prooblemer big time

[ensomhet]

hei, er ei dame fra en middelsstor by i norge. For noen år siden mens minstemann i huset var 1år flytter vi til et nytt hus. dette er en tomanns-bolig. Naboene virket greie, men jeg ante lite om hvor innvolverende de skulle bli.

Etter noen år oppdager jeg at min mann har et forhold til nabodamen. han benekter at det er fysisk, og at det kun er over tlf. Jeg har liten tro på dette, da han til stadighet var sammen med henne. Jeg oppdaget dette tilfeldig ved at jeg så det på sms`r i telefonen hans. en telefon som hadde vrt tilgjengelig for meg helt frem til plutselig, men det er kanskje ikke så rart. kan man se i ettertid. Da han ble tatt, (noe som er over to år siden) sa han at han ville arbeide for forholdet, og at han er lei seg for hva som skjedde. Men telefonen hans er forsatt like hemmelig. dermed underer jo jeg. Det er jo ikke til å undergrave at jeg forsatt er misstenskom, og at jeg da ikke kommer over ens med aktuell nabo. Jeg har tatt opp det med tlf flere ganger. men han sier at den er jo privat, og at jeg ikke har noe med den. mens min tlf ikke er privat. i den forstand at jeg skjuler jo ikke noe, så hvorfor skal jeg ta den med meg overalt. inkl. inn i dusjen om nødvendig. det er mulig det er meg som er helt blåst i huet, som forsatt er sammen med ham. Men det har seg jo slik at vi har barn sammen og et familieliv bygget opp rundt der min mann kommer fra.

I det siste har det gått nedover og nedover. Han godtar ikke lengre at jeg skal si at jeg er glad i ham, han synes jeg klenger. Ikke at jeg aner hvordan han kan si det. Vi har hatt null fysisk kontakt på to uker, og da var det tilfeldig..før der var det tre mnd siden. Ser selv at jeg er sprø-----men prøver å leve opp til ekteskapsforpliktelsene. I gode og onde dager. Men hvor mange onde skal det være? jeg trenger virkelig noen vennelige råd, og aller mest en klem med at jeg er bra nok...høres j%&/$& patetisk ut...men....beklager at jeg tømte meg her...men har egentlg ikke noe annet alternativ....

på forhånd takk

[Gjest Gjest]

Jeg har selv opplevd et samlivsbrudd og det er langt fra enkelt. Men tenk nøye over dette:

Du har kun ett eneste liv og disse årene får du ikke tilbake. Å leve i et forhold med en som ikke vil/kan gi deg den kjærligheten og tryggheten du behøver er bare vondt. Det er også vanskelig å yte sitt beste som mor når du ikke er lykkelig. Barna dine fortjener en mor som har det godt.

Om din mann har vært utro, så er det rimelig stygt gjort av han å ikke ha full åpenhet rundt dette. Det høres ut som om han har liten forståelse for din situasjon og jeg synes det er helt utrolig at du makter å bo der du bor nå, med tanke på naboen.

Samlivsterapeut kan ofte være verd å prøve, men ut i fra det du forteller hadde nok jeg heller bestillt time til mekling for så å fylle ut seperasjonspapirene.

Barna har det godt når du har det godt. Men før du kommer dit må du gjennom en vond tid, men det er verd det!

[Gjest Føler med deg..]

Har ikke noen gode råd å komme med, men ville bare si at jeg føler med deg.

Jeg er i omtrent samme situasjon som deg. Oppdaget for 1,5 år siden at min samboer hadde et forhold til en annen. Så det på telefonen som plutselig var med på toalettet, i dusjen og til stadighet lydløs.. (testa det med å sende over en artig sms en dag vi satt sammen i stua) Det kom ingen lyd fra hans telefon nei).. .En dag greide jeg ikke lenger å la vær å få visshet i hva som foregikk.. Joda, avtaler om treff, både her og der, og savner deg, glad i deg o.l. Ble helt fra meg. Men han påsto og påstår ennå at det har aldri vært noe fysisk.. Men det tror nå jeg mitt om... Uansett ser jeg på denne kontakten som et like stort svik, han gikk bak ryggen min for å treffe ei anna jente i flere mnd.

Har valgt å gå videre med ham, men føler meg forsåvidt ganske sikker på at det forsatt er ugler i mosen.. Telefonlås, passord på pc, og diverse ting som gjør at jeg ikke klarer å stole på ham.. Han fridde til meg i fjor sommer og jeg trodde at nå hadde han endelig bestemt seg for å satse, men etter det har vi hatt et sexliv som ikke ligner noen ting. I 2008 har vi hatt sex 2 ganger..

Alt dette tilsammen gjør at jeg ikke helt tror han er til å stole på, så jeg venter bare i grunnen på at han skal avsløre seg selv.. Og da er det foten i baken og ut med ham.. Har heldigvis ikke barn sammen.... Skjønner deg veldig godt, og føler med deg..

[Gjest Gjest]

Alt dette tilsammen gjør at jeg ikke helt tror han er til å stole på, så jeg venter bare i grunnen på at han skal avsløre seg selv.. Og da er det foten i baken og ut med ham.. Har heldigvis ikke barn sammen.... Skjønner deg veldig godt, og føler med deg..

Dette er å kaste bort tid. Å vente på et håndfast bevis skjønner jeg ikke poenget med når du har en magefølelse som skriker og en samboer som har vært utro, selv om han nekter til han blir blå i ansiktet. Han har jo ikke akkurat noe å vinne på å tilstå.

Det er synd at du ikke føler du fortjener bedre. En mann som elsker deg vil få deg til å føle ro, istedet for å gjøre slik at stressnivået ditt går gjennom taket.

Passord på pc og lydløs på tlf fremdeles er jo oppmuntrende.....

[Frk Johansen]

Barn har det best med gode foreldre og dere kan da ikke være gode når dere har det som nå. Be om å få separasjonspapirer og ta det opp med han med papirene i hånd, si noe sånt som at vi har det jo ikke noe bra lenger så vi kan vel like gjerne fylle ut disse? Se hva som skjer, om han faller på kne og trygler deg om å la være så ta kontakt med familievernkontoret og gå i terapi. Selg huset og flytt unna naboen og start på nytt. Om han bare trekker på skuldrene av forslaget ditt til separasjon så vet du jo at du ikke betyr noen ting og hvorfor skal du bo med en som ikke bryr seg om deg, det fortjener du ikke!

[Gjest Gjest_GJest_*]

Utfra egen erfaring med utroskap synest jeg det virker som denne mannen fortsatt har noe gående.... Du skriver at han har med mobilen overalt...på toalettet, i dusjen til og med..... Dette er da ikke normalt hvis du ikke har noe å skjule.... Han liker tydeligvis heller ikke at du kommer for "nær" verken ved å si at du er glad i ham eller fysisk. Veldig typisk hvis han egentlig er glad i en annen. Jeg har vært der selv og kjenner bare SÅÅ godt igjen dette.....

Har du snakket med mannen til nabodamen ???

Synest du skal sette deg ned med ham og ta en alvorlig prat. Konfronter ham med fakta og fortelle ham at du er overbevist om at han fortsatt har et forhold.

Er han mye utpå alene ?? Overtid ??? Kan du få sjekket om de faktisk møtes ??? Evnt. alier deg med nabomannen.¨

Skriver ikke dette for å fyre opp under mistanken men utfra det du skriver er jeg nokså overbevist om at han enten er forelsket i en annen eller faktisk har et forhold.

Ønsker deg alt godt !!

[Gjest Gjest]

Hei, meg fra forrige innlegg her igjen...

Mente at du skulle sette deg ned med DIN mann altså...... (utfra hvordan jeg ordla meg kunne det oppfattes som jeg ville at du skulle sette deg ned med nabomannen og ta en alvorlig prat....)

Men synest som sagt også at du skulle alliere deg litt med nabomannen....

:-)

[Jigva]

Barn har det best med gode foreldre og dere kan da ikke være gode når dere har det som nå. Be om å få separasjonspapirer og ta det opp med han med papirene i hånd, si noe sånt som at vi har det jo ikke noe bra lenger så vi kan vel like gjerne fylle ut disse? Se hva som skjer, om han faller på kne og trygler deg om å la være så ta kontakt med familievernkontoret og gå i terapi. Selg huset og flytt unna naboen og start på nytt. Om han bare trekker på skuldrene av forslaget ditt til separasjon så vet du jo at du ikke betyr noen ting og hvorfor skal du bo med en som ikke bryr seg om deg, det fortjener du ikke!

Signerer denne

[ensomhet]

nabomannen og kona har gått fra hverandre, etter dette, men en stund siden.

Min mann vil ikke snakke med noen andre, og blir rasende om jeg prater med folk om hva jeg tenker og føler. og skal vi prate sammen vil han gjerne surfe på nettet samtidig. Gjerne avbryte meg med å si at han skal bare svare på et eller annet....(forum) men som jeg tror er en mail til noen. (sett historikk loggen) Han er ikke på så mye rart egentlig. i hvertfall ikke noe som er urovekkende, bortsett fra det med tlf og det. og når han skal bort. som da er ganske sjeldent. så vil han seff. ikke ha med meg. Jeg tror ikke at det er nabofrua lengre. men kan mistenke at det plutselig er blitt noe/noen andre...har til og med snakket med svigerforeldrene mine. til og med det er maktesløse her. men en god støtte er de! De sier at de ikke aner hva som har skjedd, men at de føler like mye som meg at noe er det. men de vet ikke hva de skal gjøre.....

skriver litt mere senere....er bare ganske....hva skal man si....tom på en måte....

[Gjest Gjest_GJest_*]

DU må bare si at nå MÅÅ du og han prate sammen enten han vil eller ikke.... !! IKKE ved siden av PC'n. Dette kan ikke fortsette. Si at du har merket at han har forandret seg og hvis det ikke er en annen.., hva er det da ??? Ikke la ham slippe unna før han har gitt deg en forklaring.

Hvis han overhode ikke vil prate med deg om dette og bare blir sint....sorry, men da tror jeg ikke det noe håp for dere og du bør flytte ut, ihvertfall for en periode.

[ensomhet]

Hvis han overhode ikke vil prate med deg om dette og bare blir sint....sorry, men da tror jeg ikke det noe håp for dere og du bør flytte ut, ihvertfall for en periode.

å flytte ut for en peride er umulig. da bostedet vårt er langt fra det som kan anses som min familie e.l. det betyr at jeg enten må dra fra barna. OG DET KLARER JEG IKKE. eller så må de bytte skole. dermed er man låst.....

Endret 17. mars 2008 av ensomhet