Sønnen min slår og er slem mot andre barn

[Jens]

Er ganske fortvilet her nå. Min sønn som blir tre nå i mai har blitt så uberegnelig. Hver gang vi er sammen med par som har barn så ender det opp med at han slår, dytter eller klyper dem. Det ender alltid med at barna vi besøker begynner å gråte og forteller at han har vært slem mot dem. Når vi så kommer inn så står han bare å gliser. Han gråter ikke når han blir satt i skammekrok men er kjapp til å si unnskyld. Syns liksom ingen straff hjelper, da det ikke virker som om han føler noe form for anger. Begynner å grue meg til å besøke andre da jeg vet det ender opp med at han skader barna. Er dette normalt, og hva slags straff kan virke? Det skjer ikke mange ganger i løpet av ett besøk, men ihvertfall en gang hver gang.

Har aldri hørt fra de anstatte i barnehagen at dette har vært noe problem der.

Endret 23. mars 2008 av Jens

[Gjest Gjest]

Uff da. Det er ikke alltid like lett å være forelder Men dette er nok sikkert noe dere kan få ordnet opp i siden dere er så klar over hva som skjer og guttens reaksjonsmønstre.

Når han er tre år er han klar over at det å bli slått ikke er godt, og at det å slå ikke er akseptert. Jeg ville helt klart ha klare rettningslinjer å gå etter når dette skjer. Ta han bort fra situasjonen og sette han på et stille sted så han får tenkt over saken samtidig som han får beskjed om hvorfor han må sitte der. Det er ikke nok å lire av seg et unnskyld med det samme det skjer om han ikke føler anger.

Å bli tatt bort fra en situasjon han helst ville være i lenger og bli satt for seg selv vil bli oppfattet som utrolig kjedelig for gutten og han vil forhåpentligvis oppfatte at det lønner seg å oppføre seg pent slik at han får være med på leken.

Sånn får du ikke gjøre! Det er vondt å bli slått! Nå skal du sitte her til jeg kommer og henter deg, og da skal du si unnskyld til "Per". Noe i den duren...

Og så ville jeg snakket med de i barnehagen om at dere har et lite issue med slåing akkurat nå, og at de godt kan være litt obs på om det skjer, og at de tar tak i det når det skjer på samme måte som dere gjør hjemme. Veldig greit å ha en samhandling der så det ikke får en type konsekvens i barnehagen og en helt annen konsekvens hjemme i alle fall..

[Gjest Faerie]

Snakk med ham. Forklar ham på en ordentlig måte hvordan de andre føler seg når han slår. Forsøk å få ham til å tenke over hvordan HAN ville følt det om noen andre slo HAM.

Det er ikke mange månedene siden vi også hadde en 3åring som skrattlo etter å ha slått andre. Heldigvis var det en fase det gikk relativt fort å komme seg gjennom.

[absinthia]

Er ganske fortvilet her nå. Min sønn som blir tre nå i mai har blitt så uberegnelig. Hver gang vi er sammen med par som har barn så ender det opp med at han slår, dytter eller klyper dem. Det ender alltid med at barna vi besøker begynner å gråte og forteller at han har vært slem mot dem. Når vi så kommer inn så står han bare å gliser. Han gråter ikke når han blir satt i skammekrok men er kjapp til å si unnskyld. Syns liksom ingen straff hjelper, da det ikke virker som om han føler noe form for anger. Begynner å grue meg til å besøke andre da jeg vet det ender opp med at han skader barna. Er dette normalt, og hva slags straff kan virke? Det skjer ikke mange ganger i løpet av ett besøk, men ihvertfall en gang hver gang.

Har aldri hørt fra de anstatte i barnehagen at dette har vært noe problem der.

Kanskje det hjelper om du fokuserer på at de andre får vondt og at han må hjelpe til med å trøste dem, samtidig som han sier unnskyld.

Ikke fokuser så mye på ham, når han slår. Fokuser først og mest på den fornærmede part og gi denne oppmerksomhet, gi sønnen din bare oppmerksomhet dersom han hjelper til med trøstingen (noe du selvfølgelig må legge opp til), men selvfølgelig skal du si at det ikke er lov til å slå!

Det hjelper her med trist stemme og store sørgmodige øyne, når du skal få ham til å lære at andre også kan få vondt og at han rett og slett får mindre oppmerksomhet når han er slem enn når han er snill.

Mange barn forstår ikke at andre får like vondt som dem selv.

..ellers så er barn i denne alderen ofte de rammeste til å slå, klipe og plage og denne typen oppførsel kan være noe han gjør for å komme i fokus.

[absinthia]

Man kan forresten ikke forvente at noen som enda ikke er tre år virkelig forstår hva ordet unnskyld virkelig innebærer, ofte er det noe de sier fordi det er tillært som noe man sier når noen har vondt fordi du selv har slått dem, men det er bare ord for dem.

..min nyblivne treåring sier forresten unnskyld til alle som sier "au" eller gråter, selv om han ikke har hatt noe med saken å gjøre

[Gjest Gjest]

Er ganske fortvilet her nå. Min sønn som blir tre nå i mai har blitt så uberegnelig. Hver gang vi er sammen med par som har barn så ender det opp med at han slår, dytter eller klyper dem. Det ender alltid med at barna vi besøker begynner å gråte og forteller at han har vært slem mot dem. Når vi så kommer inn så står han bare å gliser. Han gråter ikke når han blir satt i skammekrok men er kjapp til å si unnskyld. Syns liksom ingen straff hjelper, da det ikke virker som om han føler noe form for anger. Begynner å grue meg til å besøke andre da jeg vet det ender opp med at han skader barna. Er dette normalt, og hva slags straff kan virke? Det skjer ikke mange ganger i løpet av ett besøk, men ihvertfall en gang hver gang.

Har aldri hørt fra de anstatte i barnehagen at dette har vært noe problem der.

Slik adferd hadde min sønn, ( i motsetning til deg så hørte jeg mye fra barnehagen ) han er blitt eldre og jeg får han utredet for adhd.

Ikke for å uroe deg, men ville fulgt med..

[Black Eyed Susan]

Jeg aner ikke hvorfor sønnen din gjør seg upopulær på denne måten. Var det min sønn ville jeg nok forsøkt å finne ut hvorfor dette skjedde når jeg var tilstede og feks ikke i barnehagen. Jeg ville feks sett litt på sjalusimotiv; skjer dette når jeg gir andre barn oppmerksomhet? Barn gjør mange ting for å få oppmerksomhet, om den er negativ spiller ingen rolle...det er bedre enn ingen ting.

[Gjest Gjest-M-]

Jeg er førskolelærer med mange års erfaring med barn. Dette er jo et veldig velkjent fenomen, små barn som er fysiske mot andre. De gjør det ikke for å være slemme eller ondskapsfulle, men for å få en reaksjon. Både fra den de er fysiske mot, og fra voksne.

Ikke bruk masse ord, bare ta han vekk fra situasjonen. Å legge i vei med lange tirader til et barn på 3 år, har lite for seg. Trøst heller "offeret", og vær et godt eksempel for ditt barn.

Jeg misliker veldig sterkt straff og skammekrok. Hva lærer et barn på 3 år av å stå i skammekrok? Ønsker du å påføre barnet ditt skam?

Ros masse ved ønsket atferd, og ikke gjør et kjempenummer av negativ atferd. Barnet vil etter hvert oppføre seg på den måten som gir mest oppmerksomhet.

[Jens]

Tusen takk for svar.

De sitvasjonene hvor han slår er som regel sitvasjoner hvor noen prøver å ta ifra ham en leke han leker med. Han er veldig dårlig til å dele.

Glemte også å si at han noen ganger plutselig i vilter lek slår til meg også, og så bare ler...Han kan bli ganske gira.

Vil også nevne at vi venter barn nummer 2 når som helst. Har termin om 1,5 uke. Kan dette kanskje være en straff mot oss?

[Jens]

Slik adferd hadde min sønn, ( i motsetning til deg så hørte jeg mye fra barnehagen ) han er blitt eldre og jeg får han utredet for adhd.

Ikke for å uroe deg, men ville fulgt med..

Hvordan var han som 3 åring?Andre tegn du allerede så da?

[absinthia]

Gjest M sier forresten det jeg ville si, men på en mye bedre måte.

Honnør til M

[absinthia]

Hvordan var han som 3 åring?Andre tegn du allerede så da?

Hadde det vært adhd hadde han gjort slike ting helt impulsivt og dere hadde garantert hørt noe fra barnehagen! Har også en sønn med adhd, men han slo svært sjeldent andre barn.

[Gjest Gjest]

Hadde det vært adhd hadde han gjort slike ting helt impulsivt og dere hadde garantert hørt noe fra barnehagen! Har også en sønn med adhd, men han slo svært sjeldent andre barn.

Ikke sikkert det, finnes mye ukompetente barnehageansatte...

[absinthia]

Ikke sikkert det, finnes mye ukompetente barnehageansatte...

Nei, men her skjer det når han ikke vil dele og er i aktiv lek.

Man bør ikke begynne å diagnostisere barn som er under 3 år, kun fordi de slår i slike situasjoner og ikke ser ut som om de angrer. I såfall burde 50% av oss hatt en diagnose.

Endret 23. mars 2008 av absinthia

[Gjest Gjest-M-]

Hvordan er språkutviklingen hans? Små barn kan ofte være fysiske før de får et godt nok utviklet språk til å uttrykke seg på andre måter.

Og teorien om at han straffer dere, henger jeg ikke med på. Heller at han ønsker oppmerksomhet fra dere.

Barn som slår foreldrene sine, gjør ofte det for å teste reaksjonene deres. Og for å teste ut hvor grensen deres går. Hvis han gjør dette, vær vennlig bestemt, og gi klar beskjed om at det er uakseptabelt. Du aksepterer ikke at andre mennesker slår deg, så hvorfor akseptere det fra sine egne barn? Da lærer de jo at det er greit.

Kan forresten anbefale litteratur som omhandler emnet. Jesper Juuls "Ditt kompetente barn" og Ann Åbergs "Lysnande pedagogik"

[Gjest Gjest -M-]

Nei, men her skjer det når han ikke vil dele og er i aktiv lek.

Man bør ikke begynne å diagnostisere barn som er under 3 år, kun fordi de slår i slike situasjoner og ikke ser ut som om de angrer. I såfall burde 50% av oss hatt en diagnose.

Helt enig med deg!! Godt sagt. Farlig å sette diagnoser på alt mulig i veldig tidlig alder.

Og selv om Gjest@ har gjort en dårlig erfaring med barnehagepersonale, betyr ikke det at alle er sånn.

[absinthia]

..eller søk på Erik Homburger Eriksons stadieteori om det 2. og 3. stadiet.

[Black Eyed Susan]

Jeg har en nevø som slo. I hans tilfelle dreide seg om at han ble så ivrig at han ikke helt visste hva han skulle gjøre med de sterke følelsene. Han kunne finne på å bli så glad og lykkelig når jeg kom at han rett og slett ga meg en rett på nesa. Dette gikk over etterhvert da han fikk nok reaksjoner på det, og derav lærte en større impulskontroll.

Nå er det farlig å tenke ADHD med en gang et barn har en rabiat oppførsel. Det vil være andre ting som er mer fremtredende ved denne diagnosen.

[Gjest Gjest]

det er mangel på kvalifisert personale;)

skal aldri gi små barn diagnose nei, men ber bare hi være obs på adferd

[Black Eyed Susan]

Enig, det er noe alle foreldre burde lese

Dette var ment som en kommentar til innlegg 17 fra absinthia

Endret 23. mars 2008 av Smirre