Slå opp og bli singel?

[Gjest Gjest_usikker_*]

Hei! Jeg er ei jente på snart 20, som møtte kjæresten min da jeg var 15, vi flyttet ilag da jeg var 17, å har bodd ilag siden.

Problemet er at jeg nå syns vi bare blir mer å mer "bestevenner" enn kjærester, jeg har mistet litt av følelsene mine for han å, å jeg ser bare mer å mer på andre gutter.. jeg faller for andre hele tiden..

Vi har heller ikke noe sexliv lengre, jeg som er ganske glad i sex og synes intimitet er ganske viktig i et forhold.. før var han keen hele tiden, nå er det liksom aldri.. han sier han ikke vet hvorfor, å det er ikke pga meg....

Vi har snakket mye om det, å begge er enig i at dette ikke er noe forhold vi vil ha, vi har hatt dette problemet i kanskje over 1 år nå..

Vi har akkurat kjøpt oss leilighet ilag, å om jeg flytter ut, kommer han til å slite, om han skal ha leiligheta alene, men det KAN gå, han vil vel helst ikke at det skal skje.

Jeg har sagt at om vi ikke kjøpte leilighet, å fortsatt leide, så ville jeg sikkert ha flytta ut... det såra han.. Uff.. jeg føler meg skikkelig dårli, jeg er veldig glad i han, å kan egentlig ikke se for meg dager uten han.. men jeg er vel blitt avhengig med årene..

Hver gang jeg er på byen er det liksom en kjekk gutt jeg liker.. å det skal vel ikke være normalt i et forhold?

kom gjerne me tips og tanker...

[KatteLatte]

Hei!

Skjønner godt at du er litt fortvila. Når man har vært sammen så lenge og det i tillegg er den første kjæresten er det vanskelig å vite hva man skal gjøre. Både fordi man har vært sammen så lenge at man ikke klarer å forestille seg noe annet (sist du var singel var du 15 og levde sannsynligvis et ganske annerledes liv enn nå) og siden det er første kjæresten så har man ingenting å sammenligne med.

Min erfaring (nå er jeg ikke så gammel, men eldre enn deg) sier at svært få holder sammen med den første kjæresten sin resten av livet. Av min venninnegjeng på 10-15 jenter er det kun to som fremdeles er sammen med den første kjæresten sin. Hvorfor er det sånn? Jeg tror rett og slett man vokser fra hverandre. Perioden fra du er 15 til du blir 20 er en spennende periode. Du flytter hjemmefra, begynner å studere, begynner å jobbe, ja, du formes som menneske. Du lærer mye og opplever mye. Du danner deg din egen personlighet (ikke at man ikke har det når man er 15, men man slutter i større eller mindre grad å følge strømmen og gjør mer som man vil selv). Det samme skjer nok med kjæresten din. Og ofte fører disse endringene til at man forandrer seg såpass mye at man vokser fra hverandre.

Jeg sier ikke at det er sånn det er for deg, det er det bare du som vet best. Jeg bare forteller hva jeg selv har opplevd og sett venninner oppleve. Jeg kunne aldri tenkt meg å vært sammen med de to første kjærstene jeg hadde (som jeg fikk da jeg var 17 og 19), men han ene er jeg fremdeles god venn med. Vi har bare utviklet oss forskjellig, og ville ikke vært et naturlig par i dag.

Det som kan være dumt, er å holde på et forhold fordi du er redd for å være alene. Det kan du angre på senere. Du sier at du ville flyttet ut dersom dere leide og ikke eide. Jeg synes ikke du skal ta økonomiske hensyn. Kanskje klarer han seg aleine med leilligheten, kanskje ikke. Han kan få en kompis til å flytte inn, kjøpe seg en mindre leilighet eller leie et sted. Dere er fremdeles unge og bør ikke kaste bort tida på noe som ikke kommer til å holde.

Dette var mine tanker - lykke til!

[Gjest Gjest]

Å holde sammen pga felles eid leilighet tror jeg kanskje er det dummeste i verden.

[Buljo]

Jeg synes ikke du burde fortsette å være sammen med ham om det er sånn som dette - du kan prøve å snakke med han, dere kan vel prøve å være netopp bestevenner som du sier dere blir mer og mer som..

Uansett hva du gjør, lykke til!

[Gjest 5DFC72]

Off, ja, jeg veit det er teit, å skjønner det egentlig godt.. men er vell mye av at vi kjøpte leilighet i desember, å alle i familien min hjalp VELDIG mye med å pusse opp å slik, så skal jeg liksom bare flytte ut... men det er det jeg vil tror jeg.. tror faktisk ikke jeg har andre følelser for typen min enn at jeg er glad i han som venn... er vell mer at jeg troor det er mer, siden vi har bodd så lenge ilag...

Stakkar kjæresten min, tok det opp igår... han er skikkelig "upset" å tror jeg har vært utro osv... han skjønner ikke hva jeg skal frem til... men er ganske sikker på at han mener mer eller mindre det samme om forholde vårt.. at det er dødt, å vi sikkert ikke får til å fikse på det:( På en annen måte så har jeg såå lyst til å være singel.. da jeg ikke har fått følt på det å være det, da jeg var 15 da jeg møtte han...

Nå føler jeg meg fæl

[Envy]

Herregud, stakkars deg TS!!

Den historien du forteller er akkurat det samme som jeg gikk igjennom for 4-5 mnd siden. Det er fryktelig trist når slikt skjer. vi var godt i gang med å planlegge barn, og hadde akkurat kjøpt leilighet osv.. men så skjærte det seg,

Det er verkelig et dilemma. men du trenger ungdomstiden din. Jeg har i hvertfall erfart at det er for tidlig å etablere seg i vår alder. selv om jeg mang en gang når livet har vært surt nå i senere tid ha tenkt; *sukk* jeg kunne vært etablert nå!

Men i det store hele tror jeg både jeg og eksen hadde veldig godt av bruddet, og at det var til det beste. selvfølgelig ble familiene skuffet på begge kanter, men det er bare sånt som skjer i livet.

Eksen min beholdt forresten også leiligheten, men nå må han selge den fordi hjulene ikke går rundt økonomisk. Nå vet selvfølgelig ikke jeg hvordan økonomien stårtil hos dere, men leiligheten var det eneste som holdt meg igjen i forholdet og, og det er HELT feil grunnlag til å bli i et forhold. Det prktiske ordner seg tilslutt uansett.

Så i bunn og grunn vil jeg bare si at jeg ville slått opp (hvilket jeg gjorde) det er hardt og smertefullt, men når du møter veggen på den måten er det den eneste løsningen dessverre..

Ønsker deg masse masse lykke til

[Inwe]

Om det bare er leiligheten som holder deg igjen, ville jeg gjort det slutt. Leiligheten og det praktiske kommer alltids til en løsning allikvel (selvom det kanskje ender med at dere må selge den, men det kan dere jo samarbeide om uansett, ikkesant?). Det er bedre å forlate forholdet nå, enn å være i et ulykkelig forhold i evigheten for å ikke såre den andre parten eller fordi dere har kjøpt en leilighet.