forelsket

[Gjest Gjest]

Gudbedre jeg er en vandrende katastrofe hva følelser angår .

Er i et ekteskap på 3. året og sammen har vi en datter på fire år.

Jeg er MØKK LEI mannen min som kun har blitt en kompis eller en jeg deler leilighet med. Alt vi snakker om er datteren vår. Vi har ikke noe sexliv ( pga at jeg ikke orker / vil ) og det har vi ikke hatt på noen mnd.

Vi har en praktfull leilighet , gode jobber begge to og en meget god økonomi.

Familienen på begge sider er veldig sammenspleiset og alt ligger til rette for at vi skal ha det godt.

Men jeg har rett og slett blitt hodestups forelsket i en annen.

Har vært det lenge nå og klarer bare ikke å få han ut av tankene / hodet.

Jeg er så lei meg og fortvilet og klarer ikke annet enn å gråte.

HVA SKAL JEG GJØRE ????????????????

[Gjest Gjest-M-]

Uff, der har jeg også vært, og vet akkurat hvordan du har det. Føler veldig med deg.

Når det er sagt, vil jeg bare si; tenk deg veldig godt om før du går hen og gjør noe dramatisk. Jeg trodde gresset var grønnere på andre siden, men det var det overhodet ikke.

Jeg nekter å gå rundt og angre på de valg jeg har gjort i livet, men noen ganger klarer jeg ikke la være å tenke på hvordan livet mitt kunne vært hvis jeg hadde holdt sammen med faren til barna mine...

Rådet mitt til deg er å jobbe med det du har, og med deg selv. Prøv å tenke på hva som gjorde at du falt for mannen din. Finn på litt hyggelige ting sammen, bare dere to, uten barn. Prøv å finne tilbake til det dere har hatt.

For at det skal lykkes, må du legge godviljen til, se det positive i det du har, og ikke minst la være å dyrke denne forelskelsen din.

Det er nå en gang sånn at man kan forelske seg i andre, selv om man er i et forhold. Det er ikke dermed sagt at man skal gjøre noe mer ut av det.

[Gjest TS]

Tusen takk for svar !

Godt å lese det du skriver og jeg skal prøve å følge rådet ditt selv om det er forferdelig vannskelig akkurat nå.

Leit å høre at du tenker en del på hvordan det kunne ha vært dersom du hadde holdt sammen med faren til barna dine.

Då får jeg prøve å trøste deg å si at det var jo en grunn til at det ble slutt også..

[Gjest Gjest-M-]

Jeg vet det er vanskelig å prøve å være rasjonell i en slik situasjon. Jeg klarte det ikke, og det kom det mye vondt ut av. Og jeg kan selvfølgelig ikke fortelle deg hva du skal gjøre.

Kan hende er det best for deg og samboer at dere går fra hverandre, hvis dere har hatt et dårlig forhold over tid. Mitt hovedpoeng, er at man bør prøve alt før man bryter opp en familie. Ikke kaste alt på båten for en forelskelse. De har en tendens til å gå over.

Og ja, det var flere grunner til at det ble slutt. Min forelskelse i en annen var bare dråpen som fikk begeret til å flyte over. Min eks og jeg er i dag veldig gode venner, så det er greit.

Det er bare i tunge stunder jeg tenker "hva om..." vi hadde holdt i hop....

Håper dere finner ut av dette, og at det løser seg til beste for alle parter. Vet hvor pyton du har det nå.

*Trøsteklem*