Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Igjen, for endte gang, så drar kjæresten heller ut med venner enn med meg. Han er for tiden sykemeldt pga deppresjon og nekter derfor å gå utenfor husets fire vegger, vel bortsett fra når det er med vennene hans.

Har hele forrige og denne uken spurt pent om han vil være med en tur til byen, kikke litt, kanskje få i seg noen annen mat enn den som er her hjemme, men nei det vil han ikke, han vil ikke gå ut. Derimot nå så spurte en av vennene hans om han ville være med ut for å ta seg en pils, noe han med en gang sa ja til uten å i heletatt tenke over det.

Og det får meg til å fundere litt, er det sånn at man helst ikke skal bo sammen for at man skal finne på noe? Blir man med ett mer kjedelig når man bor i samme leilighet og er sammen store deler av dagen?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nei, sånn er det heldigvis ikke i mitt forhold, da ville jeg blitt lei meg. Men hvorfor spurte du ikke om å få være med?

Gjest Gjest
Skrevet

Nei, men det er vel gjerne slik at man av og til har behov for å være sammen med andre/litt vekke fra den personen man bor sammen med.

Jeg kan ofte ikke ha lyst til å finne på ting når samboer spør, men derimot si ja når venner spør. Ofte fordi jeg trenger litt annet selskap enn samboer som er der hele tiden. Mens andre ganger sier jeg nei til venner fordi jeg heller vil finne på ting med samboer.

Er han deperimert, så trenger han kanskje litt ekstra å komme seg vekk fra det som omgir ham hele tiden (som deg)? Ikke fordi det er noe galt med deg.

Skrevet
Nei, sånn er det heldigvis ikke i mitt forhold, da ville jeg blitt lei meg. Men hvorfor spurte du ikke om å få være med?

Han spurte meg. Men å sitte stille i flere timer og drikke masse pils er ikke akkurat det jeg har lyst til å gjøre i dag. Hvertfall ikke med venner av sambo som jeg ikke kjenner.

Gjest Gjest
Skrevet
Han spurte meg. Men å sitte stille i flere timer og drikke masse pils er ikke akkurat det jeg har lyst til å gjøre i dag. Hvertfall ikke med venner av sambo som jeg ikke kjenner.

Men da er det jo ikke slik at han ikke vil finne på ting sammen med deg? Bare det at han ikke ville være med på de tingene du foreslo. Hadde du foreslått pils hadde han kanskje blitt med? Da er vel heller problemet at samboer ikke har lyst til å gjøre de samme tingene du har lyst til å gjøre.

Skrevet
Han spurte meg. Men å sitte stille i flere timer og drikke masse pils er ikke akkurat det jeg har lyst til å gjøre i dag. Hvertfall ikke med venner av sambo som jeg ikke kjenner.

Da skjønner jeg ikke problemet, du fikk jo tilbudet så da ville han ha deg med. Vennene til samboeren din bør du gjøre en innsats for å bli kjent med. ;)

Skrevet
Men da er det jo ikke slik at han ikke vil finne på ting sammen med deg? Bare det at han ikke ville være med på de tingene du foreslo. Hadde du foreslått pils hadde han kanskje blitt med?

Han spurte kun fordi kameraten hans spurte om skulle være med og. Også er jeg vel prippen fordi jeg er en av de personene som foretrekker og ikke bli drita før klokka er fire på dagen. Noe som kommer til å skje.

Men at han kan bli lei meg kan jeg jo skjønne, men grunnen til at jeg funderer er også fordi han nekter å gå ut døra. Han gikk en hel dag uten mat ettersom det ikke var mat i huset, jeg jobbet hele dagen + dro bort på kvelden så fikk ikke kjøpt noe til han og han nektet å gå ut. Jeg er heller ikke mye hjemme, kanskje 2-3 timer hver dag (hvis man ser bort fra når vi sover) og da sitter han foran pc'en og tar ikke stor notis av meg.

Og jeg har null problem med å bli kjent med vennene hans, hadde de bare villet bli kjent med meg. Hver gang jeg har gjort en innsats har de enten ignorert meg eller vært frekke mot meg. Sjelden de i heletatt prater med meg med mindre det er i en samtale med andre også. Fest med sambo er derfor alltid like gøy på den delen.

Gjest lissi32
Skrevet

Først vil jeg bare gi deg en :klemmer: å si at jeg føler med deg.

Om det er noe trøst var nesten hele vårt første år sammen slik du beskriver, men da han kom ut av depresjon ville han være sammen med både meg, familien min og vennene mine. Der og da var jeg kjempefrustrert og trodde ikke dette kom til å endre seg, men nå tenker jeg ikke over det lenger.

Kan det være at det går seg til når han kommer ut av depresjonen?

Det er grusomt å være tilskuer til en som ikke bryr seg om noen ting rundt seg. Bortsett fra hans egne behov. Om du takler dette, med tanke på at det kan være bare en periode så vil du nok komme helskinnet ut av det.

Min var villig til å gå i terapi, både for seg selv og parterapi, det hjelper jo litt. At viljen for å få ting til å fungere er tilstede.

Skrevet
Først vil jeg bare gi deg en :klemmer: å si at jeg føler med deg.

Om det er noe trøst var nesten hele vårt første år sammen slik du beskriver, men da han kom ut av depresjon ville han være sammen med både meg, familien min og vennene mine. Der og da var jeg kjempefrustrert og trodde ikke dette kom til å endre seg, men nå tenker jeg ikke over det lenger.

Kan det være at det går seg til når han kommer ut av depresjonen?

Det er grusomt å være tilskuer til en som ikke bryr seg om noen ting rundt seg. Bortsett fra hans egne behov. Om du takler dette, med tanke på at det kan være bare en periode så vil du nok komme helskinnet ut av det.

Min var villig til å gå i terapi, både for seg selv og parterapi, det hjelper jo litt. At viljen for å få ting til å fungere er tilstede.

Han var ikke slik før, men nå er han slik, har kanskje noe med at han er sykmeldt pga jobben og denne førte til depresjon. Han skal begynne å gå til psykolog, men så spørs det hvor lang tid det tar da.

Eneste som er litt bekymringsverdig er at forrige han ble sånn som han er nå så varte det i to år og han gikk ikke ut av huset på de to årene, det derimot er jeg usikker på om jeg greier å takle. Han vil ikke søke på ny jobb og han tør ikke engang si ifra der han jobber nå at han skal slutte. Enden på visa blir vel at jeg må flytte fra han pga jeg på ingen måte har mulighet til å både betale leilighet + lånet hans + regninger og husholdningsting. Alt faller jo på meg når han ikke får penger, og får han ikke ny jobb, får han heller ikke penger.

Skrevet
Men at han kan bli lei meg kan jeg jo skjønne, men grunnen til at jeg funderer er også fordi han nekter å gå ut døra. Han gikk en hel dag uten mat ettersom det ikke var mat i huset, jeg jobbet hele dagen + dro bort på kvelden så fikk ikke kjøpt noe til han og han nektet å gå ut. Jeg er heller ikke mye hjemme, kanskje 2-3 timer hver dag (hvis man ser bort fra når vi sover) og da sitter han foran pc'en og tar ikke stor notis av meg.

Unnskyld meg, men jeg bare må spørre: Hvorfor bor dere sammen? Hva er det som gjør at dere holder sammen?

Skrevet
Unnskyld meg, men jeg bare må spørre: Hvorfor bor dere sammen? Hva er det som gjør at dere holder sammen?

Akkurat nå. Håpet om at depresjonen gir seg og at jeg får tilbake samboeren min.

Skrevet

Neste gang du har frikveld: Lag en god middag, DRA han vekk fra PC'en og KREV; "Nå SKAL vi se en film sammen og vi SKAL ha det koselig!" ;)

Og hvis han fortsatt insisterer på å sitte foran PC'en hele kvelden, trenger han en wake-up call. Hvis han forstår at det faktisk er en mulighet at han kan miste deg om han ikke anstrenger seg LITT, så tenker han seg forhåpentligvis om en gang til. Du er trossalt grunnen til at han får i seg mat.

Gjest Mysticgirl
Skrevet

Dette er typiske tegn på depresjon ja. Han slapper sikkert bedre av med en øl nå når han er deprimert. Dette vil gå over når han ser lysere på livet.

Føler iallefall med deg jeg :klem:

Skrevet

Vennene passer kanskje på han når han er ute. Kanskje du kan prøve å få til en lignende avtale? At du skal holde et øye med han, han kan gå om ting blir for ubehagelig, etc. Eventuelt satse på hyggelige hjemmekvelder med film og mat istedet.

Skrevet
Vennene passer kanskje på han når han er ute. Kanskje du kan prøve å få til en lignende avtale? At du skal holde et øye med han, han kan gå om ting blir for ubehagelig, etc. Eventuelt satse på hyggelige hjemmekvelder med film og mat istedet.

Det er nemlig der jeg tror forskjellen er. Vennene vet ingenting om han og tilstanden hans. Dessverre tror jeg det er derfor de ikke liker meg, fordi de tror det er min skyld at sambo velger å være inne hele tiden (eller for dem, at jeg holder han inne)

Passer på han i den forstand når vi er ute. Skulle på kaizers konsert for en stund tilbake. Kjøpt billetter til begge to og gledet meg veldig, og vi dro bort dit. Men merket etterhvert at han ikke trivdes, så vi dro hjem. Tror vi var der kanskje 20 minutter, og da hadde ikke oppvarmningsbandet kommet på engang. Så jeg tror ikke noen kan si at jeg ikke tar hensyn til han, for den kvelden kastet jeg bort 700 kr for å ta hensyn til han. Eneste som var litt kjedelig var at vi allerede hadde gått inn, hvis ikke så hadde vel en eller annen heldig jævel fått to biletter til kaizers konserten.

Gjest Gjest
Skrevet
Og det får meg til å fundere litt, er det sånn at man helst ikke skal bo sammen for at man skal finne på noe? Blir man med ett mer kjedelig når man bor i samme leilighet og er sammen store deler av dagen?

Jeg bor sammen med min kjære, og vi finner stadig på noe utenfor husets vegger. Helst i helgene, for vi jobber mye til ulike tider i ukedagene. Kanskje derfor vi er flinke til å finne på ting, vi sees ikke alltid selv om vi bor sammen...

Men hva er det du vil ha han med på? De fleste gutter liker ikke å traske rundt på kjøpesenter og bare gå i byen og "se". Men når han ikke har vært ute på lange tider, så hadde han jo hatt godt av det. Hva med en tur i skogen, eller ved sjøen? Da slipper han masse folk og stress, men får frisk luft...

Dessverre tror jeg det er derfor de ikke liker meg, fordi de tror det er min skyld at sambo velger å være inne hele tiden (eller for dem, at jeg holder han inne)

Oi. Den er kjip! Sånn har jeg følt det endel ganger også. Jeg drikker aldri, og liker ikke å feste... Men jeg synes det er helt greit at sambo fester. Han synes det er godt å bare slappe av når det er helg, noen ganger. Og når vi ikke ser hverandre mye på hverdagene (begge jobber skift, ofte om hverandre), så vil vi være sammen i helga.

Alle vennene tror ikke helt på han når han sier at han vil slappe av med meg istedet for å være med ut og drikke. De tror nok at jeg bestemmer at vi skal kose oss hjemme eller dra på romantisk utflukt. Men sånn er det ikke...

Tror de synes jeg er kjip som ikke alltid er beredt til å være sjåfør eller ikke vil ha vorspiel og nachspiel hjemme hos oss også.

Skrevet
Men hva er det du vil ha han med på? De fleste gutter liker ikke å traske rundt på kjøpesenter og bare gå i byen og "se". Men når han ikke har vært ute på lange tider, så hadde han jo hatt godt av det. Hva med en tur i skogen, eller ved sjøen? Da slipper han masse folk og stress, men får frisk luft...

Jeg hater kjøpesentre selv, så der er det greit hehe.. Bruker maks 5 minutter i en butikk og det er om jeg bestemt skal ha noe, hvis ikke holder jeg meg langt unna :fnise: Jeg tenker mer av typen dra ut en kveld, spise god mat (vi har jo big horn her, jeg vil ha kjøtt) kanskje dra på kino, men nei det funker ikke.

Og gå tur i skogen hehe, nei dessverre, det tror jeg aldri kommer til å skje. Han er nesten så lat at han velger å kjøre til byen (det er over en bru), men det er lengre bort til bilen enn det er over brua hehe..

Gjest Chili Pepper
Skrevet

Hva handler dette egentlig om?

At dere har blitt mindre aktive sammen etter at dere flyttet sammen?

At han er deprimert?

At han er lat..?

Skrevet
Hva handler dette egentlig om?

At dere har blitt mindre aktive sammen etter at dere flyttet sammen?

At han er deprimert?

At han er lat..?

At over tid så har vi blitt mindre aktive sammen. Altså i som at i starten var alt bra, vi var mye ute, var mye med venner. Men etterhvert så har ting blitt dårligere. Han har ikke villet være med ute, ikke være med venner (muligens pga depresjon). Han syntes det ikke er noe gøy å finne på ting sammen lengre, velger heller å sitte inne å se på tv (å gud som jeg gruer meg til fotballen starter).

At han var lat var vel mer i sammenhengen med at jeg aldri ville fått han med i skogen hehe, men det ville derimot mest trolig heller ikke orket heller. Er ikke noe skogmenneske.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...