Jeg orker ikke mer....

[ensomhet]

Oki, nå orker jeg bare ikke mere......

Jeg klarer ikke flere morgner hvor jeg våkner opp av en skyldebøtte, kald skulder, hatfulle blikk, overseelse, kjeft, osv. uten at man kan sette fingeren på hva jeg har gjort eller ikke gjort.

Hvem prater han med på natta som hater meg så intenst at han må ta det ut på meg når jeg våkner? Hvorfor holder han både den han prater med og hva de prater om skjult, slik at jeg ikke har noen muligheter til hverken å forsvare meg, eller forbedre meg.

Forsatt skal alt være så hemmelig, men nå orker jeg ikke mere....det er rett før jeg sprekker....til og med foreldrene hans skjønner seg ikke på han for tiden. Ikke vil han snakke med noen, ei heller nevnte foreldre.

I går hadde vår valp på 7mnd gjort noe ugangsstreker. han tok henne så hardt at hun tisset på seg og hylte. jeg kommiterte at dt ikke hjalp å ta bikkja så hardt ihvertfall ikke så lenge etter at ugangen var gjort. Det endte med at vårt barn på 8 skrek, og gråt at pappa kom til å drepe hunden hans. selv om det er en overdrivelse, men for et barn på 8 så det nok dramatisk ut.....

er det noen her som vet hvordan jeg kan gå frem? Jeg kan ikke leve i et ekteskap der jeg ikke er tillat å si at jeg har følelser, vise mine følelser, bli respektert, få svar på mine følelser, og noen bevis hadde vært fint. I et ekteskap hvor den ene har vært utro, og er høyst sansynlig det enda.....

HJELP MEG....

[Gjest Gjest_Snehvit_*]

Å kjære vene...

Dette bør du da komme deg ut av så fort som mulig. Jeg mener mannen din har gått altfor langt og utnyttet din tålmodighet altfor lenge. Det fins så mange flotte menn som bare venter der ute (har en singel nabo som er utrolig skjønn)

Du fortjener da absolutt noe bedre!

Når respekten er borte så er vel det meste borte.

Ta mitt råd som du vil, jeg kjenner ikke deg, men ut fra det du skriver så er dette meget alvorlig.

[Gjest Golden Girl]

Herregud. Kom deg bort. Med en gang. Dette høres IKKE bra ut!

Ta med deg ungen, hunden og kofferten, og dra. Seriøst.

[Emile]

Hmm... Her tror jeg nok du må ta ansvar for deg selv og barnet ditt. Det er jo veldig synd at sønnen din skal være vitne til en så aggresiv pappa, han vil jo mest sannsynlig ta etter hans oppførsel med tiden. Kanskje det kan være en drivkraft til å bryte opp?

Jeg vet ikke hvor voldelig han er i stand til å bli, men jeg har fått med meg at det er lurt å ordne med praktiske ting først, slik som leilighet eller overnatting, sånn at alt er klart til dere stikker.

Så får du se da, om han gjør noe med problemene sine eller ikke, og om det er håp for forholdet.

Lykke til!