Ung, singel og inn på boligmarkedet

[Gjest Evig leieboer?]

Er 28 år gammel, singel og skulle gjerne å ha fått en fot innenfor boligmarkedet. Men fy søren, en skal jenke bra på krava for å få det til! Har hund (som jeg overhodet ikke har tenkt å kvitte meg med), har bra nok lønn (270-300 000 i årslønn), sparer maksbeløp på BSU hvert år og ellers gode sparevaner, ingen betalingsanmerkninger, har betalt ut billånet mitt. Jeg vet jeg kunne betjent det lånet problemfritt.

Vært i banken og spurt om lån til et lite hus (90 m2) i landlig området, ypperlig for hundehold, passe for ei singel jente, til 960 000. Men nei, det kunne jeg ikke få... MEN jeg kunne få et lån på 870 000 til en bitteliten utrivelig hybelleilighet på 32 m2, litt nærmere sentrum, hvor det er uaktuelt med hund.

En annen ting er et vennepar av meg, hvor hun er hjemmeværende med 2 barn (0kr i inntekt) og han med inntekt 350-380000 i året, fikk ta opp lån på 2,2 mill i samme bank.

Sitter igjen med en følelse at dersom man er singel SKAL man IKKE ha et ålreit sted å bo (selv om man har økonomi til det), da får man bare fortsette å leie (kaster jo bokstavelig talt 6000 kr i mnd rett ut av vinduet) et sted som jeg ikke kan gjøre til mitt med min stil. Føler meg egentlig litt sjikanert pga min sivilstatus og barnløshet.

Meget mulig jeg tar feil, kanskje banken går etter en statistikk som viser at single mennesker kommer dårlig ut når det gjelder betjening av lån (har lest om det når det gjelder nordlendinger og kreditt), eller kanskje det er noen elementer jeg ikke har tenkt på her....

Er det noen andre single unge her (både gutter og jenter) som sliter med å komme seg inn på markedet, eller noen single her som har klart det?

[Anamelona]

Er 28 år gammel, singel og skulle gjerne å ha fått en fot innenfor boligmarkedet. Men fy søren, en skal jenke bra på krava for å få det til! Har hund (som jeg overhodet ikke har tenkt å kvitte meg med), har bra nok lønn (270-300 000 i årslønn), sparer maksbeløp på BSU hvert år og ellers gode sparevaner, ingen betalingsanmerkninger, har betalt ut billånet mitt. Jeg vet jeg kunne betjent det lånet problemfritt.

Vært i banken og spurt om lån til et lite hus (90 m2) i landlig området, ypperlig for hundehold, passe for ei singel jente, til 960 000. Men nei, det kunne jeg ikke få... MEN jeg kunne få et lån på 870 000 til en bitteliten utrivelig hybelleilighet på 32 m2, litt nærmere sentrum, hvor det er uaktuelt med hund.

En annen ting er et vennepar av meg, hvor hun er hjemmeværende med 2 barn (0kr i inntekt) og han med inntekt 350-380000 i året, fikk ta opp lån på 2,2 mill i samme bank.

Sitter igjen med en følelse at dersom man er singel SKAL man IKKE ha et ålreit sted å bo (selv om man har økonomi til det), da får man bare fortsette å leie (kaster jo bokstavelig talt 6000 kr i mnd rett ut av vinduet) et sted som jeg ikke kan gjøre til mitt med min stil. Føler meg egentlig litt sjikanert pga min sivilstatus og barnløshet.

Meget mulig jeg tar feil, kanskje banken går etter en statistikk som viser at single mennesker kommer dårlig ut når det gjelder betjening av lån (har lest om det når det gjelder nordlendinger og kreditt), eller kanskje det er noen elementer jeg ikke har tenkt på her....

Er det noen andre single unge her (både gutter og jenter) som sliter med å komme seg inn på markedet, eller noen single her som har klart det?

Dette hørtes jo rett og slett bare helt tullete ut av banken.. De har da alt å vinne på å få en kunde som er totalt uten anmerkninger og betalingsdyktig? Og de har da vel regler å forholde seg til? Har du prøvd alle banker? Det er jo selvfølgelig ikke gunstig å teste alle, siden det bare er noen få som har det lånet som passer nettopp deg, så jeg skjønner problemstillingen din hvis det er det som står i veien.

Jeg syns kanskje det hadde vært en idè å snakke med en revisor, konsulent eller noe, som kunne hjulpet deg og forklart slik at du kunne legge fram fakta.

Jeg vet om flere som har pratet bankansatte trill rundt ved å legge fram ting som de er. Det ER mulig. Alt ordnet seg visst.

Og når det gjelder hunden: Du har en god tankegang. Det å kvitte seg med sin beste venn bare fordi man skal få seg hus er i og for seg fornuftig, men totalt hjerterått!!! Så det må du selvfølgelig ikke finne på. Stolt av deg for den holdningen!

jeg er samboer som akkurat har flyttet inn i nykjøpt hus for første gang, tre mnd siden, så jeg skal ikke uttale meg så mye. Jeg er ikke personen du ber om hjelp.

Men jeg ville bare si at jeg forstår deg godt, stå på krava, så skal du se at det nok løser seg til slutt

Lykke til...

[Gjest Gasse]

Prøv andre banker. Be om rådgivningstime og kle deg pent, ha betalingsplan klar og vær like seriøs som til et jobbintervju. Trynefaktor teller her som alle andre steder (uten at jeg sier det gjelder deg )

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner ei som var nesten 30 da hun gikk inn på boligmarkedet. Årslønn den gangen ca 300 000. Hun startet med å kjøpe seg en liten leilighet på 30 kvm et godt stykke utenfor Oslo. Valgte å pendle innover. Bodde der 2-3år før hun kjøpte seg 36 kvm + balkong i Oslo. Da hadde hun nok egenkapital til at banken ville gi henne et større boliglån. Jeg tror faktisk dette er veien å gå for å få råd til egen bolig. Den leiligheten hun har nå har absolutt plass til hund.

Når det gjelder bank så ta også med hvordan du skal klare en boligrente på 10%. Det viser at du har satt deg inn i saker og ting og er klar over at renten kan stige. Sett opp et budsjett.

Selv fikk jeg tilbud om et latterlig lavt boliglån i banken min som jeg hadde hatt i 15 år. Betjent et boliglån på minimal inntekt i disse årene. Med fast jobb og en fordobling av inntekt, uten betalingsanmerkninger og at jeg hadde betjent lånet prikkfritt i alle år. Jeg fikk først lån i 3. bank jeg forsøkte uten å ha en kundeforhold her.

[Gjest Evig leieboer?]

Jeg kjenner ei som var nesten 30 da hun gikk inn på boligmarkedet. Årslønn den gangen ca 300 000. Hun startet med å kjøpe seg en liten leilighet på 30 kvm et godt stykke utenfor Oslo. Valgte å pendle innover. Bodde der 2-3år før hun kjøpte seg 36 kvm + balkong i Oslo. Da hadde hun nok egenkapital til at banken ville gi henne et større boliglån. Jeg tror faktisk dette er veien å gå for å få råd til egen bolig. Den leiligheten hun har nå har absolutt plass til hund.

Når det gjelder bank så ta også med hvordan du skal klare en boligrente på 10%. Det viser at du har satt deg inn i saker og ting og er klar over at renten kan stige. Sett opp et budsjett.

Selv fikk jeg tilbud om et latterlig lavt boliglån i banken min som jeg hadde hatt i 15 år. Betjent et boliglån på minimal inntekt i disse årene. Med fast jobb og en fordobling av inntekt, uten betalingsanmerkninger og at jeg hadde betjent lånet prikkfritt i alle år. Jeg fikk først lån i 3. bank jeg forsøkte uten å ha en kundeforhold her.

Mulig det er veien å gå å kjøpe et knøttlite krypinn på 30 m2 først. Men jeg syns likevel det vitner om en arrogant innstilling til enslige. 30 kvm er hybel, og hybler tilbys til skoleelever/studenter som kanskje skal hjem til foreldre i helgene. Ei voksen jente på 28 skal faktisk ikke hjem til foreldre hver helg, hun skal BO der.

Jeg hadde beregnet 10% rente, hadde med onkelen min som er revisor når jeg var i banken. Han hadde advart meg om fra før at det nok var vanskelig for en enslig å få lån til bolig, for han har sett dette før, og var ikke overrasket over at jeg fikk nei. Han mente også at om jeg hadde hatt andre lån for tilsammen 700 000 f.eks studielån, og ba et lån på 270 000 til bil (samlet gjeld ville da bli det samme jeg ba om for hus 960 000), så ville jeg fått det uten problem, bare det ikke var til bolig...

Det skal da ikke være sånn?! Hvorfor skal enslige holdes utenfor?

[Anamelona]

Mulig det er veien å gå å kjøpe et knøttlite krypinn på 30 m2 først. Men jeg syns likevel det vitner om en arrogant innstilling til enslige. 30 kvm er hybel, og hybler tilbys til skoleelever/studenter som kanskje skal hjem til foreldre i helgene. Ei voksen jente på 28 skal faktisk ikke hjem til foreldre hver helg, hun skal BO der.

Jeg hadde beregnet 10% rente, hadde med onkelen min som er revisor når jeg var i banken. Han hadde advart meg om fra før at det nok var vanskelig for en enslig å få lån til bolig, for han har sett dette før, og var ikke overrasket over at jeg fikk nei. Han mente også at om jeg hadde hatt andre lån for tilsammen 700 000 f.eks studielån, og ba et lån på 270 000 til bil (samlet gjeld ville da bli det samme jeg ba om for hus 960 000), så ville jeg fått det uten problem, bare det ikke var til bolig...

Det skal da ikke være sånn?! Hvorfor skal enslige holdes utenfor?

Virker jo nesten som om eneste mulighet er å få med en venn til å fremstå som din kjære, skrive under begge to på et lån, og du kjøper han ut ved hjelp av et forbrukslån eller noe lignende. Helt absurd.

de kan vel ikke komme og ta huset ditt når der liksom har "gjort det slutt"

Hehe.. Uff, nei, jeg skal ikke spøke. Jeg skjønner fortvilelsen din utrolig godt. Jeg hadde blitt skikkelig forbanna selv. Helt på gråten faktisk...

[Gjest Evig leieboer?]

Virker jo nesten som om eneste mulighet er å få med en venn til å fremstå som din kjære, skrive under begge to på et lån, og du kjøper han ut ved hjelp av et forbrukslån eller noe lignende. Helt absurd.

de kan vel ikke komme og ta huset ditt når der liksom har "gjort det slutt"

Hehe.. Uff, nei, jeg skal ikke spøke. Jeg skjønner fortvilelsen din utrolig godt. Jeg hadde blitt skikkelig forbanna selv. Helt på gråten faktisk...

Ja søren! Jeg presenterte onkelen min feil! Skulle sagt det var gubben min

[Gjest Gjest]

Husk at det er merkostnader med å bo i enebolig; mer vedlikehold først og fremst og høyere fyringsutgifter. Om ikke hybelen har høye fellesutgifter er det billigere å bo slik. Et lån på 960 000 + utgifter når du har inntekt rundt 300 000 (er fast lønn 270 000 så er det kanskje det de tar utgangspunkt i) er kanskje ikke uoverkommelig, men litt større enn det som anbefales. Ikke for det, jeg kjenner folk som har fått mye større lån enn det, men da tror jeg kanskje foreldre har kausjonert og de har hatt endel egenkapital slik at banken regner med å få igjen pengene sine i verste fall.

Men jeg skjønner godt frustrasjonen din. Det frister ikke å flytte inn i en liten hybel når man er i full jobb og ønsker å etablere seg permanent, og slik boligmarkedet er i dag er det ikke sikkert det er en god investering å kjøpe hybel engang (prisene på leiligheter faller og mange små leiligheter har vært - og er kanskje fortsatt, hvem vet - overpriset. På den annen side kan man sikkert gjøre gode kjøp nettopp pga denne situasjonen).

Du har ikke mulighet for å låne en sum av foreldrene dine uten eller med lav rente, eller få forskudd på arv fra dem eller besteforeldre? Da kan du klare deg med mindre lån fra banken.

I tillegg er jeg helt enig i rådene om å sette opp et faktisk budsjett som viser at du kanskje har lavere utgifter/billigere vaner enn det banken tror, og at du også regner på hva et lån vil koste deg under ulike forutsetninger.

[Anamelona]

Ja søren! Jeg presenterte onkelen min feil! Skulle sagt det var gubben min

Ja, ikke sant?? Der ser du hvor det skar seg

[Gjest Gjest]

Irriterende det der, bankene går ut fra at folk har mye høyere forbruk enn de ofte har, spesielt når det gjelder single. Husker en venn som ikke fikk lån på årevis, selv om leia hans var høyere enn det han måtte ha betalt i lån. Enda han klarte å spare ved siden av til egenandel, men det hjalp jo lite når prisene bare gikk opp og opp

Men det skal sies at det kan være stor forskjell på bankene. Første banken jeg prøvde i fikk jeg ikke lån i det hele tatt, den neste tilbød 800 000! Så det er verdt å prøve flere.

[Kamikatze]

Ja, enig.

Ikke klag på at bankene ikke gir deg lån, før du har spurt hos alle sammen. Og i mellomtiden, kan du arbeide med å skaffe deg høyere egenkapital, og demed lavere risiko for banken, samt gunstigere rentebetingelser for deg selv.

Kanskje det kan lønne seg å ta to-tre år med senket bokvalitet, for å tyne løpende utgifter til bunns, og spare opp midler til en skikkelig bolig? Jeg bare spør, for jeg kjenner jo ikke din situasjon.

Neste gang du får avslag, tar du og spør bankens kundemishandler om hvordan banken kom frem til dette resultatet, og hvilke endringer du kan gjøre, for å få en lånesøknad innvilget. Da vil du vite, og det er bedre enn å synse. - Selv om det gjør godt å ventilere frustrasjonene. ; )

[Gjest Gjest]

Mulig det er veien å gå å kjøpe et knøttlite krypinn på 30 m2 først. Men jeg syns likevel det vitner om en arrogant innstilling til enslige. 30 kvm er hybel, og hybler tilbys til skoleelever/studenter som kanskje skal hjem til foreldre i helgene. Ei voksen jente på 28 skal faktisk ikke hjem til foreldre hver helg, hun skal BO der.

Jeg synes da ikke at det vitner om en arrogant innstilling til enslige. Det er stor forskjell å ha to inntekter kontra en. Bankene gjør sine vurderinger ut i fra inntekt, hva du skal ha til forbruk (sifo sine satser), alder, utdannelse osv.

Det hjelper ikke hva DU synes er akseptabel størrelse på boligen, når du faktisk ikke får lån til det. Jeg fortalte deg bare hvordan du kunne komme inn på boligmarkedet. Du må faktisk forholde deg til det samt hva bankene er villig til å låne deg. For noen år så må du kanskje bo mindre enn det du ønsker. Alternativet er å flytte til et område med lavere boligpriser.

Nå må det sies at med god planløsning så er faktisk ikke 35 kvm så lite når man er alene.

[Gjest Gjest]

Det kan føles litt håpløst å diskutere med kundeveiledere som forteller deg at du må ha minimum 6000 i mnd etter faste utgifter, når du har klart deg fint på det halve i årevis. På sett og vis blir man straffet for at andre har et høyt forbruk, og så virker det urealistisk at noen kan klare seg med mye mindre (selv når de faktisk kan dokumentere det). Men gi ikke opp, det er stor forskjell på bankene. Prøv å skriv ned budsjett over hva du bruker, og ta vare på dokumentasjonen på at du faktisk greier det.

[Gjest Nocturna]

Er det lettere å få lån hvis man har høyere utdanning? Jeg skjønner godt frustrasjonen til TS, hva med å spare opp litt egenkapital?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ingen problemer med å få boliglån da jeg var nyutdannet fra BI. Skjønte fra saksbehandler at det var et pluss. I tillegg så ble hun overrasket over at jeg hadde egenkapital.

De ser på utdannelse og alder. En nyutdannet innenfor visse yrker forventer man øker godt i lønn etter hvert. Om jeg er nyutdannet sivilingeniør i en alder av 50 er ikke like vel ansett når det gjelder lån.

[Cata]

Hadde ingen problemer med å få lån og fikk tilsagn i første banken jeg kontaktet. Lånte 800 000 og tror renta den gang da lå litt over 8%. Hadde ca. 20% i egenkapital.

[Gjest Evig leieboer?]

Jeg synes da ikke at det vitner om en arrogant innstilling til enslige. Det er stor forskjell å ha to inntekter kontra en. Bankene gjør sine vurderinger ut i fra inntekt, hva du skal ha til forbruk (sifo sine satser), alder, utdannelse osv.

Det hjelper ikke hva DU synes er akseptabel størrelse på boligen, når du faktisk ikke får lån til det. Jeg fortalte deg bare hvordan du kunne komme inn på boligmarkedet. Du må faktisk forholde deg til det samt hva bankene er villig til å låne deg. For noen år så må du kanskje bo mindre enn det du ønsker. Alternativet er å flytte til et område med lavere boligpriser.

Nå må det sies at med god planløsning så er faktisk ikke 35 kvm så lite når man er alene.

Jo takk, jeg forsto at du foreslo en måte å komme inn i boligmarkedet på , takk for det. Og selvsagt skjønner jeg at jeg må forholde meg til hva banken er villig til å låne meg og at det er forskjell på å ha to inntekter kontra en, jeg er da ikke født i går!!

Jeg bare sier (og jeg mener det fortsatt) at det vitner om ignoranse til enslige mennesker (er visst mange som tror at alle single er ute og bare fester og drikker flere ganger i uka), når jeg som bor alene ikke får lån på 960 000 (har egenkapital ja), når mitt vennepar hvor hun er hjemmeværende med to barn (altså fortsatt bare en inntekt, han tjener ikke så mye mer enn meg, dessuten er det fire personer som skal leve av den lønnen) får lån på 2,2 mill i samme bank.

Jeg leier også en enebolig nå i samme området det er snakk om å kjøpe hus, så jeg vet hva det koster og dette er fremvist til banken.

Jaja, nå går turen videre til en annen bank til uka.

[Gjest Gasse]

Jeg bare sier (og jeg mener det fortsatt) at det vitner om ignoranse til enslige mennesker (er visst mange som tror at alle single er ute og bare fester og drikker flere ganger i uka)

De bankansatte har sine instrukser som sier at det er større sannsynlighet for at "single er ute og bare fester og drikker flere ganger i uka" enn at samboere gjør det. Den generelle påstanden er nok riktig, selv om det ikke gjelder i ditt tilfelle.

Du vet at du klarer det, men ikke de bankansatte. Så i stedet for å tenke negativt og derved fremstå som negativ, prøv å gi en aura (backet opp av regnskaper) av at dette lånet er uhyre enkelt for deg å betjene.

[Gjest Evig leieboer?]

De bankansatte har sine instrukser som sier at det er større sannsynlighet for at "single er ute og bare fester og drikker flere ganger i uka" enn at samboere gjør det. Den generelle påstanden er nok riktig, selv om det ikke gjelder i ditt tilfelle.

Du vet at du klarer det, men ikke de bankansatte. Så i stedet for å tenke negativt og derved fremstå som negativ, prøv å gi en aura (backet opp av regnskaper) av at dette lånet er uhyre enkelt for deg å betjene.

Joda, jeg har tenkt som så at de sikkert går etter en slik statistikk, sånn er det bare

Nå skal jeg i møte i en annen bank til uken med revisoronkelen min, så kanskje det går bedre der *håpe*

Så har jeg også en hot date til helgen, så kanskje jeg ikke trenger å ta opp boliglån alene :rødme:

Så humøret har gått oppover, men det var godt å fyre av litt her inne Takk for ta dere gadd å stikke innom tråden og høre på

[Gjest Gjest]

Det som kan være lurt er å beregne hva lånet ditt vil koste med f.eks. 10% rente. Hver måned i et helt år setter du av dette beløpet, det vil si fordelt på den leien du har nå og resten til sparing. Da kan du faktisk bevise overfor banken at du klarer å håndtere et lån i den størrelsen.