Gjest Elina15 Skrevet 6. mai 2003 #1 Skrevet 6. mai 2003 Hva ville dere gjort hvis mannen dere var gift med, kalte dattera de på 11 år en bortskjemt drittunge?
Gjest Elina 15 Skrevet 6. mai 2003 #3 Skrevet 6. mai 2003 Nei han sier ikke dette for å erte, han er stefaren hennes. Selv så har han flere barn som han elsker over alt på jord, som han er god å snill mot. Skulle ønske han kunne være like snill mot dattera mi, men nå gjør det egntlig ikke noe lenger for jeg skal flytte fra han....
Gjest Anonymous Skrevet 6. mai 2003 #4 Skrevet 6. mai 2003 Hva ville dere gjort hvis mannen dere var gift med, kalte dattera de på 11 år en bortskjemt drittunge? Tja, kanskje han har rett, at hun rett og slett er en bortskjemt liten drittunge? Spiller vel egentlig liten rolle nå som du skal gå fra han allikvel. Ellers kunne du jo ha strammet han opp.
Gjest sexysadie Skrevet 6. mai 2003 #5 Skrevet 6. mai 2003 JEG VILLE HA TATT MED MEG BARNET OG KOMMET MEG TIL HELVETE BORT IFRA DENNE FYREN.
Gjest Gjesta Skrevet 6. mai 2003 #6 Skrevet 6. mai 2003 Først og fremst ville jeg nok blitt såra, sånn som antakelig alle mødre ville blitt. Men som en utenforstående vil jeg jo si at det faktisk kan være noe i det han sier, selv om det er sagt på en litt brutal måte... Jeg vet ikke helt hva du vil med dette - men etter ditt andre innlegg forstår jeg at dette er et samliv som snart tar slutt og at du sikkert ikke er veldig begeistret for denne mannen lenger. Men jeg håper bare ikke at det er pga en sånn kommentar at du bryter ut - fordi dette er tydelig noe dere burde snakke sammen om og finne ut av.
Gjest Elina15 Skrevet 6. mai 2003 #7 Skrevet 6. mai 2003 Vi har hatt store problemer lenge nå og jeg er bare glad jeg skal vekk fra han. Når barna hans er her gjør dem aldri noe som helst, barna mine er flinke til å holde orden i huset og hjelper til når det trengs. Rommet sitt holder dem orden på hele tiden. Kan aldri huske i løpet av de tre årene vi har bodd sammen at barna hans har så mye som ryddet rommet en eneste gang etter de har vært på besøk. Det er det faren som gjør... Så jeg lurer egentlig på hvem som er bortskjemte her... Og han favoriserer barna sine hele tiden, kan jo ikke leve slik lenger...så jeg er bare glad for at jeg skal flytte vekk fra han...... :D
Gjest sexysadie Skrevet 6. mai 2003 #8 Skrevet 6. mai 2003 En brannfakkel her: Såg du ikke disse tendensene hos ham før dere giftet dere eller var du virkelig så naiv at du trodde "d ville gå over"???????
Gjest Gjesta Skrevet 6. mai 2003 #9 Skrevet 6. mai 2003 Jeg skjønner din frusterasjon - og det er tydelig ingen av barna det er noe feil med her - det er mannen!
Gjest Elina15 Skrevet 6. mai 2003 #10 Skrevet 6. mai 2003 Nei så ikke dette før vi giftet oss, da var han en snill og omsorgsfull person. Han fortalte til og med at han hadde lyst til å adoptere min datter siden hun ikke hadde noen som helst kontakt med sin far...og dumme meg gikk på den, men er jo veldig glad i dag at jeg ikke tillot det, da jeg etterhvert skjønte ossen han var... Den ene sønnen hans driver med narkotika den andre har anorexia...lurer på hvorfor??? hadde jeg hatt en sånn far hadde vel jeg også fått mitt liv helt ødelagt... :-?
Gjest Dr Zoidberg Skrevet 7. mai 2003 #11 Skrevet 7. mai 2003 Trist at det kan bli slik, er i alle fall godt å høre at du har vett nok til å komme deg vekk. Slike personer som denne fyren høres ut som, burde rett og slett ikke fått formere seg. Som du sier; man kan jo se hvordan det går med hans egne.
Gjest Anonymous Skrevet 10. mai 2003 #12 Skrevet 10. mai 2003 Kanskje fordi hun faktisk ER bortskjemt???????? Ja, ikke vet jeg. Eller fordi han er sjalu på henne? Jeg er sikker på at det er en av disse tingene........ Men er dette så viktig nå som du er på vei vekk fra han? Da slipper du vel sjalusien hans i fremtiden... ER datteren din bortskjemt? En 11-åring klarer jo mye på egen hånd. Selv har jeg en 12-åring........
Gjest Anonymous Skrevet 4. juni 2003 #13 Skrevet 4. juni 2003 Det spørs jo hvilken tone det blir sagt i, har faktisk sagt det til min datter da jeg var sur en dag og hun var enda surere,d et endte jo at vi lo av det hele, men av og til må en ikke tro det verste... (hun er kanskje bortskjemt også??) Å forlate ham av den grunn hvis det ikke har skjedd andre ting, er kanskje en smule overilt, spør du meg... :-?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå