Borte bra - hjemme best.

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært sammen med en gutt i neste 2 år, vi har bodd sammen i 1 1/2 år. Vi bor ikke i min hjemby, men 5 timer unna.

Nå har jeg fått en periode hvor jeg tenker på om jeg skal ha et liv i samme by som min familie eller om jeg skal fortsette slik som nå.

Jeg har ikke vært 100 % lykkelig med min samboer, men etter jeg tok en stor alvorsprat for litt siden - har han forandret seg til det beste. Men jeg er er veldig forvirret, for det er en i min hjemby som er interessert i meg - og jeg begynner å få følelser for han. Jeg vet at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men det hadde vært fantastisk å hatt et liv med jobb og barn - og samtidig nærmere min familie.

Jeg er redd for å ta en sjanse som jeg kanskje kommer til å angre på senere.

Om jeg få barn - er det utrolig viktig for meg at familien min får ta mest mulig del i det.

Er det noen som har det slik som jeg?

Er jeg for feig for å prøve noe nytt? - jeg kan jo ikke få både i pose og sekk.

Veldig takknemlig for svar.

[Cassandra]

Hvis du leser min tråd "farvel elskede" så kan du se at min samboer kommer fra en annen by enn den vi bor i. Han synes det er veldig vanskelig å ikke bo i nærheten av sine venner og sin familie. Det eneste som til nå har holdt ham her er hans kjærlighet til meg. Det er ikke ett lett spm du stiller... Men hva er lett her i livet da...*sukk*

Hvis du ikke elsker din samboer så synes jeg du skal dra hjem igjen. For det er ikke til å komme bort i fra at vi trenger venner og familie. Jeg skjønner godt dine tanker om å ha familien der hvis du skulle få barn. Det hele koker ned til om du selv tror du får et bedre liv uten din samboer eller ikke. Og det er det kun du som kan svare på. Som jeg sier til min samboer: om du drar fra meg, så vil du komme over meg etter en tid... og du vil treffe en ny du kan elske... Han er ikke enig i det da..'s* men det er en helt annen historie.

Lykke til frøken 12