Hvem bør ha hovedomsorgen?

[Gjest Gjest]

Hvem bør ha omsorgen etter et samlivsbrudd? Bør omsorgen gis til den som ikke finner seg ny partner/familie? Bør den uten ny partner/familie kunne kreve å få overta omsorgen pga evt. sjalusi over steforeldre?

[Gjest Casey]

Ingen av de grunnene du oppgir er spesielt gode i forhold til å ha omsorg og ansvar overfor et barn.

Den som er motivert, har mest lyst og som barnet føler seg best fortrolig med bør ha hovedomsorgen. I mange tilfeller er det pappaen.

Endret 18. mars 2008 av Casey

[Gjest Gjest]

Den/de med best omsorgsevne bør ha omsorgen. Har begge like stor omsorgsevne og forholdene ellers ligger til rette for det, bør lik omsorg vurderes.

[Gjest Hilde K S]

Hvem bør ha omsorgen etter et samlivsbrudd? Bør omsorgen gis til den som ikke finner seg ny partner/familie? Bør den uten ny partner/familie kunne kreve å få overta omsorgen pga evt. sjalusi over steforeldre?

Nei. Sjalusi overfor steforeldre er intet grunnlag for å få hovedomsorgen for et barn.

Når et forhold oppløses, vil det alltid dukke opp nye partnere. Sånt må man forholde seg til. Barnet skal ikke lide på grunn av en forelders sjalusi.

På samme måte mener jeg at den som først går inn i et nytt forhold/skaffer seg ny familie ikke kan kreve omsorgen på grunnlag av at h*n har fått ny familie.

[Gjest Gjest]

Ny familie er irrelevant. Man kan ikke revurdere omsorgsløsningen hver gang en av foreldrene finner seg ny partner eller oppløser et parforhold.

[Hedda-78]

Hvorvidt forelderen har funnet seg ny partner eller ikke, bør ikke være med i vurderingen om hvem som skal ha omsorgen. Det er helt andre kriterier som bør vurderes.

[Gjest Gjest]

Hvorvidt forelderen har funnet seg ny partner eller ikke, bør ikke være med i vurderingen om hvem som skal ha omsorgen. Det er helt andre kriterier som bør vurderes.

Veldig politisk korrekt, idealistisk, og som alt annet i den hylla; veldig naivt.

Det er mange grunner til å vurdere konsekvensene når den ene eller begge parter kommer i en situasjon hvor de vurderer å slå seg sammen med an ny partner, som ofte har barn og en egen historie på sin side.

Fatter ikke at folk er så naive når det gjelder dette, og så blinde for hvordan store endringer i livet (for det blir det, selv om mamma/pappa er forelsket og tror verden er et perfekt sted og selv synes forandringene er til det bedre) kan påvirke et barn der og da, og på lang sikt.

Det er for mange ulike situasjoner der ute til at man automatisk bør anta at det å få seg ny partner ikke påvirker barna, og at barna helt åpenbart ser dette med andre øyne enn mammas/pappas forelskede øyne. SELVSAGT burde samværsordninger vurderes på nytt, under alle store endringer på en eller begge sider, enten det gjelder flytting, sykdom, nye familiemedlemmer, osv. At de vurderes betyr ikke at de endres; det betyr bare at man ser på det på nytt og vurderer OM endring bør skje.

I mange tilfeller er det pappaen.

Jeg forstår ikke denne tilføyelsen?

I mange tilfeller er det mammaen, også.

[Gjest men]

Veldig politisk korrekt, idealistisk, og som alt annet i den hylla; veldig naivt.

Det er mange grunner til å vurdere konsekvensene når den ene eller begge parter kommer i en situasjon hvor de vurderer å slå seg sammen med an ny partner, som ofte har barn og en egen historie på sin side.

Fatter ikke at folk er så naive når det gjelder dette, og så blinde for hvordan store endringer i livet (for det blir det, selv om mamma/pappa er forelsket og tror verden er et perfekt sted og selv synes forandringene er til det bedre) kan påvirke et barn der og da, og på lang sikt.

Det er for mange ulike situasjoner der ute til at man automatisk bør anta at det å få seg ny partner ikke påvirker barna, og at barna helt åpenbart ser dette med andre øyne enn mammas/pappas forelskede øyne. SELVSAGT burde samværsordninger vurderes på nytt, under alle store endringer på en eller begge sider, enten det gjelder flytting, sykdom, nye familiemedlemmer, osv. At de vurderes betyr ikke at de endres; det betyr bare at man ser på det på nytt og vurderer OM endring bør skje.

Jeg forstår ikke denne tilføyelsen?

I mange tilfeller er det mammaen, også.

Du ser ikke at du er litt ute å kjøre selv?

Barn er ikke premie til den som først finner seg flere å bo med, eller trøstepremie til den som bor lengst alene etter bruddet. De skal heller ikke hoppe fra det ene hjemmet til det andre hver gang en av foreldrene blir singel.

Ts spør etter generelle linjer for hvem som bør velges, eller hvem som har noe å slå i bordet med under forhandlingene. Der er nye partnere et biargument. Om mor er singel når barnefordelingen skjer, kan hun like gjerne ha ny kjæreste to måneder senere. Barnefordelingsvalget må bygge på mest mulig stabile kvaliteter ved foreldrene og deres individuelle forhold til barna, ikke omstendigheter som kan veksle fra år til år.

[Gjest anonym mann]

Ny familie er irrelevant. Man kan ikke revurdere omsorgsløsningen hver gang en av foreldrene finner seg ny partner eller oppløser et parforhold.

Det burde jo absolutt være grunnlag for å revudere omsorgsløsningen i slke tilfeller. Dersom den som har omsorgen ofte oppløser parforrhold bør jo det vitne om manglende omsorgsevne. Kan ikke akkurat si at det er særlig stabile forrhold for barna.

[Frey]

Det burde jo absolutt være grunnlag for å revudere omsorgsløsningen i slke tilfeller. Dersom den som har omsorgen ofte oppløser parforrhold bør jo det vitne om manglende omsorgsevne. Kan ikke akkurat si at det er særlig stabile forrhold for barna.

Akkurat hvordan vitner det om manglende omsorgsevne for barnet??

[Kosemose]

Det er selvfølgelig hensynet til barnet som skal veie tyngst. Hvis begge foreldrene har normalt god omsorgsevne syns jeg barnet bør bo med den som blir boende i barnets nærmiljø.

[Gjest imli]

Det er selvfølgelig hensynet til barnet som skal veie tyngst. Hvis begge foreldrene har normalt god omsorgsevne syns jeg barnet bør bo med den som blir boende i barnets nærmiljø.

Enig.

[Gjest Gjest]

Vel. Det finnes enkelte som både truer med selvmord/drap og å kontakte barnvernet om man ikke blir boende. Synes derfor hensynet til barnets nærmiljø ikke allltid er et vektig nok argument. Man bør i det minste vite hvorfor man har bodd der. Dette er et argument det er svært lett å bruke. Og det er jo klart barn blir knyttet til steder de har bodd lenge på, frivillig eller ufrivillig.