Om og få barn sammen...

[Gjest TS]

Hvis man har problemer i forholdet, vil et barn gjøre ting bedre, eller forverre forholdet???

Noen som har erfaringer?

Sklir man lengre fra hverandre, eller knyttes man mer sammen?

[Småsmurf]

Syns ikke folk skal prøve å få barn hvis forholdet ikke er bra jeg! Om man ikke har det bra sammen, tror jeg ikke det hjelper med ett barn som krever mye i tillegg.

[Brunhilde]

Jeg tror at det å få barn er en så stor utfordring at det bidrar til å forverre et allerede dårlig forhold heller enn å forbedre det.

[Teriyaki]

Har ingen egne erfaringer, men vet at mange som sliter i et forhold får barn selv om fordi at de håper på at forholdet blir bedre.

Som oftest blir det ikke bedre, bare verre. For da har man enda en ting å bruke tiden på, og det gir ikke akkurat kvalitetstid.

Dessuten kan det ofte skape mye frustrasjon hvis det er mor som gjør nesten alt, mens far er av den oppfatning at han bare trenger å kose med babyen, ingenting annet.

Et forhold bør være stabilt og godt før man setter barn til verden, for det å få barn er en stor prøvelse på et forhold.

[Gjest TS]

Jeg snakker om hvis man allerede er gravid...

[minsin]

Jeg snakker om hvis man allerede er gravid...

Jeg tror fortsatt det som de andre har skrevet over. MEN noen er flinke og jobber mye med forholdet å får det til å funke likevel, uavhengig av barn eller ikke.

[Gjest Gjest]

Reparasjonsbabyer er sjelden vellykket for å fikse et dårlig forhold. Jeg mener at det burde være en forutsetning at man har et godt forhold før man velger å få barn.

Det å få barn, er kanskje den største påkjenningen et forhold kan gjennomgå.

Er det sånn at man blir uplanlagt gravid, og er i et dårlig forhold, må man virkelig sette alle kluter til og jobbe for å forbedre forholdet før barnet blir født.

[Gjest *nurket*]

Å få barn for å fikse et forhold fungerer ikke. Det har jeg sett utallige eksempler på at ikke fungerer. Tror faktisk ikke jeg vet om noe par som faktisk har kommet nærmere hverandre pga et barn når de har problemer i forholdet.

Om du allerede er gravid å ønsker å beholde barnet, så for all del behold barnet. Men ikke tro at det redder forholdet deres. Hvis begge er villig til å jobbe for det for å få forholdet til å fungere før barnet er født, så ja det er kanskje en sjanse for at det kan fungere.

[Gjest TS]

"Syns ikke folk skal prøve å få barn hvis forholdet ikke er bra jeg! Om man ikke har det bra sammen, tror jeg ikke det hjelper med ett barn som krever mye i tillegg."

"Et forhold bør være stabilt og godt før man setter barn til verden, for det å få barn er en stor prøvelse på et forhold."

Men det er da litt trist og høre dette... vi prøvde ikke og bli gravide for og gjøre forholdet bedre, men jeg ble gravid uplanlagt, og vi er begge innstilt på og prøve og gjøre alt bedre for at vi skal bli en familie nå. Det er ikke det at vi krangler eller noe, var bare litt usikker paa følelsene mine før jeg ble gravid, og tenkte på og gjøre det slutt... Jeg ser han for meg som mine fremtidige barns far, og er kjempeglad i ham, og han behandler meg som en queen.. men i og med at jeg hadde usikkerhet med om jeg ELSKER ham eller om jeg bare er fryktelig glad i ham/ vet ikke helt forskjellen, og vil bare vaere lykkelig... :/

Kanskje jeg elsker ham enda mer når barnet blir født?

[Småsmurf]

"Syns ikke folk skal prøve å få barn hvis forholdet ikke er bra jeg! Om man ikke har det bra sammen, tror jeg ikke det hjelper med ett barn som krever mye i tillegg."

"Et forhold bør være stabilt og godt før man setter barn til verden, for det å få barn er en stor prøvelse på et forhold."

Men det er da litt trist og høre dette... vi prøvde ikke og bli gravide for og gjøre forholdet bedre, men jeg ble gravid uplanlagt, og vi er begge innstilt på og prøve og gjøre alt bedre for at vi skal bli en familie nå. Det er ikke det at vi krangler eller noe, var bare litt usikker paa følelsene mine før jeg ble gravid, og tenkte på og gjøre det slutt... Jeg ser han for meg som mine fremtidige barns far, og er kjempeglad i ham, og han behandler meg som en queen.. men i og med at jeg hadde usikkerhet med om jeg ELSKER ham eller om jeg bare er fryktelig glad i ham/ vet ikke helt forskjellen, og vil bare vaere lykkelig... :/

Kanskje jeg elsker ham enda mer når barnet blir født?

Mener fortsatt det jeg sa, men jeg trodde du mente at dere skulle få barn for at "alt skulle bli så bra". Så i forhold til den faktiske situasjonen, så blir det jo ganske anderledes. Så jeg mener absolutt ikke at dere ikke burde få barnet deres! Mye blir nok hva man gjør det til selv. Hvis dere er forberedt på hvordan det kan bli og samarbeider om det her, går det nok bra skal du se

Lykke til i hvert fall

[(¯`*Fanny*´¯)]

Det finnes da nok av eksempler rundt omkring på de som har prøvd på det og det pleier sjelden å få et lykkelig utfall om forholdet er dårlig fra før.

Når du allerede er gravid så er det jo bare å prøve og gjøre det beste ut av det, men jeg tror ikke at en baby knytter folk som har et dårlig forhold fra før av tettere sammen.

[Amalie_85]

Har en gutt ved min side som er ett forsøk på ett "reprasjonbarn". Sambo og hans x fikk han for å prøve å få ting bedre. Men det var jo planlagt da! Men det funka veldig dårlig. Men å få ett barn når du alt er gravid må jo være opp til dere å kjenne på om dere vil prøve eller ikke å få ting bedre. Og det kan slå begge veier det!

[Gjest Gjest]

"Syns ikke folk skal prøve å få barn hvis forholdet ikke er bra jeg! Om man ikke har det bra sammen, tror jeg ikke det hjelper med ett barn som krever mye i tillegg."

"Et forhold bør være stabilt og godt før man setter barn til verden, for det å få barn er en stor prøvelse på et forhold."

Men det er da litt trist og høre dette... vi prøvde ikke og bli gravide for og gjøre forholdet bedre, men jeg ble gravid uplanlagt, og vi er begge innstilt på og prøve og gjøre alt bedre for at vi skal bli en familie nå. Det er ikke det at vi krangler eller noe, var bare litt usikker paa følelsene mine før jeg ble gravid, og tenkte på og gjøre det slutt... Jeg ser han for meg som mine fremtidige barns far, og er kjempeglad i ham, og han behandler meg som en queen.. men i og med at jeg hadde usikkerhet med om jeg ELSKER ham eller om jeg bare er fryktelig glad i ham/ vet ikke helt forskjellen, og vil bare vaere lykkelig... :/

Kanskje jeg elsker ham enda mer når barnet blir født?

Om du kommer til å elske han mer når barnet blir født, vil jo bare tiden vise. Erfaringsmessig pleier den nybakte mor å ha mer enn nok med seg selv og alle følelser for barnet når det er født.

Viktig å være bevisst på å være kjærester også, ikke bare foreldre. Hvis du var i tvil om følelsene dine, og tenkte på å gjøre det slutt, så henger ikke historien din helt sammen.

[Brunhilde]

Hvis du syns svarene du har fått her er litt leie, så er det nok fordi du var så sparsom med opplysningene i startinnlegget ditt.

Jeg tror dere må jobbe med forholdet, men verken jeg eller noen andre kan garantere dere noe som helst. Jeg heller nok til den oppfatningen at hvis dere virkelig vil at det skal fungere så er sjansen til stede.

Lykke til.

[tuji]

Jeg kjenner et par som var i samme situasjon, og som virkelig bestemte seg for å jobbe med forholdet. Det har de gjort, og gjør fremdeles, og nå har de vært gift i ti år. Så det går an, men det kommer ikke av seg selv.

[Usikker]

Et barn bør aldri være en "balanse-post". En må ikke bruke et barn som et forsøk-på-å-få-et-bedre-forhold. Et barn fortjener mye, mye mer.

Barnet er det viktigste uansett. Tenk på barnets situasjon.

[aline]

vel, dere har ikke ett dårlig forhold slik jeg ser det, er bare litt usikre?

Jeg har ikke all verdens erfaring, men er ikke det slik mange gjerne opplever når de er i lange forhold der hverdagen blir mer hverdag en spennende? Tror ikke nødvendigvis man alltid elsker hverandre, tror ikke det er like intenst for alle og tror ikke det nødvendigvis er verken rett eller feil å være av dem som ikke alltid vet hele tiden.

Det dere vet, er at dere er to som er veldig glade i hverandre og at dere er gravide og begge ønsker å jobbe med forholdet og prøve å gjøre det beste dere kan med det dere har, det er ett godt utgangspunkt ihvertfall.

Hvordan det kommer til å bli, kan ingen forutsi for dere, men om dere virkelig prøver og tar vare på vennskapet og glad i, uansett, så vil sikkert barnet få to foreldre som elsker DET uansett. Resten får dere se hvordan blir rett og slett?

Det er ingen garantier uansett, mange som elsker hverandre dypt og inderlig, skiller lag på ett tidspunkt. Det er de som er sikre på hva de føler, men der følelser endrer seg med tiden, ingen har noen garanti og ingen kan gjøre noe mer en sitt beste.

Siden dere er bevisste, så vil dere kanskje ha ett pluss i ermet? dere vil jobbe for livet sammen, det tror jeg gir det en vel så god sjanse.

Kanskje jeg elsker ham enda mer når barnet blir født?

Dere vil ihvertfall ha noe sammen som dere begge kommer til å elske, jeg vil tro at det kan være lurt å legge energien ned i dere nå før barnet kommer, prøv å finne den stabile bunnen som er deres forhold nå før fødsel, for jeg tror dere vil få mer en nok med barnet når det kommer.

lykke til uansett, jobb med det og gi det den beste sjansen dere kan, mer kan dere ikke. om det blir som en familie eller ikke, har ingen noen garanti for, kan bare prøve sitt beste.