Nov/des-2008-klubben!

[Mirabella76]

Eg tenker/føler akkurat det same som deg, Mariblom!

[Gjest *Mim*]

Jeg også. Jeg klarer ikke å se lenger enn til fødsel, og at det kommer et levende menneske ut, er fremdeles litt fjernt. Husker følelsen fra de forrige fødslene mine - med en gang de har blitt lagt på magen min har det vært helt utrolig at de har vært inni der...

Kommer til å savne magen min bittelitt også, jeg. Særlig siden det er siste gang. Men nå begynner det å bli mer plagsomt enn koselig. Trangt for han som bor der, og lite pust for meg.

[Gjest *Mim*]

Magen min har forresten sprukket skikkelig de siste ukene... Synes ikke så godt, men jeg kjenner striper der elastistisiteten er helt borte.

Har dere lagt på dere mye nå? Jeg har lagt på meg rekordmye - 15 kilo! Litt rart nesten, har spist sunnere enn før, og har lite vann i kroppen. Men jeg har jo beveget meg utrolig lite, og kan nok komme til å slite med å få dem av igjen.

[Mirabella76]

Eg har heldigvis ikkje fått nokon strekkmerker.

15 kg er jo ikkje så mykje. Tenk på dei som legger på seg 30-40 kg i løpet av svangerskapet! Eg har lagt på meg ca 10 kg, og det er vel litt under gjennomsnittet? Er ikkje gjennomsnittet på 12 kg, viss eg ikkje tar heilt feil?

[Coxy]

Jeg har også litt samme tankegang, Mariblom. Syns det er helt uvirkelig at det faktisk er en levende liten baby inni magen min, som snart skal komme ut og være MIN SØNN.....

Jeg har lagt på ca 10kg. De siste 2-3kg kom fort da jeg begynte å få vann i kroppen. Så håper på å gå fort ned igjen etter fødselen!

Og ingen strekkmerker!!! Da håper jeg at jeg slipper det også...! Eneste er at akkurat der som piercingen i navlen var, der er huden rød og rar, og ser ut som det har sprukket 1cm. Men det blir nok omtrent usynlig etter hvert, håper jeg.

Slimproppen gikk fredag og går, og i natt kom det en dæsj friskt slimete blod på papieret da jeg tørket meg etter do-besøk. Noe på gang...? :klø:

[Coxy]

Liste over terminer

*Mim*: 2.november

SummerJoy: 8.november

Mariblom: 8.november

Monica85: 9.november

Mirabella76: 10.november

Scheherazade: 21. november

Concertina: 22.november

latte: 25.november

Daiquiry: 4.desember

Revenka: 4.desember

Ullah: 5.desember

Angelhoff: 6.desember

Arkana: 7.desember

kiri: 12.desember (?)

Eeyore: 16.desember

theamoren: 23.desember

Endret 2. november 2008 av Monica85

[Arkana]

Kjenner meg igjen i det du skriver Mariblom. Jeg og mannen min snakket senest i morges om hvor utrolig det er at det faktisk et lite menneske inni magen som skal komme ut og vokse opp til en voksen mann. Jeg tror ikke jeg helt klarer å forstå det. Det å gå gravid og det å få et barn er på en måte to helt separate ting. Jeg tror nok også jeg kommer til å savne magen litt, og spesielt spark og bevegelser.

15 kg er da ikke rekordmye i vektoppgang. Men jeg har kanskje ikke så mye jeg skulle sagt, jeg har fremdeles ikke gått opp et eneste kilo. Men den lille gutten er altså likevel over gjennomsnittet i størrelse, så de får det de skal ha inni der. Jeg har fått et par små, lyse strekkmerker på den ene siden av navlen. Regner i grunnen med at det kommer flere etterhvert som han vokser enda mer. I går fikk jeg min første fot i ribbeina. Det var ikke så veldig behagelig, men jeg skal vel bare være glad til at han har holdt seg unna såpass lenge.

[Gjest *Mim*]

Godt du holder orden på oss, Monica! Spennende om det skjer noe med deg nå! Med meg har det gått ganske kjapt når slimproppen har løsnet. Kikker i trusa stadig vekk, men det er ikkeno spennende der.

Er jammen rart at jeg har kommet til termin, det hadde jeg faktisk ikke forventet. Har ikke gått mer enn tre dager over før, vil være pussig om jeg skulle gå rekordmange dager over med nummer fem.

[Scheherazade]

Jeg har forresten termin 21, Monica!

Har vel lagt på meg syv-åtte kilo, tror jordmoren min håper på et par til. Lander vel kanskje på 70 kilo til slutt? Ingen strekkmerker eller denslags heller, men så er jo ikke magen min så veldig stor.

Føler ikke at noe er på gang, har bare fått vondt i lårene og rompen når jeg går, ellers bare stikkinger av vondt i ny og ne. Ingenting som minner om fødsel iallfall. Jeg er litt utålmodig, men samtidig er det helt greit. Klarer ikke helt å bestemme meg!

[Concertina]

Jeg er litt lei nå... sliten i kroppen, vondt i bekkenet, våkner i smerte hver gang jeg skal snu meg om natta og snu meg må jeg jo, ellers så stivner jo hele kroppen, får vondt når jeg bøyer meg for dypt, og når man atpåtil har "mensmurringer" i mage og rygg så... Litt klaging ja!

Har gått opp 8 kg, ikke så ille, men det kjennes jo siden jeg har 10-15 kg for mye fra før... Og når i tillegg de 4-5 siste kiloene i hovedsak er vann så føles kroppen veldig pløsete og tung.

...så hadde det ikke vært for at vi strengt tatt trenger en liten uke til på å bli ferdig med alt her hjemme så hadde jeg virkelig krysset fingre og håpet på at småtten har tenkt seg ut i løpet av de neste dagene... Forsåvidt å kan h*n godt komme uansett, vi har det meste i orden nå og jeg blir jo på barsel noen dager så sambo kan sikkert gjøre det siste ferdig

Endret 2. november 2008 av Concertina

[Coxy]

  *Mim* skrev:

Godt du holder orden på oss, Monica! Spennende om det skjer noe med deg nå! Med meg har det gått ganske kjapt når slimproppen har løsnet. Kikker i trusa stadig vekk, men det er ikkeno spennende der.

Er jammen rart at jeg har kommet til termin, det hadde jeg faktisk ikke forventet. Har ikke gått mer enn tre dager over før, vil være pussig om jeg skulle gå rekordmange dager over med nummer fem.

Ja, veldig spennende! Men foreløpig lite action, desverre... Håper på i natt!! Men det er vel for mye å be om...

Skjer nok straks noe med deg, vil jeg tro!!! Innbiller meg at det skjer bare HELT plutselig og "uventet" med deg, og at du setter startskuddet for fødselene her!

  Scheherazade skrev:

Jeg har forresten termin 21, Monica!

Da er det endret!

[Gjest *Mim*]

Jeg blir snart sprø. I alle fall litt grinete.

[Ciara]

Snart fødsler på gang her! Skal bli spennende å høre hvordan det går med dere!

Og så krysser jeg fingrene for at jeg legger på meg minst mulig når jeg blir gravid... Men det blir nok noe. Jeg har veldig kort liv (lange bein), så jeg mistenker at det blir mye mage her siden jeg ikke tror jeg har så mye plass inni. Men hvem vet! Nå blir det i hvert fall prøving om ikke så altfor lenge, så da får jeg forhåpentligvis funnet det ut

[Gjest *Mim*]

Nå ble jeg nysgjerrig på hva du gjorde her inne, Ciara! Bare hyggelig at du følger med, altså - lykke til med prøving!

Jeg skulle egentlig ha skrevet et brev til føden, men det har jeg ikke rukket. Får heller øve på meg på å skrike mine hilsningsord: EPIDURAL! Vet ikke om jeg vil ha det, altså, men finner trøst i tanken på at det finnes...

[Ciara]

Sånn er det når man har en mann som er ekstremt verpesjuk

[Gjest *Mim*]

Her blir det ikke mer verping! Mannen min må nå kutte noen sentrale ledninger, så fruktbar som han er. Vi må vel si oss fornøyde ogå - etter fire - snart fem - fine unger.

[Coxy]

Lykke til, Ciara!! Arti at du følger med oss!

Kan man "irritere" livmorhalsen litt selv, og med det håpe å sette i gang noe...?? :klø: Gjorde akkurat et tappert forsøk på å stikke langfingeren så langt jeg kunne oppi, for å kjenne etter livmormunnen... Kan ikke si jeg skjønte noe... Men kan jo håpe det irriterte slik at det får fortgang i fødsel...

[Gjest *Mim*]

Må si du er modig, Monica... Jeg orker ikke tanken på å røre rundt oppi der. Gruer meg til jordmor skal undersøke åpningen også.

[Mariblom]

Monica: Jeg har hørt at sex kan starte fødselen. Mannens sæd inneholder visst noen hormoner som setter det hele i gang, og det skal funke ved at mannen sprøyter mest mulig sæd i skjeden.

Vi begynner å bli så til de grader utålmodige her nå at jeg foreslo for mannen min om vi ikke skulle ha litt sex i dag... Men han nølte litt, og bestemte seg for at han ikke ville tror jeg - han sa iallfall ikke noe mer om det... *s*

Når det gjelder fødselen så tipper jeg på det følgende:

Enten førstkommende torsdag - 6 nov. (fordi da er det nøyaktig 40 uker siden baby ble laget)

Eller på termin - lørdag 8 nove. (fordi svangerskapet har gått så prikkfritt hele tiden, så det skulle ikke forundre meg om han kom på termin)

Eller torsdag 13 november (fordi da er det fullmåne)

Eller lørdag 15 november (fordi det er den datoen jeg fikk en sterk feeling på da jeg fikk vite at jeg var gravid).

Vi får se....

Ellers har jeg lagt på meg ca. 20-25 kilo. Føler meg egentlig feit nå (har lagt på meg over hele kroppen, og særlig i ansiktet synes jeg det synes veldig godt), men jeg var relativt undervektig i utgangspunktet, så jeg får bare ta det som det er.

Men ingen strekkmerker

Ellers har jeg ikke så veldig stor mage - vel, jeg synes jo selv at jeg har veldig stor mage i og med jeg ikke en gang klarer å lakke tåneglene lenger... Men andre synes visst ikke det.

Satt i møte med NAV i forrige uke - da var det vel ca. halvannen uke til termin. Jeg forteller at: "Nå nærmer det seg jo fødselen, det er bare litt over en uke igjen". Begge NAV-ansatte stirrer på meg med vantro i blikket, ser på kroppen min og spør: "Gravid? Jaha, og hvor er den magen da?". De trodde rett og slett ikke at jeg var gravid!!! Riktignok hadde jeg på meg en litt stor jakke, men allikevel... Jeg måtte reise meg opp og åpne jakka for at de skulle tro på meg. Da begynte de bare å le begge to...

Riktig nok er jeg ingen elefant akkurat, men er da iallfall en liten baby-flodhest...

Ellers har jeg fått hjelp til isjassmertene nedover bena nå. Kjempedeilig! Ingen smerter eller murringer mer - hurra!

[Angelhoff]

Har ikke skrevet et eneste innlegg her siden 18. september. (Dagen vi fikk vite at vi venter ei lita jente.) Men - jeg har fulgt godt med her, lest alt dere har skrevet og forsøkt å sammenligne gangen i mitt svangerskapet med deres.

Noe ble bare litt vanskelig for meg plutselig...

Har vel sammenheng med den intense morsfølelsen som vokser i takt med magen, overskuddet av hormoner og behovet for... jeg vet ikke, omsorg kanskje...

Vi mangler nemlig familie, både mannen min og jeg. Min far har vært død i mange år, moren min har jeg ikke hørt fra på de siste 10 årene. Min manns far er så stoff- og alkoholskadet at han ikke egner seg som farfar, og da min manns mor nylig fikk slag... vel, da ble det litt mye. Hennes tilstand er fremdeles kritisk. Hun har vært psykiatrisk pasient i mange år - og kontakten mellom min mann og hans foreldre har vært skrall i åresvis. Ikke på noe tidspunkt gjennom de siste månedenear de vært interessert i at de skal få et nytt barnebarn. Vel... ingenting av dette er selvsagt nytt for noen av oss, og vi er skjønt enige om at ingen av disse såkalte foreldrene egner seg som selskap for et lite barn uansett. Men - trist allikevel og ikke ha noen andre enn hverandre.

Selvsagt finnes det løsninger. Man kan alltid trekke inn andre, søke aktivt etter besteforeldre eller engasjere trivelige mennesker utenfor familien. Og det skal vi nok gjøre. Men - savnet etter en mamma ble plutselig så stort.

Ellers har vi det fin-fint!

Stor superaktiv jente som vi gleder oss vilt til å møte snart !!!

Vet ikke hvorfor jeg plutselig følte for å skrive dette akkurat nå, men nå er det gjort.