Oppdiktet kjæreste?

[Gjest Gjest]

Dette kan høres litt søkt ut. Men har dere noen gang vært borti jenter som påstår at de har kjæreste, men hvor dere har tvilt på at det er riktig? Enten ved at dere aldri ser vedkommende (imaginary boyfriend?), eller at han det gjelder nekter for at det stemmer? Kjenner en som stadig sier at hun har vært ute på dater sammen med en. Men ser dem aldri sammen. Var også på en fest der de begge var, men han var hele tiden opptatt på annet hold. Bortsett fra da vi var ute en liten tur, da hadde vi "akkurat gått glipp av han". Sånt kan jo skje, men nå sier en annen venninne at han har sagt hun følger etter han! Eneste beviset vi har sett på at de er sammen i det hele tatt er at hun har mobilen full av meldinger fra han. Ikke sett innholdet da, bare navnet hans på rekke og rad. Dette ble antagelig ganske rotete men er det noen som har opplevd noe slikt, hva sier eller gjør man? Det vil vel være ganske frekt å spørre om hun dikter, men samtidig, bør hun ikke få vite hvis han er "the bad guy" her og later som han ikke kjenner henne?

[Cata]

Vel, strengt strengt tatt så er det vel ikke noe du bør blande deg i? Har hun en oppdiktet kjæreste så er vel det hennes (og hans) problem?

[Gjest Bellatrix]

hva sier eller gjør man?

Ingenting.

[Teriyaki]

Først og fremst, hvor godt kjenner du henne? Er hun en bekjent, ei veninne gjennom ei veninne eller besteveninnen din?

Uansett er det ikke så mye du kan gjøre. Hvis det er oppdiktet, så har hun nok problemer med seg selv, og føler at hun må ha kjæreste for å "være" noe. Jeg tror det er lurest å la det gå over av seg selv, ikke ha noen store kryssforhør for å finne ut om hun har kjæreste.

Hvis hun har kjæreste, får du sikkert møte han etter hvert. Du kan jo så klart spørre om du kan få treffe han snart, men ellers bør du bare la det være.

[IloveNY]

Ha ha... Jeg hadde begynt å tviler litt på den psykologiske tilstanden til venninna mi hvis hun følte hun måtte dikte opp en kjæreste! Herregud

[Gjest Gjest_Bambi_*]

Dette kan høres litt søkt ut. Men har dere noen gang vært borti jenter som påstår at de har kjæreste, men hvor dere har tvilt på at det er riktig? Enten ved at dere aldri ser vedkommende (imaginary boyfriend?), eller at han det gjelder nekter for at det stemmer? Kjenner en som stadig sier at hun har vært ute på dater sammen med en. Men ser dem aldri sammen. Var også på en fest der de begge var, men han var hele tiden opptatt på annet hold. Bortsett fra da vi var ute en liten tur, da hadde vi "akkurat gått glipp av han". Sånt kan jo skje, men nå sier en annen venninne at han har sagt hun følger etter han! Eneste beviset vi har sett på at de er sammen i det hele tatt er at hun har mobilen full av meldinger fra han. Ikke sett innholdet da, bare navnet hans på rekke og rad. Dette ble antagelig ganske rotete men er det noen som har opplevd noe slikt, hva sier eller gjør man? Det vil vel være ganske frekt å spørre om hun dikter, men samtidig, bør hun ikke få vite hvis han er "the bad guy" her og later som han ikke kjenner henne?

Jada, slikt går ann. Min kusine (som er i 20 årene) har oppdiktende kjærester, forlovede, graviditeter, aborter, voldtekter og gudene vet hva

Ingen tror på hennes ville skrøner (for de er så usannsynlige).... bortsett fra min kusine og mora hennes...!!

Herregud, går det ann å bli så desperat at man tyr til løgn?! I mine øyne er slike mennesker ganske så psyko.

[Teriyaki]

Jada, slikt går ann. Min kusine (som er i 20 årene) har oppdiktende kjærester, forlovede, graviditeter, aborter, voldtekter og gudene vet hva

Ingen tror på hennes ville skrøner (for de er så usannsynlige).... bortsett fra min kusine og mora hennes...!!

Herregud, går det ann å bli så desperat at man tyr til løgn?! I mine øyne er slike mennesker ganske så psyko.

Eller sliter med psyksike problemer og har en stor trang til aksept og oppmerksomhet?

Kanskje man skal tenke seg litt om før man kommer med slite uttalelser.

[Gjest *Ulla*]

Jeg har også ei slik venninne, lyver om det aller meste, og all oppmerksomhet er god oppmerksomhet. Eier ingen skam og skaper drama ut av det meste. Det er klart at psykiske problemer ligger bak, men det sliter også veldig på de nærmeste når hun gang på gang lyver oss rett i trynet. Man blir rett og slett så sinna av det, at det er vanskelig å se det alvorlige som ligger bak. Spesielt når man har prøvd å ta det opp skikkelig med henne og alt du får tilbake er ny løgn og svær dramatikk.

[Gjest Veronica Mars]

--

Endret 2. april 2008 av Gjesten

[caso]

Whatever makes her happy, sier jeg. Det får være hennes sak å finne ut om han er badguy å lyver, eller om hun lever i en fantasiverden.

En mobil full av mld fra han er jo selvsagt et godt tegn på han svarer på mld fra henne... eller at hun har lagret hans navn på sitt eget nr - og sender mld til seg selv for å ha full innboks med hans navn. Folk ER fantasifulle.

[Gjest GossipGirl]

Jada, slikt går ann. Min kusine (som er i 20 årene) har oppdiktende kjærester, forlovede, graviditeter, aborter, voldtekter og gudene vet hva

Ingen tror på hennes ville skrøner (for de er så usannsynlige).... bortsett fra min kusine og mora hennes...!!

Herregud, går det ann å bli så desperat at man tyr til løgn?! I mine øyne er slike mennesker ganske så psyko.

Tror mora på det? Hvis hun lyver om forloveder er det vel litt søkt at foreldrene aldri har hilst på disse?

[Gjest GossipGirl]

Dette kan høres litt søkt ut. Men har dere noen gang vært borti jenter som påstår at de har kjæreste, men hvor dere har tvilt på at det er riktig? Enten ved at dere aldri ser vedkommende (imaginary boyfriend?), eller at han det gjelder nekter for at det stemmer? Kjenner en som stadig sier at hun har vært ute på dater sammen med en. Men ser dem aldri sammen. Var også på en fest der de begge var, men han var hele tiden opptatt på annet hold. Bortsett fra da vi var ute en liten tur, da hadde vi "akkurat gått glipp av han". Sånt kan jo skje, men nå sier en annen venninne at han har sagt hun følger etter han! Eneste beviset vi har sett på at de er sammen i det hele tatt er at hun har mobilen full av meldinger fra han. Ikke sett innholdet da, bare navnet hans på rekke og rad. Dette ble antagelig ganske rotete men er det noen som har opplevd noe slikt, hva sier eller gjør man? Det vil vel være ganske frekt å spørre om hun dikter, men samtidig, bør hun ikke få vite hvis han er "the bad guy" her og later som han ikke kjenner henne?

Det er vel bare å spørre litt mer om kjæresten. Når de møttes, hvorfor han ikke er der, og høre hvorfor dere aldri har sett ham. Men jeg sier meg enig med de andre, er det virkelig ditt problem? Så lenge hun ikke lyver om andre ting...

[caso]

Det er vel bare å spørre litt mer om kjæresten. Når de møttes, hvorfor han ikke er der, og høre hvorfor dere aldri har sett ham. Men jeg sier meg enig med de andre, er det virkelig ditt problem? Så lenge hun ikke lyver om andre ting...

Nå syns jeg egentlig ikke du forsvarer nicket ditt

Off topic? neeh...

[aline]

hadde det vært ei venninde av meg, som jeg brydde meg om, så hadde jeg valgt å tro på henne. Og hadde jeg hørt via andre, at han min venninde sa hun var sammen med, løp rundt til andre å nektet for det og fortalte åpent at hun fulgte etter ham, så hadde jeg fortalt henne det.

Hadde altså ikke beskyldt henne for å lyve, om hun ikke var av typen jeg VET finner på historier som ikke er sanne (har ingen sånne venner), men hadde nok fortalt henne at kjæresten går rundt og forteller andre at de ikke er sammen og at hun stalker ham. Så om hun har funnet ham opp, så er det hennes greie, men OM det nå er sant, så kan hun faktisk ta tak i det med ham.

[Gjest Gjest_Bambi_*]

Tror mora på det? Hvis hun lyver om forloveder er det vel litt søkt at foreldrene aldri har hilst på disse?

For å svare på ditt spørsmål:

Kusina mi fortalte sin mor og resten av familien at hun var forlovet. Viste oss ringen og la ut i det vide og det brede hvor flott denne karen var. I 3 år trodde mora på dette...enda hun aldri fikk møte "forloveden". Bare masse unskyldninger på hvorfor det "aldri passet" at han ble introdusert til familien.

Hadde ikke du luktet ugler i mosen da....??

En dag fikk min kusines mor en ny sjef på sin arbeidsplass. Det var faren til denne angivelige "forloveden" . Mora til kusina mi, var ellevill og hilste på sjefen og la ut hvor flott det var at hennes datter var forlovet med en så kjekk kar ...bla..bla...bla.

Gjett om sjokket var stort når det kom -temmelig raskt- for dagen at denne angivelige "forlovelsen" var oppdiktet fra A til Å. Denne stakkars "forloveden" hadde aldri hatt noe med min kusine å gjøre. Han hadde snakket med henne 1 gang om vær og vind!!!!

Poenget? Både mora og datteren er idioter. Dette er en helt sann historie.

[RedFox81]

Hehe, da jeg gikk på høyskolen, bodde jeg og kjæresten min i forskjellige byer. Vi har sett hverandre relativt ofte men det har skjedd sånn at ingen av mine klassevenner/kamerater har hilst på ham, ikke før nesten 1 år senere. Da han endelig ble presentert til dem, levende og ganske "real", har flere av mine klassekamerater kommenterte med at de trodde jeg ikke hadde noe kjæreste, men bare oppdiktet en for å holde de andre vekk.