jusstudier noe for meg?

[svirre sokk]

jeg vurderer å ikke fortsette på mine nåværende studier og heller begynne på juss'en. Derfor lurer jeg på om hvordan dere tror/vet en jusstudent er som person? hvilke personlige egenskaper, sterke og svake sider osv.. hvem trives med jussen? litt merkelig spørsmål kanskje, men absolutt alle råd og tanker rundt temaet tas imot med takk:) jeg er ikke så veldig bekymret for arbeidsmengden, hvis jeg har et klart mål foran meg og ikke minst er motivert for å nå det målet, så kan jeg jobbe mye. det motsatte gjelder desverre dersom jeg ikke er motivert.. selvdisiplinene følger motivasjonen, kan en vel si..

og hvis noen kan svare meg på om det heter jus eller juss, så hadde jeg blitt veldig takknemlig, siden jeg irriterer meg grenseløst over det (jeg er nok litt småperfeksjonistisk, ja)

[Gjest 86054F]

Jeg studerer jus, og kan i allefall fortelle litt om mine erfaringer!

Jeg går nå fjerde avdeling, og burde i skrivende stund sitte og svette over skatteretten enn å lese her på KG, men pyttsann...

Hvem jussen passer for er egentlig helt umulig å si, jeg vil påstå at de aller fleste mennesketyper finnes på juridisk fakultet som på alle andre steder. Det florerer imidlertid en del myter om den typiske jusstudent; alá type "perleøredobber, leilighet finansiert av pappa og Gucciveske", og det er nok et slags "vestkantpreget studium" (i hvertfall her i Oslo), men som sagt, vi "vanlige dødelige" finnes også her. Jeg synes de aller fleste er temmelig normale mennesker, i allefall.

Hva slags personlige egenskaper man må ha for å jobbe som jurist, er vel ganske så variert. Det hjelper for det første å ha interesse for faget, det er mye lesing, og det blir helt umulig å fullføre dersom man synes alt er fullstendig uinteressant. Men - de fleste synes nok noen fag er spennende/greie, mens andre fag interesserer et sted bak øret. Som nevnt innledningsvis leser jeg for tiden skatterett, og dét synes jeg er helt pyton kjedelig. Strafferett derimot, er f.eks. kjempespennende i mine øyne. Mye av kunnskapstilegnelsen går også på å lære seg den juridiske metode, som er særegen for jussen. Behersker man den, så kommer man som regel langt.

Videre så avhenger de personlige egenskaper av hvilke felter man ønsker å jobbe med, man må nok ha temmelig mye "postitiv energi" for å bli den typiske forretningsadvokat, f.eks. (for ikke snakke om gode karakterer eller eventuelt god arbeidserfaring), mens det neppe er så påkrevet dersom man vil jobbe på et typisk, offentlig kontor. Spekteret av jobber innen jussen er så variert, at det er håpløst å lage noen "norm" for hvordan den typiske jurist er.

Jeg kjenner mange jurister/advokater i forskjellige typer jobber som ikke er sammenlignbare i det heletatt.

Ellers - å anvende jussen er på mange måter å leke med ord. At man er perfeksjonist i den sammenheng er nærmest påkrevet, så der kan det vel påstås at du har en fordel?

Hilsen jusstudenten

(som husker at "problematikken" rundt jus/juss ble drøftet på en introduksjonsforelesning for noen år siden, men som forlengst har glemt hva forskjellen mellom ordene er. Har faktisk grublet på dette mange ganger og forsøkt å bli klok, men den gang ei... Shame on me!).

[Gjest Casey]

Derfor lurer jeg på om hvordan dere tror/vet en jusstudent er som person? hvilke personlige egenskaper, sterke og svake sider osv.. hvem trives med jussen?

Jeg tror nok at de har en del viljestyrke og selvdisiplin, som så mange andre studenter. I tillegg er noen gode karakterer viktig hvis man ønsker å jobbe innen noe spesielt avgrenset (UD-aspirant, privat selskap, o.a).

De som har studert juss er veldig forskjellige og unike individer, med ulike interesser, som alle andre. Noen har foreldre og familie som har studert det samme, andre kjenner ingen med jussbakgrunn foruten dem selv og venner på faget.

Noen ønsker en trygg 8-16 jobb i det offentlige for å få tid til fritidsinteresser og familie, andre vil gjerne jobbe døgnet rundt og tjene bra med penger.

Mange finner noe de vil spesialisere seg innen, eller et felt de foretrekker å jobbe med framfor andre. Jeg tror det viktigste må være at man synes det man leser, drøfter med andre og løser av oppgaver er interessant, og at man ser en nytteverdi i det man holder på med.

[svirre sokk]

tusen takk for svar:) jeg innser at spørsmåletet er litt unyansert og dårlig formulert. det innlegget var opprinnelig veldig langt, men ble et offer for back-space tasten... hmm.. oki. jeg stiller heller noen nye spørsmål

er det noen som kan fortelle meg litt mer om hvordan det er å studere juss, annet enn det jeg finner på nettsidene eller kan lese på biblioteket? altså noen tanker eller råd som er litt utenfor boksen? hvorfor valgte du å studere juss? er det noen som jobber som jurister eller advokater som har lyst til å fortelle om jobben din? vil du si at det er mye gruppearbeid, induviduelt eller en blanding? trives absolutt ikke med kun gruppearbeid.

morsomt at du som er jusstudent skriver at jussen er mye å leke med ord. kan du utdype det litt? å leke med ord er nemlig noe jeg gjør stadig vekk og kan være ganske så karakteristisk (blant andre ting) for min form for humor. hvertfall rundt eksamenstider:P (det er utrolig hvordan tørt pensum kan gjøre underverker for kreativiteten, men samtidig er det utrolig lite kreativiteten kan gjøre for tørt pensum...)

hvis jeg begynner på jussen, ønsker jeg selvfølgelig å få gode karakterer. men det krever jo veldig mye jobbing fra min side og da må jeg være motivert. jeg greier desverre ikke å motivere meg på egenhånd, enten så er jeg det, eller så er jeg det ikke... så hvordan kan jeg da vite at jeg velger riktig? research på nettet og biblioteket har jeg allerede gjort, og det virker spennende. (vel.. litt tørt og, men de kaller da ikke studier for lek og moro heller. men jeg begynte faktisk å le et par ganger mens jeg leste arbeidsmiljøloven). time hos veileder skal jeg nok bestille, men jeg tror ikke de kan hjelpe meg hvis jeg ikke er i stand til å hjelpe meg selv, hvis dere skjønner... hmmm... kanskje jeg trenger litt mer profesjonell hjelp, er det noen som har gode erfaringer med det? for meg virker jussen ganske så perfekt (hvorfor har jeg ikke skjønt det før? :klø: ) og jeg skal selvfølgelig søke, men som sagt: jeg har vinglet mye før. er det for godt til å være sant, så er det ofte det, tenker jeg.

da jeg flyttet for meg selv for første gang, fikk jeg plutselig en brennende interesse for interiør og hadde nesten bestemt meg for å bli interiørarkitekt. men jeg bestemte meg for å ikke studere det og godt er det. siden min aha-opplevelse når det gjelder studievalg kom i forbindelse med den kranglete huseieren (som vi tok rotta på ), så har jeg en liten mistanke om at min interesse for juss er pga det og ikke vil vare. jammen godt at jeg ikke fikk denne ideen 14. april, ideen må nok modnes litt lenger enn ett par uker..

jeg tror det er mange sider ved meg som kan passe ganske godt for jussen. f.eks er jeg ganske teoretisk anlagt av meg og har en ganske visuell hukommelse. jeg er også ganske så reflekterende, analytisk, nysjerrig, kritisk, samfunnsinteresert og opptatt av hva som er rett og galt, samt at jeg er problematiserende og løsningsorientert på samme tid. jeg liker å hjelpe og gi råd og er en ganske sosial person. (janteloven?? jajaja...) jeg synes jeg det er greit å jobbe med noe konkret, som jeg føler er nyttig og viktig. og ikke minst matnyttig. jeg liker ikke urettferdighet og har flere ganger gått i forsvar for den som har blitt baksnakket (jeg liker IKKE baksnakking) i typiske jenteintriger. jeg synes det er viktig at alle perspektiver i en sak kommer frem, noe jeg tror mine venner irriterte seg litt over da vi var yngre, siden jeg nektet å være uforbeholdent enige med dem. men tror ikke jeg kunne fått meg til å forsvare skyldige voldtektsmenn, drapsmenn osv, så forsvarsadvokat er nok ikke noe for meg. tenkte litt på sivilrett eller internasjonal rett. noen som har noen erfaringer der? jeg vil gjerne finne ut av hvilket område jeg kunne tenke meg å spesialisere meg i nå, av to grunner: jeg kommer ikke inn denne høsten og tenkte å ta et år med noen relevante emner. det blir kanskje i litt baklengs rekkefølge. den andre grunnen er at jeg liker å planlegge, som igjen er på grunn av at jeg trives med forutsigbarhet og slik har jeg alltid vært. jeg kan planlegge alt til den minste detalj, men det er sjelden jeg setter planene ut i livet. ellers liker jeg å ta diskusjoner for diskusjonens skyld og har vel en del prinsippsaker..

jeg har så definitivt mine svake sider også, som kanskje også er ganske uheldig for jussen. jeg eier ikke selvdisiplin, den følger motivasjonen. jeg kan være ganske så rotete og usystematisk når det gjelder det meste og jeg er mester på digresjoner. jeg har titusen tanker i hodet på en gang, men samtidig tror jeg ikke jeg ville vært den egenskapen foruten. det er nesten en hobby for meg å skape orden i kaos (men kaoset på rommet mitt får stå i fred. mystisk..). handler ikke jussen mye om å skape orden i kaos? jeg har vel også fått høre at jeg kan være litt selvsentrert og vedkommende har desverre litt rett i det... noen ganger kan jeg være konkurransemenneske, andre ganger ikke. jeg har ikke helt "bestemt meg" for hva jeg er. ikke vet jeg det heller. jeg kan også være litt forsiktig og stille av meg, men tror dette er noe jeg kommer til å "vokse" av meg..

jeg har tenkt litt på hvilke roller jeg spiller i ulike situasjoner, for det kan visstnok si ganske mye. i kollektivet er jeg litt leder, organiserer både det ene og det andre. eller planlegger om du vil, så setter de andre det ut i livet. vi utfyller hverandre egentlig ganske bra.. men jeg er ingen typisk leder, eller naturlig leder, det er nok mer på grunn av mangelen på en naturlig leder i vårt kollektiv og mitt ønske om kontroll/forutsigbarhet. i en annen vennegjeng er det en annen som er "lederen" og jeg trives med det. hun er nemlig en naturlig leder.

når jeg leser igjennom dette innlegget, begynner jeg å lure på hvorfor jeg tviler. jeg har havnet litt på latsida etter at jeg flyttet hit for å studere. jeg hadde planlagt lenge å ta en liten pause fra arbeidslivet og hadde spart opp masse penger til det (men de er det visst slutt på..). så kanskje jeg rett og slett har blitt litt bortskjemt? jeg kan da vel ikke forlange at det å studere eller jobbe kun skal være morsomt og at jeg har like lyst til å gjøre det som jeg har lyst til å late meg på sofaen med en film... eller kanskje jeg bare har blitt litt handlingslammet fordi jeg har ombestemt meg før og er redd for å velge feil igjen. men min manglende selvdisiplin bekymrer meg. jeg er ikke typen som er villig til å ta sjanser. jeg er en veldig allsidig person med mange interesser og har ikke en brennende interesse jeg kan sette fingeren på. må innrømme at jeg misunner de som vet hva de vil bli og har visst det fra de var små.. på en annen side, hvis jeg begynner på jussen, så utdanner jeg meg rett og slett til et bestemt yrke. den tanken liker jeg. dessuten får jeg brukt mine analytiske sider siden loven er åpen for tolkning.. men jeg er innrettet sånn at dersom jeg leter etter en egenskap, gode eller dårlige, interesse el.l. så finner jeg det som regel. dere sier at jussen er veldig allsidig, så da passer det kanskje godt for meg

hmm.. dette ble visst veldi langt.. er desverre sjelden i stand til å skrive kort. men takk for at du tok deg tid til å lese om en forvirra sjel må vel kanskje finne ut av dette selv...

[Gjest Gjest]

Tror ikke det finnes noen bestemt type som studerer juss...de jeg har møtt ferdig utdannet har ihvertfall vært vidt forskjellig. Og egentlig kan jeg vel ikke akkurat si jeg synes noen av de har utmerket seg på noen måte - snarere tvertimot, de har gjerne vært både innadvendte, vanskelig å oppnå kontakt med, opptatt av hva andre mener om de, umodne, liten evne til egne meninger og mest opptatt av å diskutere helt banale ting..