Familien/kjæresten

[Gjest kaos jenta]

Har eit problem..Jeg er ei jente på 21 som sliter litt med familien og kjæresten.

Jeg har en flott familie, og en hærlig kjæreste. Famlien og kjæresten min bor på samma plassen, jeg studerer og befinner meg to timer unna hjemstede, dvs at jeg er hjemme i noen helger og i ferier. Problemet er bare at jeg føler jeg burde vært mer hjemme og ikke sammen med kjæresten min, og når jeg er hjemme vil jeg jo være sammen med kjæresten min. Føler at jeg har konstant dårlig samvittighet ovenfor kjæresten og familien.

Vi pleier å sove hos han i helgene pga dobbeltseng og er mer plass til å være for oss selv. Klart jeg kunne jo ha tatt med kjæresten min mer hjem, men er jo godt å være litt aleine også. Føler at mamma og pappa tenker at kjæresten min ikke vil komme hit siden vi er mer der. Og det er jo med på å gi meg enda dåligere samvittighet.

Er det noen som har noen gode råd for hva jeg kan gjøre? eller noen som har det sånn selv?

[maren]

Går det ikke ann å snakke med familien på telefonen også kan du henge med kjæresten din?

Synes du burde tenke litt mer på deg selv, hva gir deg mest glede? Og familien din har du jo uansett, men en kjæreste kan man liksom miste...

[Noli]

Jeg ville nok tatt med kjæresten hjem.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du skulle ha dårlig samvittighet for å ville være med kjæresten din framfor familien. Jeg har selv en datter på din alder. Vi har en veldig god kommunikasjon og trives veldig godt med cafebesøk, shoppe sammen osv. Hun har flyttet for seg selv og ringer veldig sjeldent hjem (selv om det ikke koster henne en krone). Hun vet at jeg er der og tar kontakt når hun trenger det. Jeg gir henne rom til å leve sitt liv. Av egen erfaring så er det her en periode. Når hun en gang får barn så blir jeg mer delaktig i livet hennes. Tror jeg. Sånn var iallfall jeg.

[Gjest Piper]

Går det ikke ann å snakke med familien på telefonen også kan du henge med kjæresten din?

Synes du burde tenke litt mer på deg selv, hva gir deg mest glede? Og familien din har du jo uansett, men en kjæreste kan man liksom miste...

Og det der er det dårligste rådet jeg har lest her inne, for når ble det riktig å ta familien som en selvfølge?

Til ts:

Jeg ville tatt med kjæresten på besøk en av dagene til familien, så ville ejg brukt noen timer alene med familien min den andre dagen. Og resten av helgen ville ejg brukt på kjæresten. Og man skal aldri ta familien som en selvfølge, for selv om du har familien din, bør mn pleie den også.

Men del opp helgene litt bedre, for du har jo da kveldene og nettene med kjæresten.

[maren]

Jeg klarer meg fint selv om jeg ikke ser familien hver uke...

[Gjest Piper]

Jeg klarer meg fint selv om jeg ikke ser familien hver uke...

Snakker TS om å treffe familien sin hver uke?

dvs at jeg er hjemme i noen helger og i ferier.

[maren]

Og det der er det dårligste rådet jeg har lest her inne, for når ble det riktig å ta familien som en selvfølge?

Dårligste råd... Skal vi begynne å gi karakterer på råd her på forumet nå?

[maren]

Har jeg sakt at TS aldri mer skal se familien sin?

Prøv å lese -litt- mellom linjene da!

[Gjest Piper]

Har jeg sakt at TS aldri mer skal se familien sin?

Prøv å lese -litt- mellom linjene da!

Snakker om hvem so leser mellom linjene, for har jeg sagt at du har sagt at TS ikke skal treffe familien sin mer? Jeg sa det var et dårlig råd å si at hun skal ta familien sin som en selvfølgelighet. Og det syns jeg at jeg kan si, etter du skrev: Synes du burde tenke litt mer på deg selv, hva gir deg mest glede? Og familien din har du jo uansett, men en kjæreste kan man liksom miste...

Så ejg står fortsatt for at det var et dårlig råd, men det er nå min mening. Du må jo mene det er et godt råd siden du kom med det rådet, og det må jo du få lov til å mene.

Og jeg har ikke satt karakter på rådet ditt, bare sier at det var et dårlig råd. Og det har jeg heldigvis lov til å mene, på lik linje som du må få lov til å mene det du gjør. Det er derfor dette kalles et diskusjonsforum. Man må ikke være enig hele tiden

[Dårrit]

Jeg ser poenget til Maren uten problem, familien har en allerede etablert et forhold til.

Kanskje kan du spørre familien om de føler noe på det eller om det er bare deg, det er jo mulig at du kjenner på et problem som ikke er der. Det beste er å snakke med de som er involvert.

[maren]

En familie som man mister hvis en ikke pleier den ville ikke jeg vært interessert i å ha uansett.

Familien har man levd med i ca 18-20 år og etter dette er hvertfall ikke jeg sånn at jeg har dårlig samvittighet hvis jeg ikke ser de så ofte.

Men dette kommer jo helt an på hvor gammel man er og hva slags forhold man har til familien sin.

Er ikke noe vits i å krangle om dette.

[Gjest Piper]

En familie som man mister hvis en ikke pleier den ville ikke jeg vært interessert i å ha uansett.

Familien har man levd med i ca 18-20 år og etter dette er hvertfall ikke jeg sånn at jeg har dårlig samvittighet hvis jeg ikke ser de så ofte.

Men dette kommer jo helt an på hvor gammel man er og hva slags forhold man har til familien sin.

Er ikke noe vits i å krangle om dette.

Krangler du hver gang noen er uenig med deg, eller er det mulig å dsikutere dette uten å tro at man krangler?

Og jeg ville heller ikke brukt tid og energi på et familiemedlem som ikek ville bruke tid og energi på meg, for man må pleie familien også for å ha et sunt og godt forhold til de. Nå snakker jeg ikke om at man må treffes hver uke, men man må ta seg tid av og til.

Hadde ikek du brydd deg om å besøke moren din på flere år, tror du hun ville bare vært glad og fornøyd om du plutselig en dag bare dukket opp igjen?

[maren]

Hvorfor skal man gjøre alle glade og fornøyde hele tiden...

[Nabodama]

Hvorfor skal man gjøre alle glade og fornøyde hele tiden...

Det handler jo om å ta vare på relasjoner, enten det er familie eller kjæreste, men du ser kanskje ikke lenger enn til egne behov?

For bryr man seg først og fremst om seg selv og sitt, så er du vel i utgangspunktet ikke typen som ser verdien i å gjøre andre glade og fornøyde.

Forøvrig sier Piper mye fornuftig her, mens du ikke gjør det.

[maren]

Jeg bare snakker om egne erfaringer. Og det er bedre i mitt liv med mindre kontakt med familien.

Det kunne sikkert vært annerledes, men det er det ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg vet om mange studenter som bare besøker familien sin 1-2 ganger i året. Man kan da ha et godt forhold likevel. Jeg forventer ikke at barna skal tilbringe plikttid sammen med meg. Vi har et nært og godt forhold uansett hvor ofte vi finner på ting sammen. Og når vi er sammen så er vi sammen fordi vi ønsker å være sammen. Jeg synes det er bra at barna mine kan være sammen med kjærestene sine. For meg betyr det mer at de er lykkelige enn at vi tilbringer mye tid sammen.

Hvis man hele tiden setter andres behov foran egne behov kan man bli utbrent og miste seg selv. Flink-pike-syndromet kan bli tungt å bære med seg gjennom livet.

Jeg forstår godt at du og kjæresten din ønsker å ha litt tid for dere selv.

[Gjest Gjest]

Vel, personlig har jeg ikke behov for å treffe familien min spesielt ofte, så jeg vet hva jeg hadde valgt.

[Gjest Lex]

Jeg skjønner ikke de som føler de "må" besøke familien sin. En hver oppegående person skjønner vel at det kan være ønskelig å tilbringe mye tid med kjæresten i en periode, spesielt når man ikke bor sammen?

[Gjest Gjest]

eg ville deidert brukt mest tid på kjæresten min! vært med han hver kveld og sove hos han. familien skjønne jo dette selvsagt. dessuten kan du jo dra på kaffe besøk til dem og liknende. skjønne ikke koffer ikke kjæresten din blir med på besøk dit for å spise middag og liknende.