Oslo: Østkanskoler versus vestkantskoler

[mumrik]

Hei

Har barn på en typisk østkantskole, og vi er så langt fornøyd med skolen. Men jeg tenker endel på dette med klasseskillene i Oslo som er så tydelige, og hva det gjør med barna å gå på enten vestkantskole eller østkantskole. Eller om det i det hele tatt har noe å si. På "vår" skole er det 60% minoritetsbarn. Det betyr at etnisk norske barn er en minoritet. Hva har dette å si for barna mine (som er etnisk norske)?

Finnes det noe forskning på dette temaet? Hvor finner jeg skoleresultater ol?

Har ikke tenkt å bytte skole til barna, men er bare nysgjerrig på dette....

[Frey]

Når det er mange språk som skal taes hensyn til, språkvansker blandt barna osv så forringer dette læringsmiljøet. Hvis 20-50 % av barna i en klasse har problemer med å forstå læreren senkes nivået. Nivået senkes også når mange av barna er borte pga morsmålsopplæring da de vil ligge etter de andre når de er tilbake i klasserommet igjen og ting må taes på nytt.

Skoler med gode ordnede forhold og ryddige klassemiljø er også attraktivt for lærerne da det er slitsomt nok å jobbe som lærer uten de ekstra utfordringene man har i skoler med mange språk. Det er jo også som regel en del kulturforskjeller også i disse skolene. Man får også mer ut av ressursene i en skole uten disse utfordringene.

Tja, det var bare noen tanker fra meg i farta..

[Gjest Gjest_Oslojente_*]

Skoler med gode ordnede forhold og ryddige klassemiljø er også attraktivt for lærerne da det er slitsomt nok å jobbe som lærer uten de ekstra utfordringene man har i skoler med mange språk.

Mange "østkantskoler" går for å ha en veldig god og erfaren lærerstab, som har søkt seg dit nettopp på grunn av nye arbeidsoppgaver, satsingsområder og utfordringer. Faglig sett kan det være spennende, og ikke bare oppleves som "uryddige forhold og uryddig klassemiljø"

Det er heller ikke vanlig å ta ut elever av timene til morsmålsundervisning. I hvert fall har jeg aldri sett det der jeg har jobbet.

Mitt inntrykk er at på dette området, som på så mange andre, finner du de greieste skolene "midt på". Ikke de mest vestete vestkantskolene, ikke de mest østete østkantskolene. En andel opp til 50-60% innvandrerbarn går helt fint, så lenge det ikke er EN språkgruppe som dominerer. Er miljøet variert, er det norsk som blir fellesspråket uansett. Men når skoler har opptil 95% innvandrerelever, skjønner jeg godt at foreldre blir skeptiske...

Dette med at de mest typiske vestkantstkolene ikke er helt min favoritt, henger sammen med klassemiljøet like mye som den totale mangelen på blandet bakgrunn hos elevene. På noen skoler er det fra tidlig alder svært mye fokus på penger, status osv, og det synes jeg ikke er ønskelig.

Nei, gi meg en skole som er plassert omtrent midt på skalaen, i det minste for det sosiales skyld. Lærerne tror jeg ikke nødvendigvis det er så stor forskjell på, men at klassemiljøet ikke er helt "morn' du!" eller helt jalla, er en ting jeg ville lagt vekt på for mine barn.

Hilsen Oslojente som har jobbet i skolen

[ashera]

Se her.

Fagartikkel.

Nå gjelder disse artiklene videregående og ikke barneskoler, men det er sikkert litt nyttig å lese likevel.

Jeg heller vel mot at midt-i-byen-skolene er de gunstigste. Her opplever barna etnisk og religiøst mangfold, men samtidig en norsk kulturell dominans og god språkstimulans på norsk. Dedikerte lærere har man nok på alle skoler, enten det er øst eller vest, som det sies ovenfor. Selv hadde vi barnehage med så og si kun etnisk norske barn med foreldre med høy utdannelse, og syntes det ble i overkant homogent. Nå går barna våre på en skole der vi synes det er et passelig sosiokulturell, etnisk, religiøs og språklig mangfold.

Endret 20. mars 2008 av junia

[Gjest Østkantbarnet]

Det finnes et knippe skoler på østkanten jeg ikke ville sendt mine barn på, inkludert min egen barneskole (Gran). Jeg vil peke på en ting som kanskje ikke er så politisk korrekt, men dere bør være klar over det som foreldre: Da puberteten nærmet seg svinnet venninene i stor grad bort, av en veldig enkel grunn. Jentene fikk på seg slør og skulle være mest mulig hjemme, fritidsaktiviteter er begrenset (noen jenter kan ikke ha gym engang, de har en egen løsning med kvinnesvømming), osv. Jeg skulle ønske foreldrene mine hadde flyttet.

Vil ikke tro det er like ekstremt alle steder på østkanten, men middelgrunnen forsvant på skolen min. De norske jentene i klassen min levde ganske utsvevende liv allerede i 13-års alderen (et par av dem lever ikke i dag). Husker jeg ble en smule sjokkert da jeg ble kjent med dem. Jeg var rimelig alene til jeg begynte på vgs, det var ikke altfor lett i den alderen.