Barnedåp?

[Gjest Anonymous]

De fleste forbinder jula med Jesus fødsel da.

Og da er jo det ein kristen handling. :-?

[Gjest Zalomine]

Ikke noen av alternativene passet meg.

Ja, jeg vil døpe mine barn. Nei, ingen av oss er personlige kristen eller går i kirka sånn til vanlig. Ja, det er for meg en tradisjon. Nei, familien krever det ikke. JA, jeg ønsker at mine barn skal være døpt. I kirka. Fordi dette betyr noe for meg. Jeg er ikke personlig kristen. Men jeg er kristen, på et vis. På mitt eget vis. Ikke gitt opp barnetroen, men ikke blitt personlig troende. Bare tror på noe, på et vis.

Det er altså, døper for tradisjon og et øpnske om dåp, uten at noen krever det, og uten personlig sterk tro. Det anternativet kombinerer flere av dine alternativer, men jeg kan ikke velge ett av dem,.

[Fakse]

De fleste forbinder jula med Jesus fødsel da.

Og da er jo det ein kristen handling. :-?

Nei, det er en eldgammel hedensk fest som kirken "overtok" da kristendommen ble innført i Norge. Ganske taktisk av kirken, for hadde de ikke lagt en fest på dette tidspunktet ville folk selvfølgelig ha fortsatt med den hedenske festinga (folk lar seg ikke snyte for en fest de er vant med bare fordi de skifter religion), og det kunne de jo ikke ha noe av. Dermed kallte de det en kristen fest og sa at det var til ære for Jesu fødsel. Men tenk på det..i andre land heter det kristus-messe, men i norge bruker vi fortsatt det gamle hedenske ordet Jol. Uansett har det nok lite med religion å gjøre, for de fleste er det bare godt å få en lystig fest og en pause fra hverdagen midt i den tunge mørketida, enten man bruker kristendommen eller midtvintersblot som alibi. Og det er ikke mye av det juggelet vi styrer med i forbindelse med jul som har noe med kristendom eller jesu fødsel å gjøre..

Men nok religionslære...la oss ikke avspore denne viktige diskusjonen.

[Furstina]

Hva med dere som ikke har dåp fordi dere ikke tror:

Feirer dere jul med julemat og presanger og full pakke?

Hvis ja - blir ikke det også feil?

Nja, jo... ja vi firar jul. Men i begränsad skala, jag har förfärligt svårt för stora traditionstyngda högtider. Och jag firar inte religiöst eller kyrkligt.

Vi firar jul på så sätt att vi har några få julgåvor och kanske julträd. Vi äter middagar tillsammans. I julas var vi i Sverige men åt "vanlig middag", inte det stora dignande svensa julbordet. Förra året var vi i Norge och jag åt ribbe för första gången.

Vi har INTE någon julkrubba, jag vill INTE ha någon julstjärna i fönstret eller advendsljusstake eftersom jag förknippar det med en väntan på jesubarnets ankomst. Vi går inte heller i kyrkan på julmässa eller har någon religiös högläsning ur bibeln (en vän till mig har det).

Jag firar däremot INTE påsk på något sätt - DET är i mina ögon en kristen företelse. Visst, det blir gärna en middag med min mor (den enda släkten som bor i närheten, men det är ju många ledighetsdagar och middag är ju trevligt)

Jag är inte kristen och vill inte ha några kristna religiösa seder. Jag besöker dock dop, bröllop och begravningar när jag blir bjuden, för att de som bjudit in vill dela en dag och glädje med mig.

[Siljetot]

Jeg kommer til å døpe mine barn fordi vi er begge kristne.

Jeg synes ikke det er noe i veien for at de som ikke er personlig kristne døper barna sinei kirken, men jeg synes de tar på seg et ansvar i å lære barna hva den kristne tro er for noe. Da mener jeg også at i alle fall noen av faddrene bør være kristne slik at dette blir gjort. Senere er det jo barnets eget valg, men for at det skal være et valg i det hele tatt må de jo vite hva det går ut på. Eller så skjønner jeg ikke vitsen med å døpe barna i kirken.

[Gjest Zalomine]

Vel, hva legger du i å lære dem den kristne tro da?

For meg kommer kveldsbønnen (ja, en sang da, men det er jo en "kjære gud"-sak, den asmme som jeg er vokst opp mde synger sambos søstre, så den komemr jeg til å synge med våre barn også) naturlig, og julaften er ikke komplett uten at juleevangeliet leses høytidelig. Generell folkeskikk og oppdragelse, nestekjærlighet og omtanke anser jeg ikke som kristen oppdragelse, men det bygger jo i stor grad på nettopp kristne verdier (altså verdier som OGSÅ er kristne, men ikke BARE)

Men jeg kommer ikke til å dra dem i kirka annet enn når noen døpes/konfimeres/giftes/begraves. Men døpe dem, det vil jeg.

[smil]

Jeg respekterer ditt valg, Fredagsbarn. Men jeg forstår ikke helt hvorfor du vil døpe barna dine. Jeg er kristen, men har valgt å ikke døpe datteren min. Jeg tror ikke at frelsen ligger i dåpen, men i troen. Jeg lurer på om de som ikke er kristne kanskje døper barna sine "for sikkerhets skyld" hvis du skjønner hva jeg mener. Kan det være noe i det?

[Gjest Zalomine]

Hvorfor jeg ønsker å døpe dem? Noe annet er utenkelig for meg! Nei, frelsen ligger antakelig å troen, mer enn i dåpen, men jeg døper dem ikke for frelsen, jeg forsøker ikke unngå noe "arvesynd" som noen nevnte (jeg har vært i utallige barnedåper, men aldri hørt noe om arvesynd jeg, ahr jeg fulgt fir dårlig med?)

Rett og slett, jeg vil døpe dem fordi noe annet ville vært utenkelig for meg og det jeg tror på. Jeg ser ikke noe problem mde å døpe dem før de er gamle nok til å ta eget valg. VI velger å døpe dem. De velger SELV om de vil konfirmeres, og om de vil melde seg ut av kirka når de fyller 18. Men, vi som foreldre foretar dette valget. Og jeg velger å døpe mine (fremtidige og enda ikke planlagte) barn, fordi alt annet strider mot alt jeg tror på, og alt jeg har lært, samt de tradosjoner jeg er oppvokst med. Nei, jeg døper dem ikke grunnet et "krav" fra tradisjonen, men grunnet et ønske i meg selv.

Kan ikke forklare nærmere.

Jeg respekterer ditt valg. Men like lite som du skjønenr meg, skjønner heller ikke jeg deg. Men jeg respekterer og aksepterer ditt valg, selvsagt.

[tuji]

Jeg jobber med bla. konfirmanter. En del av dem er ikke døpt, og ofte fordi foreldrene ville at de skulle få velge selv. For å bli konfirmert, må man døpes, og disse konfirmantene døpes da en tid før konfirmasjonen. Flere av de udøpte konfirmantene jeg har møtt, sier til meg at de skulle ønske de ble døpt som barn - så kunne de heller meldt seg ut av kirken hvis de ville det. Det er mye lettere for en femtenåring, enn det er å gå fram til døpefonten. Så kanskje foreldrene gjør valget vanskeligere ved å ikke døpe barna? Det er i alle fall ikke riktig å si at de får "velge selv", for man tar jo et valg ved å ikke døpe.

Med dette mener jeg ikke at det er riktig for alle og enhver å døpe barna sine. Jeg ville f. eks. ikke prøvd å overtale Furstina til å døpe sine barn.

En spurte hva som var vitsen med å døpe barn, er det ikke troen som gir frelse?

Noen sitater fra Bibelen:

Mark 16,16: "Den som tror og blir døpt, skal bli frelst"

Matt 28, 18-20: "Jeg har fått all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende"

[Gjest Mayamor]

Er så enig med deg, Tuji.

En venninne av meg måtte døpe seg før konfirmasjonen - og hun var sur på foreldrene fordi de ikke bare døpte henne som barn.

Har en annen venninne som ble døpt som barn. Hun konfirmerte seg borgerlig og som 18 åring meldte hun seg ut av statskirken. Hennes valg.

Jeg har døpt sønnen min fordi jeg har vel det som fredagsbarn kaller en liten barnetro.

Jeg har kjøpt barnas føste bibel og leser for gutten min i den.

Men vi bruker den som en "eventyrbok" - en fasinerende bok med spennende historier.

Akkurat som i eventyrene, Disney-filmer mm. tror vi ikke på alt...

Men det er mange fine historier der om hvordan være mot andre.

Og det er jo godt å ta med seg litt skikk og bruk vel...

Mine barn får selv velge om de vil konfirmere seg.

Men ved min hjelp - slipper de hvertfall å stå som 15 åring og bli døpt.

Men er det ikke flott at vi selv kan velge da?

At vi som i alle saker vi dskuterer - er uenige?

Det som er rett for meg er ikke rett for deg og omvendt...

Dette er slik jeg føler det.

Og så lenge jeg føler det slik - er det jo rett for meg...

Maya30

[Fakse]

Jeg er døpt "av hensyn til familien". Pappa fikk bestemme, han er ikke kristen selv, men av hensyn til sin mor og tradisjon ble jeg altså døpt. For meg blir det helt meningsløst, siden ingen av mine foreldre er kristne, jeg selv ikke er kristen, og jeg ikke har fått en kristen oppdragelse, hverken av mine foreldre eller av mine kristne faddere. Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke var døpt, for selv om man melder seg ut av statskirka så kan man ikke omgjøre dåpen.

Dersom 14 åringen velger å døpe seg for å få konfirmere seg så vet en i alle fall at tenåringen ikke gjør det for pengene sin skyld! Dersom det er flaut å døpe seg, så burde det vel være like flaut å konfirmere seg da...ser ikke den helt store forskjellen.

Forøvrig mener jeg at dersom en døper barna bør sannelig alle fadderene være kristne. Deres rolle er jo å gi barnet en kristen oppdragelse, hvordan skal de gjøre det dersom de ikke er kristne????

[Furstina]

Det är många kloka ord skrivna i detta forum...

Jeg synes ikke det er noe i veien for at de som ikke er personlig kristne døper barna sinei kirken, men jeg synes de tar på seg et ansvar i å lære barna hva den kristne tro er for noe. Da mener jeg også at i alle fall noen av faddrene bør være kristne slik at dette blir gjort. Senere er det jo barnets eget valg, men for at det skal være et valg i det hele tatt må de jo vite hva det går ut på. Eller så skjønner jeg ikke vitsen med å døpe barna i kirken.

Enig.

Och tack för att det finns folk (tuji tex) som respekterar mina val att säga nej till religion och kyrka. Det är många som inte är så respektfulla. Särskilt till vårt (borgerliga) bröllop fick jag kommentarer som om det var mindre "värt" och att det inte var på "riktigt" om det inte var i kyrkan i kombination med "vadå? Det är väl bara att inte lyssna" som kommentar kring själva akten och orden.

Jag som inte är bibelbeläst tycker det är intressant med bibelsitaten.

Jag önskar bara att fler människor vore lite mer kritiska och kanske tänkte igenom betydelsen av händelser och akter som dop, vigsel, konfirmation etc. Vad betydelsen är, vad man själv tror eller inte. Att man tänker lite och inte bara gör vad som är lättast och vanligast.

Jag undrar vad man tänker om dopet och dess betydelse när man döper sina barn men inte konfirmerat sig själv eller besökt någon mässa de senaste 5-6 åren, eller när man gifter sig i kyrkan för att det är vackert men inte ens kan första frasen på "fader vår".

[tuji]

Dette blir jo litt på siden av den egentlige diskusjonen, men...

Det er en forskjell i å døpes og å konfirmeres. Det er vanlig å konfirmere seg, og selv om det nok også er litt skummelt, er det noe de fleste gjør (ca. 80% på landsbasis). Det er ikke like vanlig å døpes som femtenåring, og det er en mye mer utrygg situasjon. Dåps"barnet" har sikkert sett mange konfirmasjoner før, men sannsynligvis aldri en voksendåp. Derfor vet de ikke helt hvordan de skal oppføre seg, og det er flaut å gå fram til døpefonten helt alene. Der jeg jobber har vi dåp av konfirmanter i en egen dåpsgudstjeneste, nettopp fordi det blir for mye for dem å gå fram foran hele menigheten. Det skjønner jeg godt!

Ja, det var en liten digresjon, men i bunn og grunn er det samme tema...

[Gjest Mayamor]

Tuji.

Du får fram det jeg mente på en flott måte.

Venninnen min syntes det var flaut å døpes som 15 åring.

Hvem er det som 15 åring er tøff nok til å si ut at "jeg er kristen"...

Venninnen min er personlig kristen, men den dag i dag kommer hun ikke til å glemme hvor mye hun gruet seg til selve dåpen.

Maya30

[tuji]

Så fint at vi kan være enige da! :D

[blåveis]

mine foreldre døpte meg.. og "forventet" at jeg skulle ha kristelig konfirmasjon..

men de har aldri selv snakket om tro osv til meg...

jeg oppdaget etter at jeg var konfirmert (i en alder av 15 gikk jeg ikke i mot "kravet".. ) at mamma faktisk tror..!!

det kom som et sjokk på meg!!

jeg aner fortsatt ikke hvor pappa står..

min kjære er ikke kristen.. men det er han som er mest for at vi skal døpe evt barn.. selv om vi trolig skal gifte oss borgerlig.. :o forstå den som kan..

forvirrende tema det der...

[lillen]

Er enig med Furstina! (og mange andre her)

Jeg vil ikke døpe mitt barn/mine barn i kirken. Jeg vil ikke være med på å "verve" inn nye medlemmer, siden jeg ikke er kristen selv.

Men sambo har nå overtalt meg til at vi skal gifte oss i kirken, og da kan det nok hende han gjør det med hensyn til dåp også. Han vil jo, fordi det er en "tradisjon", og han sier at barnet får ta valget selv når det skal konfirmeres...

Vi får se hva det blir til, men jeg er i utgangspunktet mot... Men jeg kan ikke la være å møte opp i mitt eget barns dåp heller...

Denne "tradisjonen'" skjønner jeg ikke helt... Min svigerfamilie synes absolutt alle skal døpes, selv om de kanskje ikke er kristne... Det virker nesten som om de synes at å ha en vanlig navnefest er frika!!

[Gjest Solskinn]

Mange kloke ord her!

Jeg står på samme sted som deg, Furstina. Jeg er ikke døpt eller konfirmert og vi giftet oss borgerlig. For meg var det det eneste alternativet, min mann kunne nok ha giftet seg i kirken under andre omstendigheter, han har ikke ett like klart "jeg-vet-at-jeg-ikke-tror" standpunkt til det hele.

Av samme grunn som det var helt uaktuelt å vies i kirken er det helt uaktuelt å døpe eventuelle barn. Jeg er ikke kristen og ser derfor ikke hva vi har i kirken å gjøre. For meg handler det først og fremst om respekt for de som er kristne og Kirken er en bygning som betyr noe. Rent personlig har jeg heller ikke ønske om å blende inn en Gud jeg ikke tror på i mine store hendelser her i livet.

Som ett lite apropos må jeg bare si til Furstina at vi har bare fått positive tilbakemeldinger på vår vielse, mest fordi den var så utrolig intimt og personlig.

[mari]

Jeg tror det er et skille mellom de menneskene, som meg, som fornekter at det finnes en Gud, og de menneskene som tror at det er noe mer, men som ikke helt vet hva. Jeg tror at i dag så er det mange som kanskje ikke føler seg hjemme i kirken til en hver tid, men som anser seg selv som relgiøse, og som til en hvis grad ønsker å oppdra barna sine på dette viset. Det er helt greit, men er man ateist (ærklært sådann..) så har man ingenting med å misbruke kirken ved spesielle anledninger, da er man bare hyklersk!!!!

Furstina; vi har også bare fått positive tilbakemeldinger på vårt borgelige bryllup, og det har vært flere som har sagt det at de endelig har funnet det alternativet de lette etter.

[Gjest Anonymous]

så har man ingenting med å misbruke kirken ved spesielle anledninger' date=' da er man bare hyklersk!!!![/quote']

Det var ikke hyggelig.

Greit nok at vi har forskjellig oppfatning av ting, men begrens deg. :evil:

Hyklerisk er vel den som setter seg over andres valg også? :-?

Dersom det var bare kristne som skulle nytte kirken ved slike høve:

ikke store forbruket.

Til og med dei kristne har ikke slike holdninger.

Og takk for det.