Skilte foreldre gir dårligere karakterer

[Gjest Gjest]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2318608.ece

Hva tror dere?

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2318608.ece

Hva tror dere?

Jeg tror at barn av nyskilte foreldre blir mere usikre og dermed også mere ukonsentrerte! Det er ikke noe rart i det hele tatt!

Det samme gjelder barn av skilte foreldre som krangler i vilden sky etter mange år så barna hører det, eller foreldre som krangler i barnas påhør men som mener at det er best å holde sammen for barnas skyld!

Til det siste der, mener jeg at det er til barnas beste at en skilsmisse finner sted!

Barn blir usikre og ukonsentrerte dersom foreldrene smeller på hverandre uansett om dem bor sammen eller hver for seg!!

Barn av skilte foreldre som fortsatt er venner tolererer nok dette bedre, men de kan nok bli usikre dem også selvom foreldrene er venner...

Det er viktig å huske på at barnet er glad i både mamma og pappa, og derfor mister dem konsentrasjonsevnen når de dem er mest glad i åpentlyst viser at dem er uvenner! SKADELIG som bare fy!!!!

Foreldre som gjør dette i barnas påhør/påsyn er egoistiske foreldre!!!!!

EDIT:La til litt, samt endret på noen småfeil i teksten!

Endret 18. mars 2008 av Frk.Uhåndterlig

[superMe]

Tror dette med manglende oppfølging stemmer ganske riktig. Foreldrene får ikke med seg alt som skjer, spør konstant de samme spørsmålene som den andre parten spurte om forrige uke og barnet slutter å oppdatere en eller begge.

[Gjest Cath.]

Det har nok noe med at det bare er halvparten så mange foresatte til stede i gangen, som kan hjelpe til med lekser. Har selv erfaring med at med 3 barn i huset er tiden mellom 16.00 og 22.00 knapp, når man skal hente i barnehage, lage middag, spise middag, sørge for at noen gjør leksene sine, bade minstemann, spise kveldsmat med minstemann, legge minstemann, sitte litt i sofaen, gjøre forefallende husarbeid, lese faglitteratur og skrive oppgaver osv. Dette går selvfølgelig ut over kvaliteten på leksehjelpen jeg kan gi. Jeg betviler ikke at de hadde hatt en halv karakter bedre om jeg hadde hatt bedre tid på ettermiddagen. I tillegg skal jo som sagt tenåringer også ha et sosialt liv, så jeg kan ikke be dem om å komme inn kl 20.30, fordi jeg har bedre tid da.

På den andre siden, så har de karakterer man kommer seg godt frem i verden med, og jeg tror at det vil gå dem godt.

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Det har nok noe med at det bare er halvparten så mange foresatte til stede i gangen, som kan hjelpe til med lekser. Har selv erfaring med at med 3 barn i huset er tiden mellom 16.00 og 22.00 knapp, når man skal hente i barnehage, lage middag, spise middag, sørge for at noen gjør leksene sine, bade minstemann, spise kveldsmat med minstemann, legge minstemann, sitte litt i sofaen, gjøre forefallende husarbeid, lese faglitteratur og skrive oppgaver osv. Dette går selvfølgelig ut over kvaliteten på leksehjelpen jeg kan gi. Jeg betviler ikke at de hadde hatt en halv karakter bedre om jeg hadde hatt bedre tid på ettermiddagen. I tillegg skal jo som sagt tenåringer også ha et sosialt liv, så jeg kan ikke be dem om å komme inn kl 20.30, fordi jeg har bedre tid da.

På den andre siden, så har de karakterer man kommer seg godt frem i verden med, og jeg tror at det vil gå dem godt.

Sier bare og og et megastort *puh* jeg har vært der du nå er og jeg fiksa det jeg av en eller annen grunn

Det gjør du også vet du :kys_2:

Hardt mens det står på men du får et stor X (kryss) i taket av meg!

Stå på, slitsomt, men det er utrolig hvor mye man fikser når man står midt oppi det og bare må klare det....da blir man utroooolig sterk!

[La Guapa]

Det har nok noe med at det bare er halvparten så mange foresatte til stede i gangen, som kan hjelpe til med lekser. Har selv erfaring med at med 3 barn i huset er tiden mellom 16.00 og 22.00 knapp, når man skal hente i barnehage, lage middag, spise middag, sørge for at noen gjør leksene sine, bade minstemann, spise kveldsmat med minstemann, legge minstemann, sitte litt i sofaen, gjøre forefallende husarbeid, lese faglitteratur og skrive oppgaver osv. Dette går selvfølgelig ut over kvaliteten på leksehjelpen jeg kan gi. Jeg betviler ikke at de hadde hatt en halv karakter bedre om jeg hadde hatt bedre tid på ettermiddagen. I tillegg skal jo som sagt tenåringer også ha et sosialt liv, så jeg kan ikke be dem om å komme inn kl 20.30, fordi jeg har bedre tid da.

På den andre siden, så har de karakterer man kommer seg godt frem i verden med, og jeg tror at det vil gå dem godt.

Vet du, jeg beundrer aleneforeldre noe så inn i hampen!

Det tenker jeg mye på når jeg syter over at gubben min ikke gjør nok og at alt faller på meg!

Jeg har en venninne som har vært alene med en datter med ADHD siden hun var 19 år. AT hun klarer det hun har klart er utrolig.

En stor beundringsklem til alle der ute som oppdrar barn alene mesteparten av tiden!

La Guapa

[IloveNY]

jeg vokste opp med skilte foreldre og det har aldri gått ut over mine karakterer! jeg gikk ut av videregående med et karakter gjennomsnitt på over 5:)

Men jeg har alltid vært en liten selvstendig person:P har ikke behøvd mye hjelp til lekser etter jeg selv kunne regne og lese. Så jeg tror nok det heller gjelder for barn som trenger mye hjelp, med foreldre som ikke har tid!

[Gjest Gjest]

Men jeg har alltid vært en liten selvstendig person:P har ikke behøvd mye hjelp til lekser etter jeg selv kunne regne og lese. Så jeg tror nok det heller gjelder for barn som trenger mye hjelp, med foreldre som ikke har tid!

Jeg stusser også på hvor vanlig det egentlig er å få hjelp til lekser. Det er da meningen man skal klare dem selv? Var sånn i min tid i hvert fall.

[Gjest Gjest-M-]

Jeg har vært alene med mine barn i 13 år, de er nå 16 og 20 år gamle. Begge har gode karakterer, er intelligente, oppegående gutter, med mye livslærdom mange på deres alder ikke har.

Far og jeg har alltid vært gode venner og samarbeidet godt, og jeg tror ikke barna har vært spesielt utrygge pga verken det ene eller det andre.

Må si at jeg liker dårlig generaliseringer. Barn som lever med skilte foreldre, er like forskjellige som alle andre. Det er dessuten mange faktorer som spiller inn når det gjelder karakterer. Intelligens, arbeidsvillighet, motivasjon, interesser, oppfølging og holdninger til skole fra foreldre, og ikke minst hvilke lærere barna har på skolen.

[Villa2000]

Nullkommafire prosentpoeng!?

Var det virkelig noen sensasjon? Er det virkelig alt som skiller et barn fra et opprevet skilsmissehjem og den gode kjernefamilien? I så fall så er jeg lettet. Jeg hadde en oppfatning av at det var langt verre rent statistisk.

Da må jeg bare få ta av hatten til de aleneforeldrene der ute som gjør en sabla god jobb. :bukke:

Hva som er best for barnet er jo selvfølgelig at foreldrene bor sammen til en av dem dør og elsker og ærer hverandre frem til da. I virkeligheten så er det ikke slik for mange av barna. Det finnes ikke noe botemiddel eller løsning annet enn å prøve å samarbeide så godt som mulig for barnas skyld.

[Gjest Gjest_Randi_*]

Jeg har vært alene med mine barn i 13 år, de er nå 16 og 20 år gamle. Begge har gode karakterer, er intelligente, oppegående gutter, med mye livslærdom mange på deres alder ikke har.

Far og jeg har alltid vært gode venner og samarbeidet godt, og jeg tror ikke barna har vært spesielt utrygge pga verken det ene eller det andre.

Må si at jeg liker dårlig generaliseringer. Barn som lever med skilte foreldre, er like forskjellige som alle andre. Det er dessuten mange faktorer som spiller inn når det gjelder karakterer. Intelligens, arbeidsvillighet, motivasjon, interesser, oppfølging og holdninger til skole fra foreldre, og ikke minst hvilke lærere barna har på skolen.

Er enig med deg, jeg liker også dårlig generaliseringer.

Det at denne jenta i Aftenpostenartikkelen sier at hun "glemmer" fordi hun bor både hos mor og far, den må man faktisk lengre ut på landet med. HUn ville nok funnet en måte å glemme på allikevel.

Min mann har 2 barn fra før, og disse barna får kjempegod oppfølging når de er hos oss, såpass mye bedre enn hos mor at læreren har kommentert det. Vi har dem ca 45% av tida (mor må ha penger vet du, men det er en annen historie).

Dette handler også om hvem foreldrene er til å begynne med, noe som vel er nevt i artikkelen, og også hvem barna er. Noen sluntrer unna så fort de kan. Andre er pliktoppfyllende, og de fleste befinner seg sånn midt i haugen.

Jeg tror det er veldig dumt å skylde tilstander på en skilsmisse, selv om det noen ganger selvsagt kan være tilfellet at skilsmissen får store følger for barnet.

Sier som hun over, barn er like forskjellige uansett bakgrunn.

[Gjest Gjest]

Nok ett eksempel på FORDOMMER man har i dette landet her.

Kryr av dem, må jo ha noen å rakke ned på så vi føler oss bedre selv, og enslige forsørgere blir hoggestabber overalt.

[Far til 2]

Nok ett eksempel på FORDOMMER man har i dette landet her.

Kryr av dem, må jo ha noen å rakke ned på så vi føler oss bedre selv, og enslige forsørgere blir hoggestabber overalt.

Det er da ingen som beskylder enslige foreldre for noe som helst i denne saken.

Istedet er det faktisk signaler om at barn som opplever skilte foreldre faktisk kan gjøre det like godt som elever som har mor og far boende sammen.

Jeg synes det er naturlig at barn ikke får den samme tette oppfølgingen fra foreldrene når foreldrene er skilt. Ofte er det slik at foreldrene ikke har samme kompetanse. Det den ene ikke kan, kan kansje den andre. Men ettersom foreldrene ikke bor sammen blir det vanskelig å hjelpe til.

La oss innse at vi som foreldre faktisk har den svakheten at vi ikke kan absolutt alt. Først da kan vi gjøre noe for å bedre situasjonen.

Hvis det er noen foreldre som mener de er god nok til å være lærere i både språk, økonomi, realfag, historie, helse, alle yrkesfag, etc, etc, er de ganske unike.

Jeg tror det er slik den ene eleven sier i artikkelen, at det kreves mer av den enkelte elev om foreldrene ikke bor sammen. At ikke alle elever (kansje ganske få ?) selv klarer å følge opp dette med fokus og selvkontroll.

Hvis vi ikke kan innse våre egne svakheter rent faglig og/eller kapasitetsmessig, er vi heller ikke istand til å gjøre noe med det. Jeg er så heldig at jeg kan følge opp mine barn ganske lenge innenfor enkelte fag. Men innenfor andre fag vet jeg at jeg ikke kan gi noen faglig støtte. Da må jeg gjøre mitt beste for å kompansere dette på andre måter.

[Daiquiry]

Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i dette. Er selv skilsmissebarn og gikk ut av videregående med over 5 i snitt. Er vel blitt sånn at vi syr puter under armene på ungene ved at vi ikke krever at de tar ansvar for egen læring selv. Hvis vi ikke gjør det når de går på ungdomsskolen/videregående, hvordan i all verden skal det da gå når de begynner å jobbe??

[Gjest Gjest]

Man må også huske på at det er omtrent like mange skilsmissebarn i dette landet som det er barn som bor sammen med begge sine foreldre.

Vet ikke om det finnes statistikk på hvor mange samboerskap hvor det er barn innvolvert, hvor mor og far ikke bor sammen.

Og hva med de som barna som har opplevd flere samlivsbrudd? Altså tilfeller der mor/far har vært gift/samboer flere ganger, hvor det er blitt brudd...

[Gjest Gjest]

Det beviser ingenting at folk kommer i denne tråden og sier "jeg er skillsmissebarn og jeg fikk 6 i alle fag", for ingen har hevdet at det går til helvete med alle skillsmissebarn. Poenget er at de gjennomsnittlig har noe svakere karakterer.

Det betyr at noen av dem gjør det bedre enn andre, mens en betydelig andel gjør det ganske mye verre.