Kan noen hjelpe meg?

[Megan]

Ok. En stund siden jeg har vært innom her nå, men tror jeg trenger hjelp, og har virkelig ikke noe annet sted å gå. Aner ikke hvordan jeg skal legge fram dette, og virker vel ikke som noen big deal, men dette har virkelig blitt et problem for meg. Og vær så snill ikke gjør narr av meg, for dette er virkelig helt seriøst og nå orker jeg snart ikke mer.

Saken er den at jeg har visse fysiske "fobier", og en av dem er tinninger. Helt seriøst, så klarer jeg ikke å se på andres tinninger eller å ta på mine egne. Og spesielt ille er det med tydelige blodårer i tinningene. Det knyter seg helt i meg.

De siste nettene, før jeg sovner har jeg hatt helt grusomme "visjoner" av av sakser, barberblad (det knytter seg i meg nå, og jeg har det faktisk heøt jævlig her jeg sitter og bare skriver om det) neglesakser osv som kutter opp tinningene. Helt grusomme bilder, som holder meg våken i timer. Bare jeg lukker øynene

Herregud, tror ikke jeg har skjønt selv hvor ille det er, men sitter her og er fortvilt nå. Aner ikke hva jeg skal gjøre, for det påvirker meg virkelig og jeg vet ikke hvordan jeg får stoppet det. Føles så hjelpeløst å sitte her aleine og grine, men føler meg så desperat.

Er det noen som vet hva jeg kan gjøre? Jeg tror jeg trenger hjelp.

-Megan

[trifolii]

Hvis du virkelig har det så ille som du forteller her, så tror jeg du bør få kvalifisert hjelp. Legen din kan sikkert henvise deg til psykolog (jeg er ingen ekspert på saksgangen altså...)

Det er vondt å slite med slike ting, og ingen skal behøve å jobbe med dette alene.

Kom deg til legen!!

Lykke til!

Klem fra Trifolii

[Nanella]

Ta kontakt med legen din så setter han deg i forbindelse med en psykolog.

Vanskelig for oss ufaglærte å vite hva som kan bunne i en forbi, og vite hvordan du kan få bukt med den.

XSiljeX

[Tigerpia]

Hei Megan

Må si meg enig med de to andre du har fått svar fra. Sånn som du beskriver det høres det ut som du trenger mer hjelp enn brukre på KG kan gi deg... Du sier selv at du er fortvilet og det påvirker deg og at du sitter alene med det...det er nettopp det du ikke skal. Å sitte alene med disse tankene gjør det bare verre. Bestill deg time allerede i dag. Det er virkelig ikke nødvendig å slite mer med dette enn du allerede har gjort!

Sender deg noen varme tanker.

[Megan]

Å, takk for svar! Er så utrolig godt å bare kunne åpne seg litt om slikt. Føler ikke at jeg "orker" prate med slikt til venner for folk blir bare så bekymret. Må si jeg er litt lettet over hva dere skriver- at det ikke bare er noe jeg overdramatiserer.

Tror jeg må fikse meg en time hos psykolog ja. Huff, litt skremmende tanke egentlig. Er det noen som vet hvordan man ordner seg time? Har ikke fastlege her (i Bergen), så kan jeg bare ringe til legesenteret eller?

-Megan

[Gjest Anonymous]

Uff, høres ikke særlig ålreit ut å ha sånne tanker, og jeg råder deg til det samme som de andre.

Jeg har en svak grad av det du nevner jeg også, men hos meg går det på blodårer generelt over kroppen..spesielt på innsiden av armene. Om noen står å tar seg på innsiden av armen lenge eller noe sånt, er det nesten så jeg brekker meg, og gjør alt for å glemme det, men da sitter det "fast" i hodet mitt.

Men det er noe jeg klarer å leve med, og er jo bare en liten brøkdel i forhold til hvordan du har det.

Det går jo alltids an å ringe legesenteret og spørre angående en legetime, eller ringe fastlegeordningen.

Ønsker deg lykke til jeg, og håper du får en time raskt. Bedre at du kan få hjelp for dette enn å måtte sitte alene med sånne forferdelige tanker.

Gir deg en klem jeg!

[Megan]

Det er egentlig bare det siste halve året jeg kan huske at det har vært så ille, og den siste måneden har det blitt så intenst. Er egentlig litt rart hvordan noe slikt kan feste seg så hos meg, uten at jeg egentlig vet hvorfor.

Tenkte jeg skulle prate litt med kjærsten min om det i kveld- fortelle ham om hvor jævlig det er (Han vet at jeg ikke "liker" tinninger). Skulle ønske han var her og kunne hjelpe meg. Bare det å ha ham hos meg og sagt at jeg er normal- føler at det er så rart.

Er virkelig utslitt. Knapt sovet i natt, noe som er lite gunstig med tanke på eksamenslesing...

Høres ut som vi har noe av det samme Angeleyes, på en måte litt betryggende..

*Takk for gode råd*

-Megan