Min første date på snart 11 år

[Gjest -nervøs dater-]

Ble singel for noen måneder siden, og i morgen skal jeg altså ut på date.

Jeg er så nervøs!!

Det er en mann jeg har snakket med på datingside, så jeg vet ikke stort om han. Har bare sett bilde, og her en viss formening om hvordan han er.

Men herregud! Jeg har jo vært "ute av sirkulasjon" i så mange år at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Som småbarnsmamma har tankene og tiden min kretset om barna i de siste årene, så jeg føler meg litt lite oppdatert på verden.

Også vil jeg jo at dette skal være en fin fyr. At han er hyggelig og at vi har god tone. Tenk om han er en tulling?

Hjeeelp

[Gjest Gjest-M-]

Ble singel for noen måneder siden, og i morgen skal jeg altså ut på date.

Jeg er så nervøs!!

Det er en mann jeg har snakket med på datingside, så jeg vet ikke stort om han. Har bare sett bilde, og her en viss formening om hvordan han er.

Men herregud! Jeg har jo vært "ute av sirkulasjon" i så mange år at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Som småbarnsmamma har tankene og tiden min kretset om barna i de siste årene, så jeg føler meg litt lite oppdatert på verden.

Også vil jeg jo at dette skal være en fin fyr. At han er hyggelig og at vi har god tone. Tenk om han er en tulling?

Hjeeelp

Slapp av, ta det som et helt vanlig kaffetreff, eller hva det nå er dere skal. Det første møtet er jo bare for å finne ut om det er noe kjemi der.

Jeg har selv datet en del jeg har truffet gjennom sånne datingsider, og har bare truffet en det ble noe mer med. Man kan ha flaks, og man kan ha skikkelig uflaks.

Og skulle det ikke klaffe med den første man møter, er det ingen grunn til å miste motet. Det er masse fisk i havet...

[(¯`*Fanny*´¯)]

Ja, han kan jo være en tulling, men hvis du ser det fra hans side så kan du også være det.

Så dere stiller jo på samme grunnlag: Ingen vet hvordan eller hvem man møter.

Det er ikke mer forpliktende enn å presentere seg og ta en kaffekopp, det er jo bare å si at du må videre om det ikke passer.