Din verste date

[Gjest regine ii]

Til sistemann som skrev: Hvorfor tror du at hun tar kontakt noe mer enn deg, når du sier hun virka like nervøs som deg da du leverte telefonen hennes? Kan vel tenkes at hun og føler seg passe dum som ble full og gal.... og derfor ikke tar initiativ fordi hun ikke tør.

Min værste date - var også jeg som sto for det dumme Var i de dager jeg drev med nettdating, og hadde avtalt å møte en fyr på bar. Greit det. Problemet var bare at jeg først skulle treffe ei veninne - og vi hadde mye å snakke om, og fri dagen etter..... Endte med at vi delte ikke bare ei, men to flaser vin. Mao: fin i farta da jeg kom til daten..... Fyren var grei nok, men etter en stund kom veninna mi - hun var jo fortsatt i byen og kjeda seg...... Endte med at vi to kom i kontakt med en guttegjeng på tur - og lot daten min seile sin egen sjø..... Jeg hadde vett nok til ikke å bli med på nachspiel - men hørte selvsagt aldri mer fra daten igjen. Kanskje like bra?!?

[Flua]

Må abonnere på denne tråden......

[Gjest Gjest_Mann_*]

Til sistemann som skrev: Hvorfor tror du at hun tar kontakt noe mer enn deg, når du sier hun virka like nervøs som deg da du leverte telefonen hennes? Kan vel tenkes at hun og føler seg passe dum som ble full og gal.... og derfor ikke tar initiativ fordi hun ikke tør.

Min værste date - var også jeg som sto for det dumme Var i de dager jeg drev med nettdating, og hadde avtalt å møte en fyr på bar. Greit det. Problemet var bare at jeg først skulle treffe ei veninne - og vi hadde mye å snakke om, og fri dagen etter..... Endte med at vi delte ikke bare ei, men to flaser vin. Mao: fin i farta da jeg kom til daten..... Fyren var grei nok, men etter en stund kom veninna mi - hun var jo fortsatt i byen og kjeda seg...... Endte med at vi to kom i kontakt med en guttegjeng på tur - og lot daten min seile sin egen sjø..... Jeg hadde vett nok til ikke å bli med på nachspiel - men hørte selvsagt aldri mer fra daten igjen. Kanskje like bra?!?

Jeg tror nok ikke det. Jeg har vel egentlig innfunnet meg med at dette var en misslykka date fra min side, og at hun ikke ønsker å se meg igjen. Tar jeg feil så får det faktisk bare være.

[Pokahonta]

Jeg var på blind date for et par år tilbake. Fikk høre at det var en riktig kjekk gutt.. Blind date er MYE VÆRRE enn nettdate altså!!

Hadde ikke sett bilde av fyren. Så jeg lurte på hvem det var.. Så kom en fyr inn i lokalet, og jeg tenkte: Bare det ikke er han.. Men han var det.

Så jeg var hyggelig og holdt ut i nesten to timer. Når han fikk høre jeg hadde jobbet i helsesektoren, så fikk jeg hele sykehistorien hans. Morsomt.

Jeg begynte å gjespe og unnskylde meg med at jeg var trøtt. Sa hade, og gikk på konsert istedet...

Blind date ambefales ikke, med mindre man har sett bilde først

[Gjest Gjest]

Blind date ambefales ikke, med mindre man har sett bilde først

Med mindre man ikke dømmer folk etter utseendet da, selvsagt.

Sportsdater ville jeg styrt unna. Ser ikke helt det romantiske i å styre rundt i klatrevegger eller i en bowlinghall. Finn ut litt om hva vedkommende er interessert i før man ber vedkommende ut, bør være et minstekrav

[MarianneE]

En jeg var på første date med romjula 1995 var igrunn en OK fyr snters jeg.

Helt til han ville at jeg skulle treffe foreldrene hans, fortalte at han hadde sett litt etter en leilighet ti oss (han bodde 15 mil unna) og at ene kameraten var så glad at han hadde fått seg dame.

Han var hyggelig, men ikke så hyggelig....

[Gjest Gjest]

En kamerat av meg skulle møte en han hadde snakket med på nettet. Da han kom til kaféen de skulle møtes på, så satt jenta der - med begge foreldrene OG lillebroren på slep... Hun fikk ikke lov til å møte fremmede menn alene, nemlig (hun var 18...). Det var visstnok noget trykket stemning rundt bordet, for å si det slik..

[Gjest Mann34]

En kamerat av meg skulle møte en han hadde snakket med på nettet. Da han kom til kaféen de skulle møtes på, så satt jenta der - med begge foreldrene OG lillebroren på slep... Hun fikk ikke lov til å møte fremmede menn alene, nemlig (hun var 18...). Det var visstnok noget trykket stemning rundt bordet, for å si det slik..

Hehe. Når man er atten og skal møtes på en offentlig plass så vil jeg si at det muligens var litt overkill

[Nora Wind]

Min kjære mann vet heller ikke slikt som hva sosialdarwinisme er. Jeg kan forklare det for ham, hvorpå vi kan ha en relativt givende samtale i de baner. like etter glemmer han hele greia, alt jeg har forklart ham + litt random andre ting (*sukk*) og så lever han lykkelig videre som en glimrende gullfisk i alle sine dager.

Det går fint an å ha et givende forhold til en som ikke er på det samme planet rent intellektuellt sett. Han er for eksempel veldig musikalsk begavet, er fantastisk morsom (ofte til og med med vilje) og er den søteste faren og partneren jeg kan tenke meg. I tillegg er han skikkelig handyman, noe som mildt sagt er knallsexy. :rødme:

[Nora Wind]

Så kjedelig du er da..?!

Jeg hadde syns dette var kjempemorsomt, levd meg inni Weekend-warrior leken og skutt i vei:fnise:

Personlig hadde jeg også ment at dette var en katastrofal date. Det er kjekt med kreativitet, men se an publikumet i hvertfall.

[Nora Wind]

Dritmorsom tråd!

FLAU DATE: Fylla har skylda

Møtte en vennine(mer bekjent med god kjemi) en tid tilbake som jeg ikke hadde sett på veldig lenge. Vi hadde en super kveld med mye flørting. så vi avtalte å møtes noen dager senere. Nå har ikke jeg noen vane for å date, så litt nervøs tok jeg meg et par pils med en kompis før vi møttes (har alltid likt denne jenta godt men aldri gjort meg opp en mening om det er bare venn eller potesielt noe mer)). Formen var fin fin og nervøsiteten slapp taket. Etter et par øl til og hyggelig prating bestemte vi oss for å spise litt. Og her under maten sluttet tydeligvis min hjerne å fungere, jeg husker nesten ingen ting etter maten. Aldri tålt de store mengder alkohol, men denne dagen hadde jeg ikke spist noe som helst grunnet mye å gjøre på jobben. Daten varte ut i de små timer (8 timer med drikking) selv om vi begge skulle på jobb dagen etter, og like før stengetid finner jeg meg selv i en meget absurd og rar situasjon(dette husker jeg i bruddstykker) Skjønner ikke for bare skogen hvor denne jenta har dratt. Står der med mobilen hennes i hånda(hvorfor vites ikke) og kommer nær noen knapper, hva har jeg gjort? Jo ringt til søstera mitt på natta, og vært bekymret for om det kunne ha skjedd noe. De fikk jo sikkert sove godt den natten Også på følelsen at jeg har ringt flere nummer (kjenner til det at de på A i boka får et par rare opprigninger innimkellom) men bare en følelse. Dagen etter ringer mobilen hennes og hun er i andre enden og lurer fælt på hvorfor jeg har mobilen hennes. Noe jeg ikke hadde den minste anelse om, og hun kunne også fortelle meg at vi sa hadet når hun dro hjem (eneste fornuftige så sent som det) Det værste med hele greia er at jeg ikke kan huske hva vi har pratet om heller, altså hvor mye eller hvor lite dreit jeg meg ut den kvelden og eventuellt hva jeg har sagt til henne. Ifølge henne husket hun fryktelig lite selv, noe som iogforseg er et godt tegn for meg. Når jeg fikk levert mobilen virka hun like nervøs som meg og tror egentlig vi begge ville bare glemme denne kvelden og putte den i boksen Erfaring i at masse alkohol og date går dårlig sammen. I tillegg kan jeg skrive inn i flauseboka at i lommeboka mi var det altfor mye penger i til at jeg kan ha blitt så full som jeg var. 500kr på full middag og hard drikking har aldri skjedd meg før, for jeg liker å spandere, så tydeligvis har jeg vært en av århundrets dårligste dater, kun tenkt på meg selv (stemmer jo faktisk ikke helt da men), blitt spandert på og plaget halve familien hennes midt på natta, er jo ikke greit at vi hadde en hyggelig kveld(det man da husker av den) når man roter til ting så fryktelig. Samtidig sitter jeg med en litt ekkel følelse at jeg kan ha sendt henne en melding før jeg oppdaget at jeg hadde mobilen (sendingslista mi sletter jeg med jevne mellomrom så fikk ikke sjekket det opp heller) hva det evt. står der tør jeg ikke tenke på engang, men sikkert ikke hyggelig med tanke på hvor "ute" jeg var akkurat da, forlatt og ensom, men egentlig bare full og på vei hjem uten å skjønne det.

Nå skulle jeg gjerne gjort dette godt igjen, men er så flau på mine egne vegne så vet ikke om jeg tør ta kontakt med henne igjen. Ikke minst er muligheten ganske stor for at hun ikke vil ha noe mer med meg å gjøre(hvertfall hvis jeg har sendt en kjip melding). Så jeg må nok bare vente og se, dersom hun vil møtes igjen og tar initiativ til det, skal jeg ihvertfall gjøre det som står i min makt for å gjøre den kvelden til en hyggelig og ikke fullt så alkoholisert en. *står i skammekroken*

Im not a moron, im just an misunderstood fool.

Jeg hadde fortjent litt kjeft faktisk, hvorfor får jeg ikke kjeft når jeg gjør dumme ting? Hadde jeg fått høre hvor dust jeg var kunne jeg ihvertfall forholdt meg til noe. Lykke til folkens, fylleangst som dette er ikke å anbelfale!!!!1

Denne var faktisk veldig søt! Jeg syns du skulle årøve å smse henne at du gremmes og vil prøve å heve inntrykket hun har av deg med en ny første-date. En som begge husker og kan ha glede av. Hvorpå du må love å ikke ringe familien hennes mer.

[IloveNY]

Denne var faktisk veldig søt! Jeg syns du skulle årøve å smse henne at du gremmes og vil prøve å heve inntrykket hun har av deg med en ny første-date. En som begge husker og kan ha glede av. Hvorpå du må love å ikke ringe familien hennes mer.

ENIG!

[Gjest Gjest_Max_*]

Etter en heller dårlig slutt på et langt samboerskap hvor min eks bedro meg, gjorde jeg meg klar til en ny date etter ni måneders sturing. Jo, selvtilliten hadde fått seg en knekk, så jeg tok ikke steget opp på hesten igjen før de veste blåmerkene var borte.

Jeg møtte henne på en fest og hun var riktig så hyggelig. Pen, vittig og sjarmerende. Jeg likte henne godt nok til at ja, hun ville jeg på date med.

Vi gikk på en liten kafe for et glass vin hvor hun i løpet av kvelden innrømmet først at det ikke var meg, men kompisen min hun egentlig ville snakke med den kvelden vi møttes. Han var mye kjekkere enn meg sånn utseendemessig.

Hm.

Men det toppet seg i videre. Hun datet en annen som hun skulle treffe igjen uken etter. Han var også kjekkere enn meg.

Da tittet jeg på skvetten i vinglasset og tenkte at nå er det på tide for meg å gå hjem...

Da hun merket at jeg ble litt stille, ble hun sur på meg. Hun mente det var urettferdig av meg å bli sur fordi hun hadde sagt det hun hadde sagt, det gikk tross alt på date med meg ... denne gangen.

Er det kun meg eller var hun særdeles lite taktfull?

Jeg har nesten litt vanskelig for å tro at dette skjedde meg. Men det gjorde det.

[Gjest Gjest]

Er det kun meg eller var hun særdeles lite taktfull?

Jeg har nesten litt vanskelig for å tro at dette skjedde meg. Men det gjorde det.

Holy shit...det der var jo virkelig daten fra helvete.

[Harlekin]

Til gjest_Max: Nei, det er ikke bare deg. "Ikke taktfull" er vel bare fornavnet på hvordan denne jenta oppførte seg!

Jeg har heldigvis ikke hatt så mange dårlige dater (ok, dater generelt). Rent bortsett fra den daten der jeg ble dumpet ved at typen jeg trodde var min rotet med en annen jente midt foran øynene mine, må den verste være denne: Jeg ble med en type jeg hadde truffet en gang før hjem, men jeg visste ikke så mye om ham. Vi havnet i seng sammen, hvorpå typen plutselig utbrøt: "tarantellen er løs"! Han hadde en tarantell som kjæledyr, og denne var ikke i glassburet sitt lenger .... Takk og pris at jeg ikke var edru, da hadde jeg vel besvimt på flekken ...

Endret 12. juli 2008 av Harlekin

[LittleSunshine]

Uff, den verste 'daten' jeg har vært på var det faktisk jeg selv som klusset til..

Jeg har alltid vært sjenert og stille. Og da får man jo gjerne råd om at det bare er å kaste seg ut i det, å tørre å satse litt. Så da en fyr fra en chatteside spurte om jeg ville beære ham med å være med ut for en kopp kaffe en gang, så mannet jeg meg opp til å si ja.

Det var selvsagt en tabbe.

Da jeg traff ham viste han seg å være både pen, morsom og intelligent. Det ble jo alt for mye på en gang for stakkars lille meg, så jeg fikk helt hetta. Jeg klarte ikke komme på en ting å snakke om, så det var han som måtte føre hele samtalen, mens jeg såvidt klarte pipe ut enstavelses ord som svar på spørsmålene hans, mens jeg hadde blikket stivt festet på skjerfet mitt som jeg pellet på uten stans gjennom hele elendigheten. Uff, jeg var så flau!

Jeg hørte selvsagt aldri noe mer fra den arme mannen.

Hehe, min verste date lignet denne her, jeg er selv veldig sjenert og snakker ikke noe særlig på dater sånn egentlig.

Jeg skulle møte en som jeg møtte på en fest tidligere, først hentet han meg i en liten bil som lignet på en liten Mr bean bil, mens han er lang og ikke passet til bilen i det hele tatt!

Deretter satte vi oss på en kafe, hvor vi skulle begynne snakkingen - MEN så viste det seg jo at han også var sjenert - to sjenerte som skal snakke, fører til ingen snakking. Så vi satte der mens vi ventet på å komme oss videre til kinoen, med nesten ikke noe prat - utenom "været er da ikke så fint idag".

Uffff...

[Leo]

Jeg vet jeg har hatt mange dårlige dater, men den som først faller meg inn er denne:

Dette var en blinddate fra tidlig 90-tall og jeg hadde aldri sett fyren før. Han skulle "hente" meg hjemme. Jeg inviterte ham inn på ett glass vin som seg hør og bør, men etter at han hadde tatt av seg skoene i gangen og lagt føttene på bordet (Som seg ikke hør og bør...) holdt jeg på å dø av stanken og det hele ble avlyst øyeblikkelig! Han virket ganske uforstående til at jeg brått nærmest skjøv ham ut døren under påskudd av at jeg hadde hodepine og han ringte i månedsvis og jeg skulle vel egentlig ha fortalt ham sannheten om de nærmest giftige føttene

[cypress]

Jeg får bidra med min historie da..

Jeg møtte en gang for mange år siden en fyr på byen som jeg fikk god kontakt med. Det viste seg at vi bodde like i nærheten av hverandre, så vi tok nattbussen sammen hjem. Han fulgte meg til døra der det ble litt klinings før han tuslet videre. Vi møttes igjen noen dager senere, og han la ut i det vide og det brede hvor godt han likte meg, og jeg gjorde i grunn det samme, for det VAR faktisk veldig hyggelig. Helt til det ble snakk om tidligere forhold og sånn, og først da forteller han meg at han nok ikke kan invitere meg hjem til seg. For der bor det han påstod var hans eks!! Det hadde visstnok blitt slutt for kort tid siden, men hun hadde "ikke rukket å flytte ut enda", og siden det var så kort tid siden, ville han ikke såre henne ved å ta med en ny dame hjem enda... Hallo! Den gikk jeg faktisk ikke på, og selv om det skulle vært sant, var det fullstendig uaktuelt for meg å fortsette å treffe han. Jeg vil jo helst date en kar som er ordentlig singel!! Dette fortalte jeg han, og sa han fikk heller ringe meg når hun faktisk var flyttet ut, og vi kunne treffes "i offentligheten".

I stedet for å gjøre det, begynte han å ringe meg på telefonen og på døren hos meg HVER gang han var full på vei hjem fra byen, for å deklarere sin kjærlighet... Og han gikk gjerne på byen midt i uka, så at det ringte på døra kl 4 natt til onsdag, var helt normalt.... Dette varte i flere uker. I løpet av denne tiden ringte han meg ikke én eneste gang i edru tilstand. Kun på fylla. Det gav seg ikke før jeg truet med å anmelde han...

[Gjest Gjest_mann_*]

Fortell om din verste date! Hva gikk galt? Hva var det som ble helt feil?

Mine verste dater er de som ikke evner å kjenne sin besøkelsestid. En kvinne med et minimum av sosiale antenner er strengt tatt alt jeg forlanger.

[Gjest Gjest_Max_*]

Da hun merket at jeg ble litt stille, ble hun sur på meg. Hun mente det var urettferdig av meg å bli sur fordi hun hadde sagt det hun hadde sagt, det gikk tross alt på date med meg ... denne gangen.

Hun ringte igjen. Hun ville på ny date...

Bare for ordens skyld; jeg har aldri før fått klage på utseendet. Alle har sine meninger om hva som er pent, men... Jeg har vært fotomodell i en reklamekampanje, men det høres bare så påtatt å fortelle om det...

Merkelig nok interesserer hun meg på tross av alle faresignal ...