Hjelp!

[Gjest Tristess]

Prøver igjen, siden ingen har svart på forrige innlegg, om hvordan en kan vite om noen elsker deg. Det er vel så diffust at det er vanskelig å beskrive, og vi har vel alle forskjellige kriterier for det.

men jeg tror i bunn og grunn at vi er ganske like, og ser mye etter de samme tingene.

I forelskelsen er det vel greit, men jeg lurer på når forelskelsen går over, hva er et minimum av forventninger en kan ha til kjæresten? og for dere som har vært kjærester i mange år, hvordan blir det med lysten? Blir ikke det å ha sex omtrent som å ha sex med sin beste venn? (og DET blir jo feil), eller er det da kjærligheten har gått over??

Hadde satt uendelig pris på noen svar, for jeg er så usikker på det meste om dagen, og det hadde vært fint å hatt noe å måle seg etter, om dere skjønner hva jeg mener...uselvstendig, kanskje, men alt var så mye letter før når jeg var yngre, var mye mer sikker på alt, nå er jeg i grunnen ikke sikker på noe som helst, lenger.... :oops:

[Gjest Been There]

Hei!

Leste det andre innlegget ditt, og skjønner at du er usikker på mye nå. Jeg har vært i noenlunde samme situasjon selv, der jeg brøt ut av et langvarig forhold med barn, fant ny kjæreste, og at eksen ville ha meg tilbake.

Du er nok i en sorgprosess nå, som flere har nevnt, og i tillegg kanskje redd for hvordan livet blir framover. Jeg følte det som om eksen var det trygge, kjente, og følte dragning tilbake nettopp fordi jeg var litt redd for det ukjente.

Hvis du føler at det er helt uaktuelt å ha sex med eksen din, er vel det kanskje et tegn på at du egentlig er ferdig med han. Jeg følte det også sånn, og det gjør jeg ennå, to år etter. Det at du kommer til å reagere hvis han får seg dame, er kanskje fordi du vet at muligheten til å gå tilbake til den trygge tilværelsen er borte. Da er liksom broene brent.

Jeg har vært sammen med min nye mann i to år nå, og lysten på sex med han er like stor som da vi var nyforelsket. Tror aldri det kommer til å bli som med min beste venn! Det var det derimot med eksen, og jeg trodde den gang at det ble sånn med alle. Imidlertid stemte ikke den fysiske kjemien så godt, og vi hadde heller ikke samme "måte" å ha sex på.

Jeg vet at min kjære elsker meg fordi jeg ser det i øynene hans, og merker det også i måten han oppfører seg mot meg på. Øynene hans flommer over av varme følelser når han ser på meg, de lyser nesten. Spesielt i fortrolige situasjoner. Vi har mye kos og kyssing, og han er så øm i måten han behandler meg på. Han setter også alltid meg først, tar hensyn osv. Det fører til at jeg vil gjøre gode ting for ham, som jeg så du hadde skrevet også. Jeg hadde det ikke sånn i mitt forrige forhold.

Det tar tid å bli klar over at man elsker hverandre. Med meg er det sånn at jeg bryr meg veldig om hvordan han har det. Jeg er blitt mye mindre egoistisk enn jeg var før, og mye mer villig til å gi av meg selv. Og det viktigste er vel at jeg kjenner hver eneste dag hvor mye han betyr for meg og hvor glad jeg er i han.

Det er så vanskelig å si noe om minimum av forventninger en kan ha til kjæresten, ettersom vi alle er forskjellige. At han viser at han er glad i deg, er vel noe slikt. Det en gjør teller mer enn det en sier. Store, flotte ord er det ikke hold i uten at de viser seg i handling.

Håper dette kan hjelpe deg litt. Jeg kjenner iallefall igjen endel av de tankene jeg slet med. Men er glad jeg ikke gikk tilbake til eksen.

[Gjest Vega]

Enig med hun over her.

I det daglige er slike ting som et lett kjærtegn, gode varme tanker, et blikk - det som gjør at man vet.

Og har du ikke lyst på mannen din, - vel - i perioder har man kanskje mindre lyst på sex i det hele - men ikke lyst på mannen din overhodet?

Det kan kanskje jobbes med, vet ikke jeg, men kanskje andre har noen råd.