Hvordan ville dere reagert?

[Gjest Gjest]

Jeg er ei jente på 21,er omgjengelig,positiv og har mange venner og bekjente.Jeg er pålitelig og generelt godt likt,har ikke fått mye negativt,så sjokket ble derfor stort da min bestevennine valgte å bryte vennskapet på en helt forkastelig måte(min mening).

Her er historien: Jeg og min tidligere bestevenninne var og er tvillingsjeler,vi kunne være en hel dag sammen og vi hadde bestandig noe å prate om.Vi bodde sammen og delte alt unntatt kjærestene.Hun var den eneste jeg kunne være 210% ærli med,jeg kunne fortelle om tanker jeg selv var redd for å tenke mye på og hun kunne komme til meg med alt.Den siste tiden av vennskapet jobbet jeg mye og var mye borte men hun forsikret meg om at hun hadde det bra og at hun ikke led noe nød.Men så fikk jeg jobb utenfor byen så jeg ble nødt til å pendle en del så vi ble tilslutt enig om å si opp leiekontrakten og flytte hver for oss,dette var noe vi både gledet og gruet oss til.Noen dager etter avgjørelsen var det pån igjen på jobb og det skulle gå en uke før jeg kom tilbake.

Jeg kom tilbake og leiligheten var tom,alle tingene til venninnen min var pakket ned og fjernet,det var bare mine beskjedne ting som sto stuet i et hjørne.Jeg ble sjokkert,vi hadde jo 2mnd oppsigelses tid og kunne ikke fatte at hun hadde flyttet så fort.Min første tanke var at jeg var så forferdelig å bo sammen med at dette var etterlengtet fra min venninnes side.Også ble jeg så uendelig lei meg,og jeg er ikke den som er lett nærtagende,det er mye som preller av meg.Men ingen har noen gang såret meg slik hun gjorde,jeg følte meg som ett null,en dritt.Det verste er at jeg vet at ingen noen gang kan såre meg så mye heller så lenge jeg lever.

Jeg vet at hun flyttet til kjæresten sin men det er også alt,hørte ikke et ord før etter ett par mnd etter.Da tikket det inn en melding dr det sto at alt hadde blitt så rart mellom oss og at hun var veldig glad i meg men hun forsto ikke hvorfor hun ikke hadde hørt fra meg.Jeg var ennå i sjokk og var da i en deprimert tåke som jeg nå har kommet ut av.Men jeg tok aldri kontakt,jeg sitter heller og spør meg hvorfor og om jeg ikke burde ha reagert så kraftig,men jeg ble så såret over måten hun flyttet på at alt egentlig går på autopilot...Jeg savner henne masse men kan ikke stole på noen igjen.......

Hvordan ville noen andre reagert hvis dere var i mitt sted????

Er jeg bare sutrete??

[Gjest Chili Pepper]

KAnskje hun bare ville komme seg ut med en gang når hun først visste at hun måtte flytte?

[Amalie_85]

Øh....så du flyttet. Så flyttet hun og, men du hadde enda noen ting stående igjen?

Og du ble lei deg for at ho flyttet?

Kan ikke være at ho syns det var trist å bo der alene og spessielt uten deg at hun ville flytte så fort som mulig til kjæresten?

[Gjest StockDama]

For en merkelig sak.

Du er overrasket at venninnen din flyttet ut av en leilighet hun måtte flytte ut av?

merkelig...det må jeg si.

[superMe]

Må si meg enig om at dette hørtes merkelig ut. Hvorfor sendte du ikke melding til hun med engang du fant ut at hun hadde flyttet og spurt om det var noen spesiell grunn til at hun flyttet så fort, siden du lurer på det?

Å flytte ut så fort man har muligheten når man vet at man skal flytte, er jo ikke rart, så lenge hun betalte sin del av leia de siste to månedene.

Synes det er veldig rart at dere var så nære venninner, og er det ingen som ringer hverandre på flere måneder. Du savner henne jo, så ta kontakt! Som hun skrev - hun ble overrasket da du ikke viste noen reaksjon på at hun hadde flyttet. Det var jo ikke vondt ment fra hennes side, det var sikkert bare mer praktisk å flytte mens du var borte, så ikke flyttinga kom i veien for hverdagen din!

Ta kontakt, og bare forklar at du ble litt sjokka over at hun forsvant så fort:)

[Frk Johansen]

Er vel ikke så rart hun flyttet inn til kjæresten når dere likevel skulle "skille lag"?

Synes du overreagerer, ring henne, be om en kaffe da vel!

[Gjest Mysticgirl]

Hun synes vel det ble stusselig å bo alene der, så siden du ikke var der så ville hun flytte til kjæresten?

Synes ikke det er noe rart jeg da men ..

[Gjest Gjest]

Synes det er rart at du først sier:

Min første tanke var at jeg var så forferdelig å bo sammen med at dette var etterlengtet fra min venninnes side.

for så å følge opp med:

jeg er ikke den som er lett nærtagende

:klø:

Ja, jeg synes faktisk du er sutrete. Synes hele denne saken er pussig.. Hvis du kunne være 210% ærlig med denne jenta, kan jeg ikke forstå hvorfor du ikke har snakket med henne, eller hvorfor du trodde som du trodde (jmfr sitatet jeg har limt inn)

Nei, dette er bare drama. Ring henne og bli ferdig med saken.. :kaffe:

[Gjest meomy]

Min første innskytelse hadde vært å ringe til min venninne og snakket om flytting og annet. Jeg kan ikke se at det var noe her jeg burde reagert negativt på hvis det hadde vært min venninne.

[Ecolia]

Foreslår at du prøver å sette deg inn i hennes situasjon.

- Du jobber mye, og dere ser hverandre sjelden

- Du begynner å pendle, dere ser hverandre enda mindre og enes om å si opp leieforholdet

Og så forventer du at hun skal bli boende der, slik at du (?) kan nyte hennes selskap i de korte periodene DU er hjemme?

For meg høres det ut som om hun har grunn til å være snurt, ikke du. Eneste jeg kan være enig i, er at det hadde vært mer realt fra hennes side å si ifra at at hun flyttet ut så fort som mulig.