Helt knust her nå..

[Gjest Gjest_Tiara_*]

Hei.

Trenger noen synspunkter.

Har vært samboer med kjæresten min i 1 og 1/2 år nå, vi har det egentlig veldig bra sammen. Men jeg har bært på en hemmelighet. Det er egentlig en ganske teit greie det handler om, men det viktige er at jeg har løyet til han. Ang. hvor mange sexpartnere jeg har hatt. Først sa jeg ett ganske lavt antall, selv om det har vært flere. Og så angret jeg på at jeg hadde løyet, så jeg fortalte sannheten. Så ble han sint og dømte meg på en ordentlig kvalm måte. Kalte meg hore, motbydelig osv. Men jeg ville jo ikke miste han. De tingene han sa sa han vel mest i sinne fordi jeg hadde løyet, og var skuffet over at jeg ikke var den han trodde jeg var osv. Så jeg forandret tallet igjen (Ikke spør hvordan jeg har klart å lyve så mye, og få han til å tro på meg.) Men i hvertfall, nå har jeg fortalt sannheten. Og det er 6-7 stykker. Nå aksepterer han det, men er selvsagt utrolig skuffet over at jeg har løyet igjen.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller si, men det virker som han vil fortsette forholdet. Jeg er så flau. Jeg skammer meg og føler meg patetisk. Dessuten skulle jeg ønske jeg faktisk kunne vært den "uskyldige" også. Samtidig som han faktisk har hatt 3 ganger så mange sexpartnere som meg, så det er en lettelse for meg at at han faktisk forstår at jeg har levd litt jeg også. Men nå har alt blitt helt merkelig, kaldt. Og jeg tipper sexlivet blir forandret også. Huff... Så grusomt. Jeg har skuffet han så mye....

[Gjest TS]

Vi er forresten nærmere 30 begge to, hvis noen lurer..

[Gjest Bellatrix]

Du skulle ikke ha løyet, men om han har hatt 3 ganger så mange sexpartnere som deg og likevel kaller deg hore på grunn av ditt antall Høres han ikke ut som en kar det er verdt å spare seg for uansett.

[Gjest Piper]

Og dette er årsaken til at jeg mener at partneren ikke har noe med hva jeg har gjort tidligere, for uansett så vil de aldri bli fornøyd. I alle fall ikke om man har hatt flere enn 1.

Neste gang han spør om noe slikt, kan du spørre hvorfor han ønsker å vite det?

Men hadde jeg gått i tankeboksen når det gjaldt forholdet til han, for jeg hadde aldri akseptert at noen kalte meg for hore. Spiller ingen rolle hvor sinna de blir, men slike ord kaller man ikke noen man liksom er glad i.

[Gjest Fren]

...

Endret 7. oktober 2008 av Fren

[Gjest Gjest]

Dette må være køddetråd ????

[Gjest TS]

Nei, dette er ingen tulle tråd. Jeg er ikke noe troll. Dette er noe som påvirker livet mitt i stor grad nå, og som jeg trenger å snakke med oppegående damer, som de overfor om. Nei, han har ingen rettigheter til å kalle meg sånt. Men fy f*** for en idiot jeg har vært... Jeg forstår at han er skuffa. Jeg føler at jeg må overbevise han om at jeg angrer på fortiden min. Føler at han ikke liker meg like godt lenger fordi jeg har en fortid. Jeg er liksom ikke "drømmedama" lengre...

[Gjest Gjest]

Gjest her som trodde dette var kødd.

Ok, så er det ikke det da men det er nesten synd for du skal IKKE føle deg dårlig pga at du har løyet om dette.

Poenget er at han har ikke noe med ditt tidligere liv.

Det er du som har grunn til å bli skuffet over ha og ikke motsatt.

Du får forklare han at grunnen til at du ikke var ærlig når han spurte var at du ikke føler deg helt komfortable med det faktiske antallet du har vært sammen med og derfor ville legge det bak det.

Han reagerer på en barnslig måte og typisk for en som føler seg litt truet og sikkert blir dårlig bare ved tanken på at du har hatt andre partnere før han.

Det er jo i seg selv ganske normalt å vemmes litt ved tanken på det men å gå til det skrittet å kalle noen for hore er rimelig drøyt og umodent.

La han få fordøye dette litt og stå på jenta mi.

Dersom dette ikke går rette veien så er moralen i dette og aldri snakke om hvor mange partnere man har hatt tidligere og for all del : dersom du har hatt "mange " så ljug så det koster etter !

[Gjest Ulva35]

Jeg vet ikke om jeg klarer å skrive det du vil høre. For min første reaksjon var: Dette må være tull.

Skjønner jo nå at det ikke er tull og at du sliter.

Når det er sagt, så vil jeg bare si: Hvis han ikke kan akseptere din fortid, så tror jeg ikke forholdet har livets rett.

Den eneste feilen jeg kan se at du har gjort her er å juge.

Dere er begge rundt 30 år, og har hatt et liv før dere traff hverandre. I tillegg har han hatt flere sexpartnere enn deg, og alikevel dømmer han deg.

Og du har heller ikke hatt unormalt mange sexpartnere. Heller få vil jeg si.

[Kosemose]

Nei, dette er ingen tulle tråd. Jeg er ikke noe troll. Dette er noe som påvirker livet mitt i stor grad nå, og som jeg trenger å snakke med oppegående damer, som de overfor om. Nei, han har ingen rettigheter til å kalle meg sånt. Men fy f*** for en idiot jeg har vært... Jeg forstår at han er skuffa. Jeg føler at jeg må overbevise han om at jeg angrer på fortiden min. Føler at han ikke liker meg like godt lenger fordi jeg har en fortid. Jeg er liksom ikke "drømmedama" lengre...

Jeg får ikke helt tak i problemet jeg. Er det det at du har løyet for ham to ganger som er problemet? Eller er det det at du i en alder av 30+ har ligget med 6-7 stykker som er problemet? Er du ikke lenger drømmedama hans fordi du har løyet eller fordi du har hatt 6-7 sexpartnere?

Skjønner heller ikke hvorfor du må overbevise ham om at du angrer på fortiden din. Gjør du det? Eller er det noe du skal lyve til ham om?

[(¯`*Fanny*´¯)]

Ja, dette ble litt rotete for meg også.

Hva er det største problemet her ?

Nei, det er ikke bra å lyve om antall partnere på direkte spørsmål, men samtidig så er fortiden din en del av deg og å kalle deg hore er jo helt vannvittig og helt uakseptabelt !

[Nabodama]

Jeg kan skjønne at han blir skuffet over at du lyver, men ikke over at du har hatt 6-7 partnere. Det er faktisk veldig lite i mine, og kanskje de flestes, øyne.

Likevel er det helt bak mål at han kaller deg stygge ting!

Ingenting unnskylder dårlig oppførsel.

Det ville jeg blitt veldig skuffet over om jeg var deg.

[Gjest Piper]

Nei, dette er ingen tulle tråd. Jeg er ikke noe troll. Dette er noe som påvirker livet mitt i stor grad nå, og som jeg trenger å snakke med oppegående damer, som de overfor om. Nei, han har ingen rettigheter til å kalle meg sånt. Men fy f*** for en idiot jeg har vært... Jeg forstår at han er skuffa. Jeg føler at jeg må overbevise han om at jeg angrer på fortiden min. Føler at han ikke liker meg like godt lenger fordi jeg har en fortid. Jeg er liksom ikke "drømmedama" lengre...

Du skla overbevise han om at du angrer på fortiden din, og samtidig skal du bare akseptere at han har hatt mange flere enn deg? Logisk, not!.

Må man overbevise noen om at man angrer på livet man har hatt før, da burde ikke den eprsonen være en viktig del av livet ditt. For din fortid har formet deg til den du er, og hvorfor skal du angre på at du har hatt sex før du møtte han?

At han er skuffet fordi du har løyet for han forstår jeg, men det gir han ikek rett til å være frekk mot deg. Og skal dere ha et likstilt forhold, bør du sette forten ned en gang for alle og si at fortid er fortid og nåtid er nåtid. For ellers må du nok holde på slik resten av livet, for det stopper nok ikke med dette.

Du må rett og slett tenke deg godt om før du forteller han ting, og helst bør du først finne ut hva han kan og ikke kan akseptere fra din fortid. Så holder du deg unna de temaene han ikke kan akseptere, for dette er helt sikkert ikke det eneste. Eller så kan du si til han at han ikke har noe med hva du har gjort før han, og derfor velger du å ikke snakke om fortiden din. Vanskelig liv å leve, men skal dere ha en fremtid er dette noe du bør tenke godt over.

[Gjest Gjest]

En ting er at du løy om antall sexpartnere og det skulle man ikke gjort (han burde kanskje ikke spurt, men det er nå så), men det jeg lurer på er HVORFOR du løy om anall sexpartnere?? Du har jo, i hvertfall i min bok, hatt relativt få sexpartnere sett i forhold til alder. Du har ingen grunn til å være ukomfortabel med ditt antall, men at samboeren din får deg til å føle deg ukomfortabel med deg synes jeg er litt bekymringsverdig. Spesielt når han har helt andre standarder i forhold til seg selv.

For meg er det helt uakseptabelt at en kjæreste kaller parteneren sin for hore. Seksuell fortid er vel egentlig en privatsak, og om han ikke takler å høre om det er det hans problem, og han har ingen rett til å gjøre det til ditt. Selvsagt skal en ikke lyve og alt det der, men du har løyet om ting som har med din private fortid å gjøre, og det til en mann som tydeligvis hadde ønsket at du du var så godt som urørt i en alder av 30. Når samboeren din har et så middelaldersk kvinnesyn som det kan late til at han har må jeg virkelig si jeg ikke synes det er så rart at du dro en hvit løgn.

Jeg kan ikke se at du på noen som helst måte har sviktet han her. Du derimot har blitt sviktet av ham, og dersom noen skulle vært i tenkeboksen på grunn av dette er det deg. Alt dette sier i grunnen mer om ham enn om deg.

[Leo]

Jeg forstår at han er skuffa. Jeg føler at jeg må overbevise han om at jeg angrer på fortiden min. Føler at han ikke liker meg like godt lenger fordi jeg har en fortid. Jeg er liksom ikke "drømmedama" lengre...

Jeg fortstår også at han er skuffet hvis du har løyet gang på gang, men på den annen side er det det livet du har levd som har gjort deg til den du er og, forhåpentligvis, den han elsker. Hva føler forresten du i forhold til at han har hatt minst like mange partere som deg?

Takler han ikke at damer på 30+ har hatt opptil flere seksualpartnere tidligere, så bør han rett og slett se seg om etter noe annet!

[Gjest *Ulla*]

Jeg forstår at han er skuffa og sint for at du har løyet. Men når det er sagt; hvis antallet ditt bare er 6-7 stykker og du er rundt 30, så kan han da ikke kalle deg hore?! Det er jo helt vannvittig spør du meg. Det virker faretruende som usunn sjalusi.

[Gjest TS]

Oi, så mange svar. Takk Jeg ser jo på en måte at det verste jeg har gjort her er å lyve. Og det er nok det han er mest sint for også. Han sa istad (I quote): Du var liksom så uskyldig, søt og vakker. Det var liksom den jenta jeg virkelig falt for. Men nå lyver du, og jeg har fått ett annet syn på deg. Han får meg til å føle meg skikkelig ille! Selv om jeg selv egentlig innerst inne vet at jeg ikke har hatt så mange sexpartnere. Han prøver vel å straffe meg for at jeg har løyet også. Jeg føler meg vel strengt tatt litt ukomfortabel med at han har hatt så mange, men det er kun hvis jeg tenker over det. Det er noe som veldig skjelden plager meg. Sånn her er det da, jeg dro en stygg hvit løgn den første gangen og sa at jeg ikke hadde hatt sex med så mange. (Beklager hvis dette blir litt rotete altså.) Jeg tenkte det samme som mange av dere, dette er min business. Men så, ett halvt år senere fikk jeg alvorlig dårlig samvittighet, da han hadde vært så åpen og ærlig mot meg. Så jeg fortalt sannheten. Mens jeg fortalte sannheten så det ut som han rett og slett nøt det. En slik situasjon; Han sier, jeg vet du har hatt flere sexpartnere enn det du har fortalt. Fortell meg sannheten, jeg lover at jeg ikke skal bli sint osv.. Han ble faktisk tent, og satt og tok på seg selv mens jeg fortalte om sexpartnerne. Han ville faktisk ha detaljer også. Og jeg ante fred og ingen fare, og fortalte. Hvis han likte å høre om det, skadet det ikke tenkte jeg. Dagen etter på bet han omtrent hodet av meg, syntes jeg var ekkel. Da jeg spurte om hvorfor han hadde oppført seg sånn dagen før, visste han bare ikke. Så løy jeg igjen. Og etter det har han vært i tvil. Forståelig nok. Og da kom vi til i går natt, da jeg ikke klarte å holde det inni meg lengre. Så nå har jeg fortalt sannheten, og det føles som han hater meg for at jeg har løyet. Og jeg legger meg langflat. En annen forklaring han også har for at han er forbanna, er; han har bare hatt 3 sexpartnere på 8 år, resten hadde han sex med i en vill ungdomsperiode. Jeg hadde hatt en partner i mange mange år, mistet hele ungdomstiden min pga det. Derfor hadde jeg 5 sexpartnere på en 2 mnders. periode. Altså "mange" på kort tid, mener han. Jøye meg, dette ble langt! Takk for alle svarene!

[Gjest Chili Pepper]

Men jeg har bært på en hemmelighet. Det er egentlig en ganske teit greie det handler om, men det viktige er at jeg har løyet til han. Ang. hvor mange sexpartnere jeg har hatt. Først sa jeg ett ganske lavt antall, selv om det har vært flere. Og så angret jeg på at jeg hadde løyet, så jeg fortalte sannheten. Så ble han sint og dømte meg på en ordentlig kvalm måte. Kalte meg hore, motbydelig osv.

Greit nok at du ikke fortalte sannheten, men man bør velge sine kamper. Jeg personlig synes dette er en bagatell. Dessuten. Han kalte deg "hore" - det har ikke noe med at du løy, det har noe med det du fortalte. Jeg vile blitt uhyre skeptisk om kjæresten min fikk seg til å kalle meg for en motbydelig hore på grunn av noe sånt.

Men jeg ville jo ikke miste han. De tingene han sa sa han vel mest i sinne fordi jeg hadde løyet, og var skuffet over at jeg ikke var den han trodde jeg var osv. Så jeg forandret tallet igjen (Ikke spør hvordan jeg har klart å lyve så mye, og få han til å tro på meg.) Men i hvertfall, nå har jeg fortalt sannheten. Og det er 6-7 stykker. Nå aksepterer han det, men er selvsagt utrolig skuffet over at jeg har løyet igjen.

Nå skal jeg ikke forsvare at du har løyet, men for hans del bør han kanskje se på at reaksjonen hans gjør noe med deg? Hvorfor skulle du lyve om du ikke trodde han ble sint? Å mene at du blir "en annen enn den han trodde" fordi du har hatt sex med et par stykker flere enn du har sagt, det synes jeg faktisk virker ganske umodent. Er han sjalu? Hvordan vil han reagere i andre situasjoner, som virkelig kan være utfordrende for et forhold?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller si, men det virker som han vil fortsette forholdet. Jeg er så flau. Jeg skammer meg og føler meg patetisk. Dessuten skulle jeg ønske jeg faktisk kunne vært den "uskyldige" også. Samtidig som han faktisk har hatt 3 ganger så mange sexpartnere som meg, så det er en lettelse for meg at at han faktisk forstår at jeg har levd litt jeg også. Men nå har alt blitt helt merkelig, kaldt. Og jeg tipper sexlivet blir forandret også. Huff... Så grusomt. Jeg har skuffet han så mye....

Kjære deg, du har ikke gjort noe alvorlig. Jeg ville beklaget at jeg hadde løyet om antallet, men sagt at når det gjelder tidligere sexpartnere så er det slik med den saken, og at jeg ikke på noen måte ville skamme meg over det. At han tydeligvis vurderer å avslutte forholdet setter ham i en maktposisjon som du må være ydmyk for å komme deg ut av - siden du selvfølgelig ikke ønsker at det skal bli slutt. Jeg synes det er en forjævlig urettferdig måte han har taklet dette på, og håper virkelig at du klarer å si imot! Som sagt, ut ifra det du skriver så virker det ikke som om det er løgnen han reagerer på, men antallet - også bruker han løgnen som et skalkeskjul for å være sint.

[Gjest lillebøll]

Hadde han kaldt meg hore hadde jeg blitt kald. Og hvor mange sexpartnere har kun jeg med.

Men slutt å lyve, det er lite sjarmerende. Og fortell han at skal han bli sur så får han bli sur for noe som faktisk teller.

[Gjest Gjest_Hønepøne_*]

Oi, så mange svar. Takk Jeg ser jo på en måte at det verste jeg har gjort her er å lyve. Og det er nok det han er mest sint for også. Han sa istad (I quote): Du var liksom så uskyldig, søt og vakker. Det var liksom den jenta jeg virkelig falt for. Men nå lyver du, og jeg har fått ett annet syn på deg. Han får meg til å føle meg skikkelig ille! Selv om jeg selv egentlig innerst inne vet at jeg ikke har hatt så mange sexpartnere. Han prøver vel å straffe meg for at jeg har løyet også. Jeg føler meg vel strengt tatt litt ukomfortabel med at han har hatt så mange, men det er kun hvis jeg tenker over det. Det er noe som veldig skjelden plager meg. Sånn her er det da, jeg dro en stygg hvit løgn den første gangen og sa at jeg ikke hadde hatt sex med så mange. (Beklager hvis dette blir litt rotete altså.) Jeg tenkte det samme som mange av dere, dette er min business. Men så, ett halvt år senere fikk jeg alvorlig dårlig samvittighet, da han hadde vært så åpen og ærlig mot meg. Så jeg fortalt sannheten. Mens jeg fortalte sannheten så det ut som han rett og slett nøt det. En slik situasjon; Han sier, jeg vet du har hatt flere sexpartnere enn det du har fortalt. Fortell meg sannheten, jeg lover at jeg ikke skal bli sint osv.. Han ble faktisk tent, og satt og tok på seg selv mens jeg fortalte om sexpartnerne. Han ville faktisk ha detaljer også. Og jeg ante fred og ingen fare, og fortalte. Hvis han likte å høre om det, skadet det ikke tenkte jeg. Dagen etter på bet han omtrent hodet av meg, syntes jeg var ekkel. Da jeg spurte om hvorfor han hadde oppført seg sånn dagen før, visste han bare ikke. Så løy jeg igjen. Og etter det har han vært i tvil. Forståelig nok. Og da kom vi til i går natt, da jeg ikke klarte å holde det inni meg lengre. Så nå har jeg fortalt sannheten, og det føles som han hater meg for at jeg har løyet. Og jeg legger meg langflat. En annen forklaring han også har for at han er forbanna, er; han har bare hatt 3 sexpartnere på 8 år, resten hadde han sex med i en vill ungdomsperiode. Jeg hadde hatt en partner i mange mange år, mistet hele ungdomstiden min pga det. Derfor hadde jeg 5 sexpartnere på en 2 mnders. periode. Altså "mange" på kort tid, mener han. Jøye meg, dette ble langt! Takk for alle svarene!

Greit, så har du løyet. Du hadde dine grunner, du har unnskyldt deg og forklart deg, ferdig med det.

Det alvorligste her, er hans reaksjon. Han har grunn til å bli skuffet over å ha blitt løyet for, men han burde i aller høyeste grad vise mer forståelse enn det han ser ut til å ha gjort, og han burde absolutt ikke ha kalt deg hore. Om han virkelig synes dette har forandret synet han hadde på deg (søt og uskyldig), så er det mer hans problem. Om han mener dette er ille nok til at han må gå i tenkeboksen, at han pålegger deg så mye skyld og skam, da vil jeg si at jeg synes han høres en smule sadistisk ut.

En annen ting er måten han reagerte på når han ba deg om detaljer rundt de seksuelle forholdene dine... Det er nesten så jeg tror han skammer seg litt over det, og at det er derfor han dagen etter "omtrent bet hodet av" deg. At det egentlig var han selv han syntes var ekkel som faktisk tente på det du fortalte, men lot det gå utover deg, i mangel på evne til å takle det (skammen) på annen måte. Kanskje angrer han selv på sin "ville" tid før disse 8 årene med bare tre partnere, og derfor projiserer dette til deg? (litt usikker på om jeg bruker projiserer på riktig måte nå, men håper du forstår hva jeg mener).

Jeg synes du skal slutte å unnskylde deg. Du har gjort det, og du har forklart hvorfor, og du har også fortalt sannheten. Maser han mer om det, synes jeg ikke du skal krype mer.

Til slutt vil jeg bare si at jeg forstår deg godt. Jeg er nå samboer med min 8. parner, men jeg skulle ønske han var min 3. (det er kun to av de tidligere jeg ikke angrer på). På samme måte skulle jeg ønske at samboeren min var noe mindre erfaren. Det er håpløse tanker å tenke, og jeg jobber hardt med å akseptere i stedet. Heldigvis er han åpen for å høre på meg og mine tankespinn, men han er så rasjonell og klarer ikke å forstå hvorfor jeg tenker sånn.