielån...jeg har 40.000...spiller ingen trille. "Vi" har 180.000 kroner i gjeld, sammen.

Kunne aldri falt oss inn at den ene skal ha bedre råd enn den andre.

[Sol79]

Jeg har ikke samboer fordi at jeg skal leve på hans lønn.

Hvorfor skal f.eks. han betale på mitt studielån som hovedsaklig ble brukt på festing og fjas?