Kjærester som ikke bor sammen...

[Gjest Gjest]

Er man sær/desperat hvis man synes en uke uten telefon, melding eller møte er alt for mye?

[Gjest Gjest]

Litt vanskelig å tolke hva du spør om,,,

Er du samen med en, og dere bor hver for dere, og du har ikke hørt fra han på en uke??

I så fall, hvor lenge har dere vert sammen og hvor ofte har dere hatt kontakt før nå.??

[Gjest Gjest]

Da vi bodde i hver vår by ringte vi hverandre hver eneste dag - og møtte hverandre i helgene.

Jeg følte i hvert fall behov for å snakke med han på daglig basis for å opprettholde forholdet, det var vår måte å "dele hverdagen" med hverandre på.

Etter at vi flyttet til samme by, ses vi hver eneste dag fordi vi bor sammen.

Men det er vel litt annerledes når man bor på samme sted, men ikke bor sammen. Jeg hadde hadde i hvert fall syntes at å ikke ha kontakt med hverandre på en uke var unormalt lenge.

[Gjest Gjest]

Litt vanskelig å tolke hva du spør om,,,

Er du samen med en, og dere bor hver for dere, og du har ikke hørt fra han på en uke??

I så fall, hvor lenge har dere vert sammen og hvor ofte har dere hatt kontakt før nå.??

Mener på litt generelt grunnlagt, altså hvor ofte det er vanlig å ha kontakt når man ikke bor sammen. Og om det da som et eksempel er desperat å savne, savne etter en uke uten noen kontakt

[Noli]

Da vi ikke bodde sammen traff vi hverandre enten hver dag, eller snakket sammen hver dag. I en periode møttes vi kun i helgene, og da ringte vi hver dag. Rett før vi flyttet sammen møttes vi stort sett hver dag og sendte noen smser de få dagene vi ikke møttes.

Hadde jeg ikke hørt fra kjæresten min ei uke, hadde jeg klikket fullstendig.

[Gjest Pupsilure]

Jeg har alltid snakket med mine hver dag. Ikke alltid den lengste samtalen, men noe. Og veldig ofte lange og mange samtaler.

Hadde reagert veldig hvis det gikk en uke uten kontakt.

[Gjest Britt Banditt]

Eh, nei, jeg syns ikke det er desperat å savne hverandre hvis man ikke har hatt kontakt på en uke. Selv om man kanskje ikke ringer hverandre hver dag, så går det vel i det minste ann å sende melding(er)?

[Teriyaki]

Kommer vel an på om det er avstandsforhold eller om det er kort avstand. Selv bor jeg ikke sammen med kjæresten helt enda, blir vel noen måneder til før jeg flytt er til han. Men vi sover sammen nesten hver natt, og er sammen veldig mye på dagen, når jeg ikke er med veninne, eller han med kompiser.

En uke uten kontakt når vi bor så nært hadde ikke vært akseptabelt. Hadde uansett tatt kontakt på eget initiativ før det hadde gått så lang tid, i stedet for å vente på at han skulle kontakte meg om han ikke gjorde det.

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten bor en time unna hverandre, og de dagene vi ikke treffes ringes vi en del, og sender meldinger. Vi ringer f.eks hverandre bestandig om kvelden før vi legger oss, for å prate om dagen og si god natt og at vi er glade i hverandre.

[Kalorina]

En uke?? Høres veldig rart ut. Jeg har snakket med mine hver dag, kanskje med unntak av en dag eller to hvis en har vært på ferie eller noe.

[Gjest Gjest]

Har et inntrykk av at gutter ofte har et mer avslappet forhold til slikt enn jenter.

[Teriyaki]

Har et inntrykk av at gutter ofte har et mer avslappet forhold til slikt enn jenter.

Ja, samme her. Men ikke så ekstremt som en hel uke. Nå er jeg veldig heldig med min kjæreste ang. mengder meldinger, men det er helt klart i forhold til mine erfaringer at de ikke alltid har det samme behovet som oss jenter.

[Gjest Casey]

Er man sær/desperat hvis man synes en uke uten telefon, melding eller møte er alt for mye?

Nei...

Men en uke går da fort og hvis begge er travle på hver sin kant og ønsker litt rom? (Det fins også jenter som ikke ønsker så veldig hyppig kontakt.)

Endret 21. mars 2008 av Casey

[(¯`*Fanny*´¯)]

Nå er det vel begge sitt ansvar å ta kontakt, og hvis dette ikke er noe som stadig hender, så går det jo an å ta nettopp kontakt selv?

Er det sjelden noe å høre fra den andre kanten så er det vel på tide å ta det opp.

[moimoi]

Jeg hadde nok blitt ganske desperat hvis kjæresten min ikke tok kontakt på ei hel uke altså, men der igjen så er vi begge ganske sta og kan fort sitte å vente på at den andre skal ta kontakt, hehe. Men det går aldri mer enn en-to dager før en av oss sender ei lita melding da.

Vi har et ganske ferskt avstandsforhold så vi treffes ikke mer enn hver eller annenhver helg, vi pleier å snakke i tlf rundt to ganger i uka kanskje. Vi er begge av typen som jobber mye og trenger å ha tid for oss selv så det funker fint enn så lenge.

Men som sagt ei uke er lenge, spesielt hvis man er vant til å ha kontakt oftere. Hadde nok tolket det som at noe var feil.

[Baby]

Nei...

Men en uke går da fort og hvis begge er travle på hver sin kant og ønsker litt rom? (Det fins også jenter som ikke ønsker så veldig hyppig kontakt.)

Der har du meg. Jeg er den som liker litt rom, mens kjæresten min er mer hypp på hyppig kontakt. Ikke så lett det der. Men er uke er vel litt i meste laget vil jeg si. Vi bor i sammen by, men sees ikke hver dag, men har kontakt via sms flere ganger om dagen som regel. Sender ikke jeg kommer det sånne lettere desperate fra han.

[Gjest Gjest]

Er man sær/desperat hvis man synes en uke uten telefon, melding eller møte er alt for mye?

Min X var sånn! Var han ute og reiste sendte han aldri sms, eller max en sms på en uke. Ellers kunne det gjerne gå 4-5 dager en helt vanlig uke uten en lyd. Jeg sendte ham i blandt "søte" meldinger, de svarte han aldri på.

Han svarte kun på enkle normale (tørre?) meldinger.

Nei, han var ikke noe for meg i lengden. Altfor tørr og gjerrig (tror nemlig han prøvde å "spare" litt ved å sende færre sms. Æsj!).

[Gjest Gjest]

Da vi ikke bodde sammen (først på samme sted, så i ulike deler av landet og en periode i hvert vårt land) hadde vi vel kontakt nesten daglig, enten mail/msn, telefon eller sms. Jeg ville nok stressa om jeg ikke hadde hørt fra ham på en uke, på den annen side ville jeg vel endt med å ta kontakt før det. Om han aldri tok initiativ til kontakt ville jeg nok sett på det som et problem, men det kan jo være han ikke føler han rekker det heller...

[Gjest Gjest]

Er man sær/desperat hvis man synes en uke uten telefon, melding eller møte er alt for mye?

Er dette slik han pleier å være, eller er dette første gangen?

Hvor lenge har dere vært sammen?

Er det andre faktorer ved ham som gjør deg usikker på hans interesse?