Nov/des-2008-klubben!

[Concertina]

Synes Halloweenbursdag hørtes supert ut jeg og, men så elsker jeg å kle meg ut og dille med slikt

Jeg og sambo var på siste timen med gravidyoga sammen i går - det var veldig nyttig for oss begge. Fikk tips om stillinger man kan slappe av i mellom riene, hva far kan bidra med og ikke minst så fikk far vite hvilke øvelser som kan være gode å gjøre under åpningen - så hvis hodet mitt blanker ut så kan han foreslå noe

Instruktøre sa en ting jeg skal ha på minne: barnet føder seg selv, det eneste jeg trenger å gjøre er å ikke motarbeide kroppen! ...og det er jo forsåvidt et poeng, så jeg har tenkt å ha det i bakhodet.

[Coxy]

Instruktøre sa en ting jeg skal ha på minne: barnet føder seg selv, det eneste jeg trenger å gjøre er å ikke motarbeide kroppen! ...og det er jo forsåvidt et poeng, så jeg har tenkt å ha det i bakhodet.

Det der er nok et veldig godt poeng!!!

[Scheherazade]

Jeg og sambo var på siste timen med gravidyoga sammen i går - det var veldig nyttig for oss begge. Fikk tips om stillinger man kan slappe av i mellom riene, hva far kan bidra med og ikke minst så fikk far vite hvilke øvelser som kan være gode å gjøre under åpningen - så hvis hodet mitt blanker ut så kan han foreslå noe

Hvilken øvelser var det da? Ser litt for meg tree pose fra Wii Fit, men det kan jo bli litt vel krevende å gjennomføre.

Siste dag på jobb i morgen! Kommer til å bli veldig rart, er jo vant til å gå på skole eller jobbe om dagene, slik har det jo vært i 20 år. Men samtidig godt å kunne slappe av enn så lenge.

[Concertina]

Hvilken øvelser var det da? Ser litt for meg tree pose fra Wii Fit, men det kan jo bli litt vel krevende å gjennomføre.

Vel, øvelser som katten kan være greit å gjøre, ellers stå likt og "logre" med rompa/titte mot rompa. Rett og slett bevege bekkenet. Har ikke noe skikkelig navn på endel andre så det er vanskelig å forklare resten dersom du ikke har gjort de før...

[Gjest *Mim*]

Godt sagt at barnet føder seg selv - det skal jeg tenke på. Trodde jeg var i gang i natt, men det roet seg. Nå skal jeg prøve å sove, for det kjennes som det godt kan skje noe når som helst. Tror jeg har bestemt meg for å be om epidural, synes ikke jeg har de kreftene jeg burde ha nå.

[Coxy]

Go *Mim* sin baby!! Endret 30. oktober 2008 av Monica85

[Gjest *Mim*]

Mims baby vil vente. Jeg også.

[Coxy]

Åååh, jeg lurer såååååå på om hvem av oss og når den første fødselen blir!!! Er så spennende nå....!!!!

Hvordan ble det med latte?! Var det ikke noe på gang der....? Eller hvem var det, husker jeg gæli...?

[Mirabella76]

Det var iallfall ikkje meg, for her er ingenting på gang enda!

[Concertina]

Veeeeldig spennende nå ja! Hvem er først??!

I følge legen så går jeg ikke helt fram til termin, men det kan jo like hende være at hun tar feil... Og jeg satser hardt på at småtten holder seg inne hvertfall en uke til slik at vi får på plass siste rest av oppussing og rydding/vasking

[Gjest *Mim*]

Jeg har ingen hast. Tror jeg, vil helst ikke at han skal vokse seg for diger der inne, heller. Men jeg vil gjerne drøye det til lørdag!

Latte, ja... hvordan gikk det?

[Arkana]

Alt bra på kontroll i går, og jeg fikk bekreftet at det jeg kjente for to uker siden samt fraværet av halsbrann er fordi hodet har festet seg. Jeg klarte å prate meg fra kontroll neste uke (skal egentlig gå hver uke nå) siden alt har vært så bra og stabilt hele veien, og det var heldigvis legen enig i. Så neste kontroll er to uker til og da blir det også ny UL. Håper det er en annen gynekolog enn forrige gang slik at det blir en slags second opinion angående størrelsen og at hun jeg hadde sist bare målte litt feil. Jeg har ikke så veldig lyst å bli satt i gang før termin fordi han står i fare for å bli stor.

Jeg lurer også på hvem som føder først, men det er i allefall ikke meg. Holder en liten knapp på *Mim* siden du er så nær termin og er flergangsfødende.

[Mariblom]

Veldig spennende nå ja!

Jeg også holder en knapp på Mim som den første...

Selv føler jeg at jeg kommer til å gå over tiden. Har termin 8 november, men det er fullmåne den 13 - så jeg tror litt på det. Dessuten er det jo første gang for meg, og dermed mer sannsynlig at det går over.

[Gjest *Mim*]

Jeg har jo termin først, så det er vel ikke så merkelig om jeg blir først til å føde heller. Har gått over så vidt før, men tror det bare var tre dager over. Passer meg fint å føde lørdag eller søndag.

Har sett jordmødrene på nett-tv, og er helt utpsyket. Klarer ikke å tenke på noe annet enn fødsel snart, og er så lei for at jeg har så negativt fokus på det!

[Arkana]

Har sett jordmødrene på nett-tv, og er helt utpsyket. Klarer ikke å tenke på noe annet enn fødsel snart, og er så lei for at jeg har så negativt fokus på det!

Min erfaring, uten at jeg kan si noe om akkurat fødsler, er at det på mange måter er vanskeligere å se ting utenfra enn å være midt i dem selv. Der og da takler man det som må takles, selv om det virket helt uoverkommelig. Kanskje ikke så mye trøst, for det er jo likevel vanskelig å ikke tenke negativt på forhånd, men når fødselen først er i gang er jeg sikker på at du kommer til oppleve det som mye mer positivt enn du forestilte deg.

[Gjest *Mim*]

Takk for gode ord, Arkana! Jeg har også tenkt at når det først skjer, kommer det til å gå greiere enn jeg tror. Jeg har jo klart dette fint før! Men jeg har sovd dårlig i natt, tankene kverner og kverner... Har vanskelig for å sette ord på hvajeg egentlig strir med, tror jeg er redd for at det skal gjøre så vondt at jeg får panikk og mister kontrollen. Får se an hvordan fødselen utvikler seg, men jeg finner stor trøst i muligheten for epidural.

[Mariblom]

Jeg har det på samme måte, Mim... Ligger våken om nettene og tenker på fødselen. Det er så uvirkelig for meg alt som snart skal skje - og jeg lurer veldig på hvordan det hele vil bli. Men det er en enorm trøst/støtte for meg å tenke på at mannen min skal være med hele tiden. Han har den enorme evnen til å roe meg ned i nær sagt enhver situasjon, bare ved å legge hendene sine på meg + bare ved å være der.

Dette er første babyen min - men jeg prøver å skyve alle tanker vekk, og heller fokusere på at når fødselen begynner da skal jeg bare "lene" meg tilbake og la kroppen/naturen styre - for den vet best hva den skal gjøre. Så tenker jeg også at jeg må fokusere på å jobbe på lag med kroppen, og ikke mot den.

Det som plager meg litt å tenke på er at vi har så sinnsykt lang reisevei til sykehuset. Minimum 3 timers kjøring, og det vil ta oss ca. 45 min - 1 time bare å få ambulanse/jordmor opp hit for å hente oss. Har tenkt så mye på den ambulanseturen, og jeg spurte jordmor f.eks hvordan man skal gjøre det hvis man må på toalettet osv. underveis. Alternativene da er å stoppe på en bensinstasjon, eller gå på toalettet i skogen ved en rasteplass. Frister ikke særlig med møkkete bensinstasjontoaletter (kanskje mye folk osv.), eller en mørk skog ved en rasteplass - og særlig ikke når kuldegradene gjerne kryper ned mot minus 10 om nettene nå. Fy fader jeg synes ikke noe særlig om at man legger ned fødestuene i distriktene!!

[Gjest *Mim*]

Skjønner godt at du gjør deg en del tanker rundt så lang reisevei! Sannsynligvis har du god tid siden det er den første fødselen din.

Fint at pappan virker så beroligende på deg, og jeg regner med at dere reiser i god tid. Nå kan det jo skje når som helst, Mariblom.

[Gjest *Mim*]

Førstemann til termin!

[Mariblom]

Gud så spennende det er nå! Det kan skje når som helst...

Er det flere her som ikke helt klarer å forstå at det faktisk er en liten baby inne i magen deres? For meg er det liksom helt uvirkelig - selvom magen er stor, jeg kjenner masse spark og liv hele tiden. Jeg klarer liksom ikke fatte at jeg skal bli mamma. Det er som om det er et for stort under til at det er mulig... Klarer selvsagt å forholde meg til det sånn rent praktisk, i forhold til å ha alt klart av utstyr etc., men sånn rent følelsesmessig klarer jeg ikke å forstå at det er et lite menneske inne i kroppen min som snart skal komme ut og bli sønnen min.