Din verste date

[Gjest Gjest]

Merkelig nok interesserer hun meg på tross av alle faresignal ...

Du er nok bare offer for en virkelig utspekulert kvinnelist.

[Gjest TittTitt]

Abonnere!

[Gjest Gjest]

Muligens ikke den verste... men i all fall den mest pinlige tror jeg..

Datet en relativt velstående fyr, og vi var ute på en fin restaurant i hovedstaden.

Problemet var bare at han skar opp all mat på tallerknen sin i småbiter før han deretter spiste en og en bit med gaffelen...

Og når det pågår over 5 retter... ja.. hehe...

Slet med å holde meg alvorlig... mildt sagt

[Gjest Kaya83]

Pinlige dater finnes i massevis.. Men - man har vel ledd mye av dem også..

Min absolutt verste må være fra jeg var rundt 15 år. Dette var når mobiltelefonen virkelig begynte å bli populær blant ungdom og telenor hadde gratis tekstmeldinger.. Jeg hadde vært på besøk hos en kamerat som bodde et par times kjøretur unna.. Vi hadde ikke gjort noe spesielt, bare hengt litt med vennene hans i gata hans og sånn.. Der møtte jeg X.. Snakket knapt med han, men han var veldig utadvendt, morsom og noen år eldre enn meg..

Jeg kom meg hjem, og bare timer etter at jeg var kommet inn døra begynte det å tikke inn meldinger fra han.. Han syntes jeg var så pen og likte meg så godt.. Ung og uerfaren som jeg var så ble jeg selvfølgelig kjempesjarmert.. Fikk masse søte tekstmeldinger fra han, blant annet en hvor det stod: du er en engel i hvitt, og meg blir du aldri kvitt..

Jeg ante ikke hvor bokstavelig han mente det..

Vi tekstet hver dag og snakket sammen på telefonen innimellom også over en periode, før han plutselig fant ut at han skulle komme til hjembyen min.. Men underveis i disse samtalene begynte jeg å ane at han var ganske ustabil.. Han var feks særdeles sjalu og skulle ta livet av seg hvis han ikke fikk meg..Jeg snakket med mamma om dette, og vi ble enige om at jeg skulle bare kutte kontakten med han.. Jeg kunne ikke fortsette kontakten med han bare fordi han truet med å ta selvmord når det gikk så hardt inn på meg at han sa det..

Jeg ringte han for å fortelle han at vi ikke kunne ha mer kontakt, men før jeg fikk sagt et eneste ord, så jubler han løs i telefonen at han hadde bestilt og betalt togbillett og hotell i hjembyen min.. Jeg visste at han egentlig ikke hadde så mye penger, så jeg hadde ikke hjerte til å la han tape disse pengene og gikk med på å møte han..

Jeg angret i det sekund jeg så han (og det var ikke særlig vanskelig).. Han kom ut av toget i beige snekkerbukser med sånn knæsjorange adidas treningsjakke under, potteklipp med skjerf som hårbånd og noen stygge sandaler.. Han var virkelig ikke så kjekk som jeg hadde innbilt meg at han var.. I tillegg var han fullstendig hyperaktiv, danset rundt i gatene og var bare et eneste sirkus hele mannen.. Ikke diskret for 5 øre, ekstremt høylydt og ja.. Jeg husker det som om det var i går.. Ville bare synke bort og håpte at jeg ikke traff noen jeg kjente..

Jeg unnskyldte meg med at jeg måtte hjem og spise middag, men jeg looovte å komme tilbake.. Det var såvidt han lot meg sette meg på bussen hjem, han var helt hysterisk for at jeg ikke skulle komme tilbake.. Herregud så grusomt det var.. Vel hjemme skrudde jeg av mobilen og ba mamma om å si at jeg ikke var hjemme hvis han ringte på hustelefonen.. Jeg skrudde på telefonen igjen sent på kvelden.. Da hadde han klart å legge igjen rundt 50 hysteriske tekstmeldinger, i tillegg til haugevis av mobilsvarmeldinger.. Hvor han hylgråt, tagg meg om å komme tilbake til han, skjelte meg ut, sa at han var på vei ut vinduet på hotellrommet sitt osv osv.. Helt hysterisk var han...

Han lever i dag though, så jeg slapp å få et liv på samvittigheten..

[Gjest Gjest]

Han lever i dag though, så jeg slapp å få et liv på samvittigheten..

Oh my God!

Jammen bra at du kom deg bort i tide. Får håpe for hans egen del at fyren har roa seg. Kan vel trygt kalles "Daten fra helvete".

[Gjest Gjest]

Muligens ikke den verste... men i all fall den mest pinlige tror jeg..

Datet en relativt velstående fyr, og vi var ute på en fin restaurant i hovedstaden.

Problemet var bare at han skar opp all mat på tallerknen sin i småbiter før han deretter spiste en og en bit med gaffelen...

Og når det pågår over 5 retter... ja.. hehe...

Slet med å holde meg alvorlig... mildt sagt

han er jo bare amerikaner. De gjør sånn.

[Gjest lella]

Come on! Noen må ha noen flere!? :D

[Gjest Gjest]

Har ikke hatt så mange dater når jeg tenker meg om, og de jeg har hatt har vært veldig bra. Men jeg har en rar opplevelse som kanskje faller innenfor kategorien her?

Var rundt 20-årene (19-20), tror det var mens jeg tok ex.phil. En guttegjeng i vennekretsen hadde leid et klubblokale for å ha en ordentelig fest. I kafeteriaen på campus møter jeg en bekjent (av en bekjent, en slik type som jeg vet er kompis med noen av kompisene, en type som jeg har møtt på tilfeldige fester før, en slik på "hei-med-kort-samtale"-bekjent) som spør om det skal være fest i det og det klubblokalet. Ja, jeg sier at den spesifikke guttegjengen har leid den. Han spør om han kan få komme, hvor jeg svarer det kan han sikkert, for jeg hadde inntrykk av at det var en åpen fest, men det var jo best at han spurte en av disse gutta.

På kvelden er det storfest og kjemstemning. På vei til en eller annen plass går jeg forbi inngangsdøra. X kommer inn, kikker seg rundt, smiler bredt og spør "Er det flere enn oss to her?" Jeg ler, går videre og sier "Ja, er det ikke dumt med alle disse folkene?". Når jeg går tilbake, så står han der enda og spør hva meg vi skal gjøre nå. Jeg stopper og blir litt perpleks og sier at han kan jo bare se seg rundt, for det var sikkert mange han kjente som var der. Jeg setter meg i en sofa for å prate med noen, og i det jeg setter meg skikkelig ned kjenner jeg en arm rundt skulderen. Jeg snur meg og ser han smiler mot meg. Hva gjør du? spør jeg. Jo, han skal jo ta vare på daten sin... Jeg måtte si at han hadde nok misforstått noe alvorlig med praten på campusen, for det her var ingen date. Men han ga seg ikke. Selv etter en ny alvorsprat med så klar tale så det går an, hang han på meg som en skygge og utide kom med utsagn som: Kan jeg ikke få kysse deg? Kan jeg ikke få slikke deg på halsen?

Jeg og venninenne mine bestemte oss for å dra fra festen og ut på byen, og på et sted som vi ALDRI brukte å dra til. Vi ga beskjed til noen av gutta som vi ville ha med, at de skulle møte oss der og der og at de skulle holde det hemmelig, slik at X ikke fikk nyss om det. Vi drar og letta kommer vi frem. Men etter 15 kommer gjett hvem, inn døra. Joda, da hadde noen av gutta fortalt til X hvor vi skulle dra. Ble full krangel mellom jentene og gutta. De syntes jo synd i han, for han var jo så skjønn så forelska han var i meg. Og dessuten så var han en pen og kjempegrei kompis, så de kunne ikke skjønne hvorfor jeg og alle de andre jentene på mine vegne ikke syntes det hele var en søt gest... Akkurat som om pene mennesker ikke kan være creepy eller psyko...

Det ble ikke på noen av de fyrene der, nei.

[Jojo]

Har hittil hatt to dårlige dater. Den ene med en "trømsø-gutt". Han snakket om seg selv hele kvelden. Og ja, kvelden var lang. Møtte ham først på byen, og så møttes vi igjen ettet etter en uke. Han snakket om hvor godt han har det, hvor fint han bor, at alle kameratene hans misunder leiligheten hans. At datteren sin (på 6 år) har en velstående familile. Og kan arve milliarder av kroner, for hun er enebarn. Bla bla bla. At det går an!!

Nummer to ville sørge for at jeg ble full, etter tre glass vin, kjøpte han til oss, to drinker hver.. Det var ikke noe særlig, da jeg misliker å drikke så mye på første date, eller av og til i det hele tatt.

[Jojo]

Min første nettdate - som fant sted for 10-15 år siden - ble nok litt pinlig for begge. Jeg foreslo at vi skulle se Clerks siden den virket så kul. Daten var enig, og vi ble enige om å ta en øl først, se filmen, og så evt. ta en øl til etterpå.

Vi møttes, og fyren var temmelig pen og ville se Clerks. Strålende! Vi snakket litt før filmen, og det var i og for seg veldig hyggelig, selv om det ikke var noen umiddelbar kjemi der.

Så dro vi videre til kinoen, kjøpte popcorn og så Clerks. Jeg lo og lo. Jeg lo faktisk så mye at tårene rant store deler av filmen. Daten sa "hehe" innimellom mens jeg holdt på å tisse på meg. Da filmen var ferdig, sa fyren: "Ja, dette var jo en interessant film." Og så unnskyldte han seg med en annen avtale og stakk. Takk og pris.

Vi passet nok ikke sammen i det hele tatt, men jeg vet ikke om mine latteranfall i løpet av Clerks var mest pinlig for ham eller meg. Han lo jo knapt i det hele tatt i løpet av filmen.

To uker senere hadde jeg min andre nettdate. Den daten varte i over 12 timer, og nå har vi snart vært gift i like mange år.

Dette var da et av de morsommeste og meste rørende inlneggene jeg noen gang har lest.

Jeg lo nesten i hjel da jeg leste om hvor forskjellig dere syntes om filmen. Har ikke sett den, men den må være morsom siden du lo så mye, og daten var temmelig rar, mener jeg. "hehe"? og så stikke av?Ærlig talt!

Og jeg må si jeg stoppet opp og sa ÅÅÅ!! da jeg leste om din date nr (mannen din)! Thats what I call love, girl!!

[Rioja]

Jeg skulle på date med en meget pen gutt jeg hadde truffet på en privatfest. Gutten hentet meg, og vi dro til en bedre resturant for å spise middag. Under middagen var jeg på toalettet og da jeg kom tilbake hadde han puttet kniv og gaffel opp i nesa og lekte valross!!! Han hadde vel drukket 2 glass vin, og var langt fra full. Han lo så hysterisk av seg selv at han grein...

Så plutselig forsvinner han inn under bordet og biter meg i leggen! Dukker så opp igjen og sier at det beste han vet er å bite pene damer i foten!?!?!?

Når han senere ber om å få betale kommer serveringsjenta med regningen og spør om han har kort, hvorpå han svarer "nei, jeg har lang" etterfulgt av hysterisk latter...

Jeg syntes det hele var fryktelig pinlig, men ler av det nå i ettertid!

[Gjest missLady]

Jeg skulle på date med en meget pen gutt jeg hadde truffet på en privatfest. Gutten hentet meg, og vi dro til en bedre resturant for å spise middag. Under middagen var jeg på toalettet og da jeg kom tilbake hadde han puttet kniv og gaffel opp i nesa og lekte valross!!! Han hadde vel drukket 2 glass vin, og var langt fra full. Han lo så hysterisk av seg selv at han grein...

Så plutselig forsvinner han inn under bordet og biter meg i leggen! Dukker så opp igjen og sier at det beste han vet er å bite pene damer i foten!?!?!?

Når han senere ber om å få betale kommer serveringsjenta med regningen og spør om han har kort, hvorpå han svarer "nei, jeg har lang" etterfulgt av hysterisk latter...

Jeg syntes det hele var fryktelig pinlig, men ler av det nå i ettertid!

Hahahahaha

[Licota]

Min verste date var vel nå i vinter.

Hadde en kar på msn, som jeg hadde pratet relativt lite med. Det var stille den kvelden, midt i uka, og jeg kjedet meg. Så spør han etterhvert om vi skal gå på kino, og jeg tenker jo hvorfor ikke? Han bestiller billetter til Rambo-filmen, som jeg bare hadde hørt om men aldri satt meg inn i hva handlet om. Ikke før etter han hadde kjøpt billettene.

Vi møtes på Oslo S, tar en kaffekopp før filmen begynner. Så langt, alt bra. Han virker som en gentleman, men jeg må si jeg stusser litt da han spør om jeg kan betale kaffen (ja, er litt gammeldags og forventer at man spanderer når man inviterer ei jente ut). Men jeg betaler.

Når vi går inn i kinosalen, kommer det for dagen at han har kjøpt billetter til setene helt øverst innerst og bakerst. Da kjenner jeg at jeg begynner å kaldsvette littegrann. Underveis i filmen (som jeg faktisk syns var interessant) klår han, tafser, fingrene hans er overalt og jeg har sikkel nedi utringingen...

Takker elegant for meg etter filmen, men dagen etter vil han møte meg mens jeg er på handletur på Oslo S. Jeg ville si nei, men siden han allerede var i byen så kunne jeg jo ikke snike meg unna, tenkte jeg. På Oslo S ville han leie hånda og allting.

Jeg har ikke sett han siden, og takk og lov for det, da han for noen uker siden presterte å spørre en venninne av, på et nettsted, meg om hun var på "størrelse med Licota." Å herregud...

[Gregers]

Rioja:

Når han senere ber om å få betale kommer serveringsjenta med regningen og spør om han har kort, hvorpå han svarer "nei, jeg har lang" etterfulgt av hysterisk latter...

-----------------------------------------------------------------------------------------------Hahaha, den var jo slettes ikke så verst da, selv om resten av kvelden hørtes ut som et mareritt.

[tiedemannsteddy]

Dette er kanskje ikke den verste daten, men i alle fall den flaueste jeg noen gang har hatt. Var vel en 22 år, hadde holdt på med den samme jenten i noen uker. Så kom en fredagskveld å jeg skulle hente henne klokken 20.00 hjemme hos henne fordi vi skulle på kino.

Jeg kjørte til henne ca 19.30, tenkte jeg skulle ha litt god tid, sendte så en tekstmelding å fortalte at jeg sto i busslommen nedenfor huset hennes. Fikk inget svar, forsøkte å ringe, fikk heller ikke svar. Så da tenkte jeg at jeg kunne likegodt så ringe på døren, da jeg antok at det verste som kunne skje var å møte en av foreldrene.

Jeg tuslet opp å ringte på døren, samtidig som jeg stusset over alle bilene i oppkjørselen, der kommer hennes mor å åpner. Ett smilende stykke kvinne i 40 årene, like bred som kort, men med ett veldig utadvendt "hei". "Så det er du som er vennen til XXXX, ja, kom inn, kom inn". Joda, tenkte jeg, gikk rett innenfor døren, stilte meg pal opp og ned, spurte etter XXXX. Joda, svarte moren, hun er oppe, kom opp, du må hilse på resten av familien... Der kom heldigvis XXXX løpende ned trappen, å forsøkte å avbryte sin mor, men hun insisterte på at jeg måtte møte resten av familien og ta en kopp kaffe. Man forsøker jo å være hyggelig så jeg takket ja.

I Det jeg trår inn i stuen sitter ikke mindre enn 3 par onkler og tanter, en bestmor, og to bestefedre, 5 - 6 kusiner, hennes tre søsken og pappa, som feiret faren sin 43 årsdag. Herregud tenkte jeg, vi hadde vært på 4 dater....

Likevel satte jeg meg ned i sofaen, bkelmet mellom en bestefar som luktet old spice, cognac og tiedemanns, og en bestemor med aggresive strikkepinner og ganske mye sideflesk som skvulpet som bøljene blå.

Uansett, kaffen og kakene kom på bordet, og jeg forsynte meg (ikke grovt). Så viste det seg at XXXX hadde en meget morsom onkel, han fortalte de sykeste historiene, jeg forsøkte å le høflig selv om jeg ville brøle ut latterhyr.

Plutselig fortalte han en historie som var så sinnsykt grov og morsom at jeg ikke kunne holde meg, jeg begynte å le skikkelig høyt, før jeg ukontrollert slapp en fjert, så høy at man skulle tro det var torden. Det ble knyst stille! Jeg lurer på om det var duken på bordet eller jeg som var mest rødt i ansiktet, før heldigvis onkelen kom med en artig kommentar som fikk alle til å le...

[Gjest Gjest]

Kom på en pinlig date jeg hadde da jeg leste om "cerebral parese-daten".

Ble kjent med en fyr via nettet, som såg veldig kjekk ut på foto,hvertfall. Han sa ikke at dette bildet var veldig gammelt! Men han fortalte da at han hadde fått en sykdom, som han igrunnen taklet bra- gikk lange turer og ut med kompiser osv. Jeg fikk inntrykk av at han var omtrent rehabilitert, slik skreiv han iallefall.

Vi skulle møtes midt på formiddagen, til lunsj klokka tolv.

- Og hva skuer mitt øye? Jo, en fyr som har hvertfall hadde drukket to pils mens han ventet, om ikke mer.

Og sykdommen hans var ikke ubetydelig, for å si det slik. En likbleik, sliten fyr som ikke hadde kontroll på hverken armer eller bein - og i tillegg pussa.

Vi hadde avtalt å spise lunsj sammen, herregud som jeg angret. Maten hans lå mer på golvet, og jeg var livredd hver gang han skulle prøve å løfte pilsglasset.

Kanskje lurt å bli litt mer kjent før man møtes - og ha lave forventninger?

Off, det hørtes jo bare trist ut. Tenk hvor vanskelig det må være å ha vært ung, frisk og kjekk, for så å miste alt til en så ødeleggende sykdom... Fra det du skriver virker det som om han ikke riktig har innsett at han er syk og fortsatt prøver å klamre seg fast til sitt gamle seg. Man har jo fortsatt et behov for nærhet selvom man er blitt syk... Uheldig date for deg altså, men fortsatt ingenting å le av

[Gjest Min feil]

Uff, har også vært på en forferdelig date, men det var bare min skyld for det meste!

Dette var rett før jul:

Hadde fått veldig bra kjemi med en på nett i tre mnd, men han bor noen timer unna meg. Derfor drar jeg til en venninne på fredag som bor i samme by, og skal møte han på søndag. Men samme kvelden som jeg ankommer venninnen min, ringer de fra jobben og gjør meg arbeidsledig (grunnet finanskrise og nedskjæringer). Jeg er helt utafor og vet at daten min er skikkelig ambisiøs og ordentlig og kommer til å spørre meg mye om fremtid osv, så jeg begynner å grue meg for å ikke være bra nok!

Så kommer dagen da vi skal møtes. Jeg er et nervevrak og klarer nesten ikke å sminke meg engang. Ringer han og stotrer frem at jeg blir 15 min forsinket. Tok med to venninner i tilfellet han ikke var bra, men de holdt god avstand og forsvant med en gang vi sa hei og begynte å prate. Vi gikk på en koselig restaurant og alt la opp for at dette skulle bli en kjempekveld. Vi har en god tone og alt er perfekt, men så begynner han å prate om jobb og spør meg mange spørsmål og jeg blir helt satt ut. Føler meg så dårlig, at jeg bestemmer meg for at han sikkert synes jeg ikke er verdt noen ting og vil få han til å mislike meg. Da sier jeg feil ting med vilje, litt diskre, gjennom hele daten.

Et eksempel var at han begynte å prate om oss to i fremtiden, og jeg fikk panikk, da jeg hadde fått for meg at han kom til å dumpe meg uansett etterhvert, så jeg sa ting som: Jeg kommer sikkert til å være utro, du minner meg så utrolig som pappa som ung osv. (Alt jeg sa var jo b are løgn til og med)

Så dumpet meg da, og jeg ble hjerteknust. Han ble ble også det, siden han fortalte at han virkelig likte meg og hadde håpet at vi faktisk kunne fått en framtid sammen, og at han følte seg dårlig i hele kroppen da han dumpet meg på melding osv.

Heldigvis har jeg nå forklart situasjonen og hvorfor jeg sa som jeg gjorde, og jeg har skjønt at jeg er ikke dårligere enn jeg gjør meg til. Vi prater masse på tlf og skal møtes igjen snart:)

[AnonymBruker]

Jeg var på date med en som hadde med seg hunden sin, fordi ingen kunne passe den mens han var borte... right.

Hvertfall så endte daten i parken der vi koste oss med litt piknik på en benk.

Det tok ikke lang tid før jeg innså at han kun snakket om seg selv, og kom kun til å snakke om seg selv, hvilket han gjorde.

Attpåtil avbrøt han meg mens jeg snakket for å spørre om bikkja hans koste seg.

Man skulle ikke tro det, men han sendte sms for å si at han koste seg og spørre om vi skulle gjøre det igjen.

NEI