fornuft og følelser

[Gjest Gjest_lavinia_*]

Jeg har en mann i omgangskretsen min, som er en sånn mann som jeg skulle ønsket at jeg ble forelsket i. En avbalansert, morsom, snill, oppegående mann som har en del av de samme interessene som meg og jeg liker ham godt.. -og han liker meg!

Jeg har intrykk av at kompisen hans driver litt "Karsten giftekniv- aktivitet", ettersom han (kompisen) sender signaler på at han driver litt "smugkobling", sier; "åh, men dere skal jo samme vei hjem" (fra nachspiel, puben osv), blir kjempeglad når jeg sier hyggelige ting om vedkommende dette gjelder o.a.

Her en lørdag jeg hadde barnefri, ble jeg og mannen som jeg skulle ønske at jeg kunne forelske meg bittelitt i , hengende rundt og snakke hele kvelden på det utestedet vi begge vanker på (for vi er veldig på bølgelengde), det endte med at vi etterhvert beveget oss opp til ham, og hadde det riktig koselig snakket, drakk vodka og hørte på blackmetal (he-he.. når jeg skriver dette ser dere sikkert for dere et mørkt og svartkledd par tidlig i tyveårene, men vi er begge over 30). Så ble det litt småklining, og det endte med at jeg overnattet uten at vi hadde sex, men i hans seng.

Men nå har jeg fått litt kalde føtter i forhold til å omgås ham,

-fordi jeg ikke tror at jeg noensinne kommer til å forelske meg i denne mannen

- fordi han virker veldig interessert

- fordi at vi rett og slett kommer så godt overens at jeg ikke har lyst til å såre noen følelser, han er litt sjenert og har blitt såret av damer før (som han hadde et forhold til)

- fordi et par personer i omgangskretsen har så fryktelig lyst til å koble oss.

- fordi jeg blir veldig flørtete i nærheten av ham, fordi han er morsom og at vi er på samme bølgelengde og jeg vet at jeg ufrivillig sender veldig mixede signaler.

- jeg vet at jeg egentlig ikke har tid til en mann (har 3 barn og studerer)

- fordi jeg vil ha denne kjekke mannen som en venn, siden jeg som sagt ikke kjenner at det er mulig at jeg kunne blitt forelsket i ham.

Dessuten er jeg klar over at jeg er grunnere enn jeg vil være og at mye av muligheten til at jeg ikke blir mer betatt ligger i at jeg ikke tenner på utseende hans (slitsomt når man oppdager at man bryr seg mer om sånt enn man tror), selv om alt det andre klaffer. Vi kunne hatt det mye moro sammen!

Jeg må vel nevne at jeg slett ikke sliter med tilbud på mannefronten, men de fleste er en god del yngre enn meg og/ eller er helt uaktuelle av andre grunner. Så det hadde jo vært fint med en på min alder som faktisk har nok bra/sammenfallende egenskaper til at det kunne funket.

Er klar over at jeg kan høres litt "fjortis" og innbilsk ut, og/eller at dette er en tåpelig problemstilling, men er det noen som har vært borti noe lignende og forelsket seg etterhvert? ..eventuelt rotet seg inn et sånt forhold som endte bra eller ikke bra?

[Gjest Hilde K S]

Tåpelig, men kjent problemstilling.

Når du får sagt til ham at du egentlig ikke er interessert, får du sannsynligvis noen angrende følelser i ettertid.

Erfaringsmessig er det uhyre sjelden man plutselig begynner å like utseendet til noen man ikke tenner på. Selv om de er aldri så morsomme, passende for ekteskap og you name it.

Jeg tror jeg har kommet fram til at alt koker ned til kjemi. Som oftes faller man for de som er upassende på andre måter. (Den andre ytterkanten av fornuft/følelser-problemstillingen.)

[Gjest Gjest]

Tenner man ikke på utseendet så vil man få ett problem over tid (det er nå hvertfall min mening).

Jeg kunne aldri ha vært sammen med en dame hvis jeg ikke var tiltrukket av henne / hvis jeg var flau av å gå sammen med henne ute på gata.

Men hva mener du selv da? For å ta en klisje... Hva sier hjertet ditt?

[Gjest Gjest_lavinia_*]

Tenner man ikke på utseendet så vil man få ett problem over tid (det er nå hvertfall min mening).

Jeg kunne aldri ha vært sammen med en dame hvis jeg ikke var tiltrukket av henne / hvis jeg var flau av å gå sammen med henne ute på gata.

Men hva mener du selv da? For å ta en klisje... Hva sier hjertet ditt?

Han er faktisk ikke noen jeg ville ha skjemtes over å gå på gata med, bare så det er sagt, han er middels pen (med veldig pene øyne), men har noen kilo mer enn jeg er vant til.

Hjertet mitt sier at dette er det er synd at det ikke slår litt fortere..

[Gjest Gjest]

Kanskje du ikke skal prøve så hardt å like han.......