hva er best, leve i dårlig/middels forhold eller leve som singel?

[Gjest Gjest]

Hva er best, leve i et middels eller dårlig forhold, eller leve som singel? Begge deler sliter på den psykiske helsa...

[Cienna]

Slet med dårlig forhold...hadde det knall som singel...er megalykkelig med mannen i mitt liv :rødme:

[Cata]

Singel er så klart bedre enn et dårlig forhold .

[Gjest Wolfmoon]

Hva er best, leve i et middels eller dårlig forhold, eller leve som singel? Begge deler sliter på den psykiske helsa...

Sliter det på den psykiske helsa å være singel? Det har jeg aldri hatt noe problem med, og jeg har vært singel lenge.

Så ganske enkelt, heller singel enn i et forhold som ikke er bra!

[Catanova]

Hva er best, leve i et middels eller dårlig forhold, eller leve som singel? Begge deler sliter på den psykiske helsa...

Det kommer vel ann på om man trives som singel da.. Og hvor dårlig forholdet er. Man er aldri 100 % fornøyd døgnet rundt, hele livet. For min del trives jeg IKKE som singel, jeg klarer meg veldig dårlig da.. Men nå har jeg et veldig bra forhold, så er litt vanskelig for meg å svare på akkurat det..

[Teriyaki]

Singel. Hadde det bra før jeg fikk kjæreste, så om forholdet jeg er i nå hadde vært et dårlig og slitsomt forhold, ville jeg foretrukket å være singel.

[kospia]

min erfaring: heller singel enn å være i et forhold som ikke er bra

[Gjest Gjest]

Etter noen dårlige forhold, sier jeg absolutt singel framfor å være i et dårlig forhold.

To av de forholdene jeg har vært i, har nesten tatt knekken på meg, så aldri mer dårlige forhold, nei.

Viktigere å ha et godt forhold til seg selv, enn å være livredd for å være alene.

[Gjest Chili Pepper]

Singel, uten snev av tvil!

Jeg har ingen behov for å være i et forhold bare for å være det. Jeg trivdes kjempegodt som singel.

[Gjest Piper]

Forstår ikke hvorfor det sliter på psyken å være singel, for må man ha noen for å ha det godt bør man jobbe med seg selv. Og egentlig bør man aldri gå inn i noe forhold før man har det godt med seg selv, for det er det er først da man kan gi 100% av seg selv. Og det er da man ikke aksepterer hva som helst, men vet at man bare skal være i et forhold som gjør en godt.

Derfor hadde jeg vært singel til jeg hadde det bra med meg selv, og jeg hadde aldri vært i et forhold der det ikke var flest gode dager. Og jeg skulle aldri hatt en hel dårlig dag, for i løpet av den dagen bør man i et forhold klare å løse de eventuelle problemene man måtte ha. Og i slutten av dagen skulle alt vært bra. Og når jeg sier bra, er det ikek dermed sagt at man eventuelt har blitt kalt både det ene og det andre, og så sier den andre unnskyld, men at man gjerne har hatt en diskusjon der man måtte jobbe litt for å bli enig.

[Gjest Chili Pepper]

Hvis du alltid har klart å løse alle problemer i livet ditt i løpet av en dag, så har du blitt godt spart.

[Gjest Ensom]

Har prøvd teorien om å være singel og rydde opp før jeg kastet meg ut i noe nytt. Har nå vært singel i flere år, med tanken å beholde fokus på å ha det bra med meg selv og bli klar til et nytt forhold.

Resultatet er at jeg er såpass ensom nå, og såpass vant med ensomheten at jeg ikke lenger har tro på at jeg vil finne noen og heller ingen tro på at det vil fungere hvis jeg skulle finne noen. Tror ikke jeg ville forstått det om noen ble interessert i meg, jeg ville ikke tatt signalene, og jeg kjenner ikke igjen i menn hva jeg trenger eller liker/ønsker meg, og hvem vil ha noen som leter etter kjæreste, alle sier det er lite tiltrekkende med noen som er "desperat"...? Og sånn går nu dagan

Hadde du spurt for et år siden, ville jeg svart det samme som andre her - bedre å være singel. Men nå er jeg så trøtt av å være alene at jeg er ikke sikker lenger jeg skulle virkelig ønske noen ville ha meg

[trolley_dolly]

Jg vet at mange nok er uenige, men jeg er absolutt ikke typen som trives med aa vaere singel..jeg ville nok valgt aa vaere singel fremfor et forhold som sliter paa helsa, men jeg er i et forhold som vakler litt og har gjort det en stund, og jeg vill heller jobbe paa for aa faa forholdet til aa fungere enn aa vaere singel. Jeg synes singelivet er kjipt! bare tanken paa aa ikke ha noen hjemme som venter paa en, gjQr meg trist!

[Gjest Piper]

Hvis du alltid har klart å løse alle problemer i livet ditt i løpet av en dag, så har du blitt godt spart.

Har jeg sagt at jeg klarer å løse alle problemene i livet mitt på en dag? Hvordan klarer du å tolke mitt svar til noe slikt? Og anser du et forhold som hele livet ditt? For det er i såfall helt nytt for meg, for jeg har da virkelig mange andre mennesker i livet mitt som også kan være med å skape problemer. Men i mitt forhold med min mann, og da snakker jeg bare om vårt forhold, ikke alt som er rundt det, der løser vi problemene i løpet av den dagen.

Og tro meg jeg har vært igjennom mer enn du kan ane, så jeg vet hva det vil si å ha problemer. Men nå snakket vi om forhold, og jeg er heller singel fremfor å måtte ha masse problemer. Og da snakker vi igjen om forholdet mellom min mann og meg, ikke alt som er rundt det.

[Gjest Casey]

Hva er best, leve i et middels eller dårlig forhold, eller leve som singel? Begge deler sliter på den psykiske helsa...

Hvis begge deler sliter på helsen er det ikke din sivile status som er problemet.

[Gjest Chili Pepper]

Har jeg sagt at jeg klarer å løse alle problemene i livet mitt på en dag? Hvordan klarer du å tolke mitt svar til noe slikt? Og anser du et forhold som hele livet ditt? For det er i såfall helt nytt for meg, for jeg har da virkelig mange andre mennesker i livet mitt som også kan være med å skape problemer. Men i mitt forhold med min mann, og da snakker jeg bare om vårt forhold, ikke alt som er rundt det, der løser vi problemene i løpet av den dagen.

Og tro meg jeg har vært igjennom mer enn du kan ane, så jeg vet hva det vil si å ha problemer. Men nå snakket vi om forhold, og jeg er heller singel fremfor å måtte ha masse problemer. Og da snakker vi igjen om forholdet mellom min mann og meg, ikke alt som er rundt det.

Du skrev at "alt skal bli bra" i løpet av den dagen. Det var jo nettopp å tolke det du skrev jeg ikke gjorde. Forholdet mitt er selvsagt ikke hele livet mitt, men det er heller ikke et stengt rom som ikke påvirkes av andre faktorer. Det er gjerne mer subtile påvirkningsfaktorer som kan ha innvirkning på et forhold, hvor alt ikke er svart/hvitt, men må brukes litt tid på. Dersom du kun mente helt konkrete konflikter mellom deg og mannen din, kan jeg forstå deg bedre.

[Gjest Gjest nå]

Sett at du var i et forhold som hadde vart i 6 år. Begynnelsen var fantastisk, og etter forelskelsen gikk hverdagen over i å være et forhold hvor dere ikke hadde graverende krangler, men hvor dere iblant irriterte dere over hverandres små uvaner. Oppriktig glad i hverandre. Dere er ganske gode venner og har felles venner fra lang tid tilbake. Dere har dannet en felles vennektrets gjennom de årene dere har vært sammen, og siden dere før der ble sammen hadde felles vennekrets og kjente hverandres familier, har dere en felles plattform av mennesker rundt dere som betyr mye for begge i forholdet. Begge har et godt og greit forhold til svigerfamilien sin.

Lidenskapen forsvinner og dere har sex, men tenner ikke på hverandre før dere har gjort en innsats for å få lyst på sex. Dere kan kose og setter pris på nærhet, men ihvertfall den ene i forholdet etterspør litt ny input og foreslår nye ting som kan piffe opp sexlivet. Den andre parten er ikke innstilt, gidder ikke. Feller interesser er det dårlig med, og det merkes etter at forelskelsen forsvant. Dere har fortsatt respekt for hverandre og har en grei hverdag uten overraskelser. Den ene er mer eventyrlysten enn den andre og savner impulsivitet, reiser, nye oppdagelser sammen etc. Den andre spør "hvorfor det?" og ser ikke vitsen.

Den ene tenker at det er godt den andre ikke har fridd, for da ville dere måtte diskutere om dere skal være sammen i det hele tatt. Diskusjonen har vært oppe før, men fordi dere er glade i hverandre har dere fortsatt forholdet, kjøpt hus og planlagt en fremtid. Som på grunn av jobb utsettes. Dere har ikke fått barn på grunn av karrierevalg, men begge ønsker barn. Jo nærmere dere kommer barn, jo mer tenker part 1 på om dette er personen du vil dele livet med.

Glad i, trygg på, blir god forelder... Lidenskapen er borte og vedkommende er konservativ og "dreper" litt av gnisten og inittiativet til part 1. Gode egenskaper og oppriktig glad i partner, men tenker "skal jeg ikke oppleve mer enn dette".

Dårlig samvittighet fordi du er utakknemlig. Ikke lyst til å bli singel, begynne helt på nytt. Lurer på om du er sammen med part 2 delvis fordi det er trygt og bekvemt... Savner lidenskap og felles interesser, begeistring i hverdagen og hyggelige påfunn. Livet er kjedelig, og du ønsker å gjøre mer men får ikke partneren med.....

Synspunkter?

[Gjest Gjest]

Har prøvd teorien om å være singel og rydde opp før jeg kastet meg ut i noe nytt. Har nå vært singel i flere år, med tanken å beholde fokus på å ha det bra med meg selv og bli klar til et nytt forhold.

Resultatet er at jeg er såpass ensom nå, og såpass vant med ensomheten at jeg ikke lenger har tro på at jeg vil finne noen og heller ingen tro på at det vil fungere hvis jeg skulle finne noen. Tror ikke jeg ville forstått det om noen ble interessert i meg, jeg ville ikke tatt signalene, og jeg kjenner ikke igjen i menn hva jeg trenger eller liker/ønsker meg, og hvem vil ha noen som leter etter kjæreste, alle sier det er lite tiltrekkende med noen som er "desperat"...? Og sånn går nu dagan

Hadde du spurt for et år siden, ville jeg svart det samme som andre her - bedre å være singel. Men nå er jeg så trøtt av å være alene at jeg er ikke sikker lenger jeg skulle virkelig ønske noen ville ha meg

Ikke hør på hva andre sier! Selvsagt er man desperat - det skulle da bare mangle. Man vil uansett alltid bruke tid til å bli kjent med folk, enten man er desperat eller ei i utgangspunktet. Selv må jeg innrømme at det er herlig å møte "desperate"; de som ikke "spiller", som viser klar interesse, som driter i om de virker desperate - de gir meg mye. Og kanskje mer etterhvert. Og ikke har jeg særlig tålmodighet heller....så det beste er de "desperate"!

[Gjest Casey]

Livet er kjedelig, og du ønsker å gjøre mer men får ikke partneren med.....

Synspunkter?

Dersom du virkelig har forsøkt å få partneren med, og du mener det ikke lykkes, bør du kanskje revurdere forholdet. Om du ikke har det bra alene heller, har du et større problem. Kanskje du bør oppsøke en profesjonell samtalepartner?

Endret 20. mars 2008 av Casey

[Gjest Piper]

Du skrev at "alt skal bli bra" i løpet av den dagen. Det var jo nettopp å tolke det du skrev jeg ikke gjorde. Forholdet mitt er selvsagt ikke hele livet mitt, men det er heller ikke et stengt rom som ikke påvirkes av andre faktorer. Det er gjerne mer subtile påvirkningsfaktorer som kan ha innvirkning på et forhold, hvor alt ikke er svart/hvitt, men må brukes litt tid på. Dersom du kun mente helt konkrete konflikter mellom deg og mannen din, kan jeg forstå deg bedre.

Og jeg snakker om konflikter mellom meg om min mann, for andre faktorer kan påvirke og de er ikke alltid like eltt å ordne opp i. Men konfliktene mellom min mann og meg ordner vi opp der og da. Så da er vi enig