venner, ikke venner?

[Gjest utlogget]

Hei, jeg skrabler ned noen ord, og trenger litt hjelp fra dere..

Det ble slutt for et havt år siden. Plutselig. Vi var et flott par, med mye felles interesser og godt samhold. MEN: Følelsene hans var ikke sterke nok, han fikk forpliktelsesangst. Og dro!

Vi er omtrent naboer, han har fremdeles kontakt med et par av mine gode venner, og han og jeg har fremdeles kontakt. Vi klarer ikke kutte helt. Han gjorde det slutt over natta, det kom som et sjokk. I etterkant har han vist stor tolmod i forhold til mitt behov for å prate det gjennom bruddet, og jeg har også deltatt i en del av hans prosesser. Galt, ikke lurt etc?? Jada, vi vet begge to. Samtidig så har vi hele tiden hatt en ærlighet og et samhold som vi begge har verdsatt. En periode datet vi på hver vår kant (vi var ærlige om det, men ga ingen detaljer om hvor mye, hvem etc). Etter nyttår begynte vi å slite med gråsonene. Hadde sex noen ganger, og kjente på den nærheten. Det førte til at jeg fikk opp følelser igjen, mens han ble redd for de følelsene som oppsto.

Så, da blir det en rollercoster, der vi prater, nærmest krangler, jeg ønsker å vite hva han tenker, han sier han ikke vil ha meg som partner igjen. Jeg sier, jeg bare ønsker å vite hvor han står på grunn av hans mixede signaler.

Vi skjønner at vi må holde oss unna ses.

Deretter klarer vi kanskje en uke uten kontakt (sms), før vi sjekker innom hverandre igjen.

Jeg møtte han i går, og var igrunnen klar for å si farvel. Men vi klarer det ikke. Noen av oss. Han sier han føler seg egositisk som vil ha fellesskapet med meg uten å være i forhold. Jeg sier at det er kanskje bare til vi får oss nye kjærester at denne kontakten kan vedvare, og at det er viktig at vi er ærlige på om vi er på vei inn i nye forhold. Jeg dater og prøver å finne nye kjærester, og det gjør han og. Jeg er såpass voksen i hodet mitt at jeg ikke blander. Men jeg tror vi begge sliter med å finne noen som er like bra som vi er. Vi har en grenseløs respekt for hverandre, og stor omsorg for hverandre.

Jeg klarer ikke kutte. Men lurer jeg megselv. Sier jeg egentlig til megselv at jeg ønsker denne kontakten for å se om vi finner tilbake til hverandre. OG, er det igrunnen så unaturlig å gjøre? Vi har jobbet mye for å beholde kontakten, og har endelig kommet til et sted vi møtes. Men det innebærer risiko.. Jeg er så i tvil, men jeg finner ikke styrke til å kutte helt. Han sier han respekterer det om jeg vil kutte, selv om han ikke ønsker det (og det vet jeg han ville gjort)

Faen så vanskelig egentlig. Cannot live with or without!

Takk for at du leste!

[honey21]

Jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg, unntaket er at vi ikke dater andre og vi har kontakt hver dag... aner ikke hvordan vi skal fikse det. Jeg vil bli sammen igjen, men han vil vente litt (forpliktelsesangst). Har ingen kloke ord til deg for jeg vet akkurat hva du gjennomgår

[Gjest utelogget]

hvor lenge har det vært slutt mellom dere da?

[Gjest Gjest]

Been there done that. Vi ble sammen igjen, og det varte en stund. Så gikk vi fra hverandre igjen. Og denne gangen finner vi ikke sammen igjen. Hvis han er i tvil om følelsene sine, så er det ikke sterke nok vil nå jeg si. Finn dere noen andre, og møtes deres veier ved et senere tidspunkt så ta det da. Men ikke sitt og håp på at dette skal ordne seg.

[Gjest Casey]

Det ble slutt for et havt år siden. Plutselig. Vi var et flott par, med mye felles interesser og godt samhold. MEN: Følelsene hans var ikke sterke nok, han fikk forpliktelsesangst. Og dro!

Det er ikke sikkert at han ser det på helt samme måte som du gjør. Det er mulig han har gjort seg opp meninger og bare tatt en beslutning overfor seg selv. selv om han er hyggelig overfor deg og aldri ville ha innrømmet at han ikke kunne tenke seg å satse seriøst på deg.

Håper du finner en med tiden som virkelig er sikker i sin sak!

Endret 19. mars 2008 av Casey