et nytt liv

[Gjest Gjest]

jeg vil ha mer fritid, jeg vil drive med noe jeg brenner for, jeg vil ha sjø og natur, plass, stillhet og fint vær. og jeg vil ikke betale 20 000 i mnd for det... livet er for kort til å bare ha det OK. synes man skal ha det helt konge.... jeg får ikke helt den følelsen når jeg skræver over dørterskelen om morraen og ser rett ned på E6 :/ jeg vil ha et sted jeg kan gå ut og hugge ved i bare nattkjolen på morraen og sitte ute og se på båtene!!!!

Flere forslag til hvor dette kan være?

Jeg tror at drømmen om sjøutsikt og evt. egen strandlinje koster mer enn du tror. Ihvertfall langs kysten mellom svenskegrensa og Stavanger. Skal du ha et hus med egen strandlinje i feks Kragerø, tror jeg fort du må opp i 5-6 millioner. Det er sikkert mye billigere på vestlandet og nordover.

Selv flyttet jeg fra Oslo til Grenland for et par år siden, og har ikke angret. Jeg skulle flytte sammen med kjæresten min og vi hadde valget mellom å kjøpe oss en liten to-treroms i Oslo til blodpris, eller flytte til hennes hjemby og få adskillig mer for pengene. Vi endte opp med et hus på 200 m² til nesten samme pris som hun solgte sin ettroms på 40 m² for. Nå har vi hage, svær veranda, fin utsikt, god plass og kort vei til to mellomstore byer med et akseptabelt tilbud av kultur og uteliv. Når vi får kjøpt oss båt vil det ta oss 20 minutter å komme ut i skjærgården. Når vi savner Oslo, kan vi sette oss i bilen og kjøre de to timene det tar. Noen ganger kjører vi inn på lørdag morgen bare for å gå på kafe og treffe kjente, for deretter å kjøre hjem på kvelden. Det er klart man merker småbymentaliteten til en viss grad, men for meg som innflytter er det ganske lett å ignorere dette. Jeg gidder ikke å forholde meg til hva naboene måtte mene og tro om oss.

[Gjest Lilleulv]

Jeg tror at drømmen om sjøutsikt og evt. egen strandlinje koster mer enn du tror. Ihvertfall langs kysten mellom svenskegrensa og Stavanger. Skal du ha et hus med egen strandlinje i feks Kragerø, tror jeg fort du må opp i 5-6 millioner. Det er sikkert mye billigere på vestlandet og nordover.

Selv flyttet jeg fra Oslo til Grenland for et par år siden, og har ikke angret. Jeg skulle flytte sammen med kjæresten min og vi hadde valget mellom å kjøpe oss en liten to-treroms i Oslo til blodpris, eller flytte til hennes hjemby og få adskillig mer for pengene. Vi endte opp med et hus på 200 m² til nesten samme pris som hun solgte sin ettroms på 40 m² for. Nå har vi hage, svær veranda, fin utsikt, god plass og kort vei til to mellomstore byer med et akseptabelt tilbud av kultur og uteliv. Når vi får kjøpt oss båt vil det ta oss 20 minutter å komme ut i skjærgården. Når vi savner Oslo, kan vi sette oss i bilen og kjøre de to timene det tar. Noen ganger kjører vi inn på lørdag morgen bare for å gå på kafe og treffe kjente, for deretter å kjøre hjem på kvelden. Det er klart man merker småbymentaliteten til en viss grad, men for meg som innflytter er det ganske lett å ignorere dette. Jeg gidder ikke å forholde meg til hva naboene måtte mene og tro om oss.

wow... hørtes fantastisk ut!!

[sandra82]

Jeg er født og oppvokst i Oslo.. ble gravid og bestemte meg for at jeg ikke ville at datteren min skulle vokse opp der.. nå bor vi i en liten by, der sambo er fra... jeg stortrives!! Sambo jakter på høsten, vi er ofte på gården til onkelen, har ett stort hus med hage... barnehageplass (ikke minst!!), mye mer ute i naturen.. ville anbefalt det!! er sjelden i oslo nå.. synes lufta der er tett og vond, blir stressa og sliten av å være der...

er jo noen ting jeg savner.. som sushi, variert uteliv, og kafeer... men noe må man jo ofre!!

[Gjest Gjest]

Jeg bor skikkelig på landet - ikke fordi det er en drøm, men fordi mannen min er veldig, veldig rotfast. Selv om jeg så på meg selv som ei byjente, er jeg utrolig glad for at jeg bor akkurat her, selv om familien min bor et stykke unna.

Natur og frihet er viktig for meg, og selv om vi har et hektisk liv på grunn av jobb og mange unger, er tempoet på bygda litt annerledes.

Vi kan heldigvis oppsøke byer og kulturtilbud (som jeg savner!), men det kunne ikke ramla meg inn å bosatt meg i Oslo nå. Syns det ser helt forferdelig ut.

Ulempen er at det har tatt lang tid å finne venner her. Man må være aktiv selvog stå på. Nå har jeg heldigvis et godt nettverk, men det har tatt meg mange år. Litt lettere når man har barn.

Hva syns mannen din om dette? Hvis det er en drøm dere begge har, syns jeg dere kan gå for det. Det er jo ikke sånn at man brenner alle broer om man flytter for en periode, heller...

Kjenner igjen dette Vi har bodd på landet de siste årene, på et sted hvor jeg ikke hadde tilknytning. Det har vært både opp- og nedturer, blant annet det at arbeidslivet er begrenset og det er vanskelig, nesten umulig, å bli kjent med folk (enda vanskeligere når man sliter med å få jobb - dette løste seg ved at jeg jobber hjemmefra, noe som er bra, men ikke akkurat sosialt). En annen ulempe er at man noen steder er nesten helt avhengig av bil og gangveier og fortau er ord som ikke eksisterer på den aktuelle dialekten - men dette er veldig avhengig av hvor du bosetter deg. Bor man nært kommunesentrum er det ofte ikke noe problem. Det er nok også forskjellig hvordan man takler de ulike utfordringene. Jeg ville uansett forsikret meg om at det er forholdsvis relevante/interessante jobbmuligheter, ikke bare deltid i kassa på Samvirkelaget. Fra Hvaler er det f eks gode pendlemuligheter til Fredrikstad/Sarpsborg.

Samtidig er det endel veldig store fordeler - god plass og beliggenhet til ok pris, ren luft, fred og ro (hehe, kan på tunge dager oppfattes som isolasjon og kjedeligheter), økonomisk frihet som faktisk merkes; på arbeidmengde og type arbeid, hva man vil bruke eller spare pengene på osv... Vi bor også ganske nær en større by, noe som er viktig for meg for å unngå "klaustrofobi" - jeg er også egentlig byjente med interesse for film, kunst og andre urbane kulturtilbud, men merker at jeg ikke trenger slik input veldig ofte likevel. For oss er i hvert fall erfaringen med å bo slik såpass positiv at vi kommer til å se etter neste bolig i et tilsvarende område. Samtidig ønsker vi å flytte til et sted som ikke ligger altfor langt vekk fra nærmeste familie og venner - men to-tre timers reisevei med buss eller tog til disse er overkommelig for oss.

[Gjest m40+]

Vi har gjort det som ts drømmer om. Solgte leiligheten i storbyen og flyttet ut til landet. Her fikk vi bygd oss stort hus nesten uten å ta opp lån for det vi fikk for 3-romsen. Kommunesenteret ligger en halvtime unna, og er stort nok til at det ligner by, med stort utvalg av butikker, kulturtilbud og varierte jobbmuligheter. Naturen her i nordvest er fantastisk, med høye fjell og fjorder og nesten ubegrensede muligheter.

Det sosiale nettverket vårt har med årene blitt stort, og jeg kan ikke forestille meg at det hadde vært større enn om vi bodde i byen. Lags- og organisasjonslivet tar gjerne i mot innflyttere, slik at det ikke er vanskelig for innflyttere å få innpass. Kommunikasjonene "ut" er ganske bra, med bredbånd som siste viktige tilskudd. Et par ganger i året drar vi til storbyen og fråtser i støv, skitt, butikker og kultur.

Et par minus finnes det naturligvis ved å bo slik. "Bygdedyret" lever ennå i beste velgående en del steder. Med det menes at man ikke skal stikke seg altfor langt fram for fort. Man skal helst gå den tradisjonelle veien ved å bygge stein på stein. Små bygder blir også nokså gjennomsiktige, der alle kjenner alle, eller i alle fall tror at man gjør det. Det er nok mer slik at man vet om hverandre og er bekjente. Andre steder er bygdedyret en saga blott, der nyskapere og folk med nye ideer ønskes velkommen.

Jeg vil i alle fall anbefale andre å seriøst vurdere og flytte til mer landlige omgivelser, dersom tanken og uroen først har meldt seg.

[Bernina]

Jeg og mannen bor i Oslo og vurderer å flytte til området Holmestrand/Tønsberg. Selger vi leiligheten i Oslo får vi et fint hus der nede. Men! Og det er et men.... Det å få en jobb i området der som gir samme inntekt som jeg/vi har nå er ikke mulig. Så selv om vi får større sted å bo i landlige omgivelser så betyr det ikke at vi får bedre råd.

Jeg mener, kjøper du et hus på landet som koster det samme som leiligheten i byen så har du jo de samme utgiftene. Da vil du jo også helst ha den samme inntekten? Oppvarming og vedlikehold av et hus koster også ofte mer enn det å ha en leilighet.

Å bytte en godt betalt jobb i it-bransjen med lærerjobb,...? Du risikerer å halvere lønna di.... Og idylliske hus i strandkanten er ikke billige.

Grunnen til at vi har sirklet oss litt inn på Tønsberg området er at vi har venner som har flyttet dit. De jobber fremdeles i Oslo, har altså litt lang vei til jobb men flere har hjemmekontor noen dager i uka. Det kunne jeg tenkt meg også.

[Gjest Gjest]

Driter man i lover og regler og folks kompetanse og liker å snakke andre etter munnen og snu kappen etter vinden og ikke ha en egen tanke og går etter trynefaktor vil jeg absolutt anbefale bygda. Frisk luft er det også masse av.

[Gjest bygdis fra byen]

Driter man i lover og regler og folks kompetanse og liker å snakke andre etter munnen og snu kappen etter vinden og ikke ha en egen tanke og går etter trynefaktor vil jeg absolutt anbefale bygda. Frisk luft er det også masse av.

Siste gjest vil nok også trives utmerket i byen.. Lovboka er ikke tykkere der.

[Gjest Casey]

God plass og beliggenhet til ok pris, ren luft, fred og ro (hehe, kan på tunge dager oppfattes som isolasjon og kjedeligheter.

Det er nok av ro på landet, ja. Men vil man noe mer med karriere/jobbmuligheter er ikke landet det beste stedet på sikt. Så fremt man ikke driver egen næring med brukbare inntekter. Landet er et fint sted for de med eller uten familie som har slått seg til ro og funnet ut at landet er et bevisst valg. Landet er ikke romantisk og idyllisk som i Skjærgårdsdoktor'n, Aidensfield og Peak Performance (Landsbylegane). (Personlige erfaringer tilsier hvertfall det).

[Gjest Gjest]

Det er nok av ro på landet, ja. Men vil man noe mer med karriere/jobbmuligheter er ikke landet det beste stedet på sikt. Så fremt man ikke driver egen næring med brukbare inntekter. Landet er et fint sted for de med eller uten familie som har slått seg til ro og funnet ut at landet er et bevisst valg. Landet er ikke romantisk og idyllisk som i Skjærgårdsdoktor'n, Aidensfield og Peak Performance (Landsbylegane). (Personlige erfaringer tilsier hvertfall det).

Ja, nå skriver jeg jo at jeg bor på landet selv, så jeg vet hvordan mulighetene er. Jeg jobber hjemmefra med noe jeg antagelig ville slitt økonomisk med å få til i byen, men som er veldig relevant og interessant. Jeg bor også ganske nær en av landets største byer, så det ville ikke vært umulig å ha en relevant jobb i byen, men bo på landet.

Selvsagt er det ikke bare idyll ved å bo på landet, det vanskeligste synes jeg er at her vi bor er faktisk ikke folk sosiale (det er ingen sosiale møteplasser med mindre man har barn eller driver med lagidrett) - da må man til byen. Her hilser man ikke på folk bare fordi man vet de bor i nabolaget heller... Men dette er også forskjellig fra sted til sted. Utover det synes jeg faktisk det ER ganske idyllisk og "romantisk" - vi har tid og plass til grønnsakshage, lange kvelder utendørs om sommeren, trygge omgivelser for husdyr og evt barn osv. Men jeg kunne trivdes godt i byen også, om jeg hadde økonomi til det. Det er et valg mellom to goder, ikke et onde og et gode.

Dessuten er det jo forskjell på bygder med 500 innbyggere og 5000 som her jeg bor, å bo på en avsidesliggende vestlandsbygd med 20 mil til nærmeste "by", og å bo på f eks Hvaler som ligger nær flere østlandsbyer. Alt sånt er vel verdt å tenke på.

[Gjest Gjest]

Hvor på vestlandet er det 20 mil til byen, om jeg må spørre? Det er en drøss av byer i vest.

[Gjest Gjest]

Hvaler er ikke akkurat så billig, hvis det er billig hus og lave levekostnader du ønsker deg.

[Gjest Gjest]

Hvor på vestlandet er det 20 mil til byen, om jeg må spørre? Det er en drøss av byer i vest.

Hvis du bor i Sogn og Fjordane kan det være langt til nærmeste by - og byen er enten Florø eller Førde som ikke er så store. Det kan være fint å bo der likevel...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hvis du bor i Sogn og Fjordane kan det være langt til nærmeste by - og byen er enten Florø eller Førde som ikke er så store. Det kan være fint å bo der likevel...

Hm,vil bare opplyse om at det er 3 byer i Sogn og Fj... Florø, Førde og MÅLØY!Florø er den fineste, nesten en sørlandsidyll..

[Gjest Gjest]

Så byer som ligger nærmest rett over fylkesgrensa teller ikke med? Som f.eks. Bergen og Ålesund..

[bizzy]

Vi solgte leilighet og flyttet til sørlandet for to år siden og stortrives! Det er et helt annet tempo her nede, tok oss litt tid å bli vant til, men nå kunne vi ikke tenkt oss noe annet! Bor på et lite sted med skikkelig sørlandsidyll, men som ikke blir dødt om vinteren Har kort vei til to koselige sørlandsbyer, en time til Kristiansant og 3 timer til oslo. Akkurat passe! Savner vi storbyen så setter vi oss i bilen og tar en helgetur.

Her er det et flott oppvekstmiljø for barn og også et ganske variert arbeidstilbud! Mannen har fått drømmejobben, samme type stilling som han også har fått tilbud om i Oslo, men har her en kontortid fra 9-16, mens kontortiden da han jobbet i Oslo området som regel var minimum fra 8-19. Jobber jo ofte litt hjemme på kvelden, men det gjorde han da han jobbet i oslo også.

Her bor vi i stort hus, med masse gode naboer, skog og utmark rett ved døren og gangavstand til flere strender. Helt fantastisk!

Hopp i det om det virkelig er noe du ønsker å prøve!!

[Gjest Gjest]

Vi er i ferd med å ta dette valget. Vi skal flytte til Gudbrandsdalen og inn på et småbruk vi er i ferd med å kjøpe (avtalen er gjort muntlig, men papierene er ikke skrevet under ennå). Vi eier småbruket fra og med 1. januar neste år.

Det eneste skråret foreløpig er at det er vanskelig å finne jobber. Både jeg og mannen er akademikere med 5 årig høyere utdannelse og det meste som lyses ut er budbilsjåfører og hjelpepleiere. Lærerstillinger er det en del av, men ingen av oss har noen pedagogisk utdannelse (og ingen av oss tror heller det er noen god ide å ta det da vi trolig mangler de personlige egenskapene for jobben)

Får jeg en jobb i området i løpet av året blir jeg lykkelig

Småbruket skal vi gi under 1 mill for, så selv om vi pusse opp en del skal vi klare oss med langt lavere inntekter enn her (vi blir jo gjeldfrie når vi får solgt rekkehuset vårt her.. !! ) Og vi får egen skog, så vi skal hugge vår egen ved (vi driver å ser på kløyvere nå.. spennende )

Vi tror veldig på dette valget og vi gleder oss voldsomt til ting går mer i orden

(og med grei dagsturavstand til Lillehammer, skal vi nok ikke dø av underernæring på kulturtilbud heller, tenker jeg.. )

[Gjest Lilleulv]

Vi solgte leilighet og flyttet til sørlandet for to år siden og stortrives! Det er et helt annet tempo her nede, tok oss litt tid å bli vant til, men nå kunne vi ikke tenkt oss noe annet! Bor på et lite sted med skikkelig sørlandsidyll, men som ikke blir dødt om vinteren Har kort vei til to koselige sørlandsbyer, en time til Kristiansant og 3 timer til oslo. Akkurat passe! Savner vi storbyen så setter vi oss i bilen og tar en helgetur.

Her er det et flott oppvekstmiljø for barn og også et ganske variert arbeidstilbud! Mannen har fått drømmejobben, samme type stilling som han også har fått tilbud om i Oslo, men har her en kontortid fra 9-16, mens kontortiden da han jobbet i Oslo området som regel var minimum fra 8-19. Jobber jo ofte litt hjemme på kvelden, men det gjorde han da han jobbet i oslo også.

Her bor vi i stort hus, med masse gode naboer, skog og utmark rett ved døren og gangavstand til flere strender. Helt fantastisk!

Hopp i det om det virkelig er noe du ønsker å prøve!!

Vil du sende meg en PM med hvor dette er bizzy? har nemlig bodd flere steder på sørlandet selv, ble veldig nysgjerrig

[Gjest Gamle_Gode_10na]

Jeg er født og oppvokst i den største byen på vestlandet. Jeg og min samboer har nå valgt å flytte til et lite sted på sørlandet, i innlandet. Kommunen vi har flyttet til har rett over 4000 innbyggere totalt.

Grunnen til at vi valgte å flytte var at vi var møkklei bylivet, og ville ha en tilværelse uten det evige pengemaset og bybråket. Og for min del var det viktig å komme meg til et sted med 4 årstider. Vestlandet har kun en årstid; høst og noen få varme dager om sommeren om en er heldig. Her i sør/innlandet er det lune somrer, kalde vintrer, fantastiske høster og nydelige vårer. Nå i påsken falt det 70cm snø her, og det var helt eventyrlig. Minusgrader har vi, det river i kjakene og i nesen når vi er ute, og det er en nydelig følelse.

Menneskene i bygda her er åpne og imøtekommende, og synes det er veldig stas at vi storbyfolk har valgt å flytte hit. Jobb har vi begge fått oss, men vi flyttet før det var i boks. Filosofien vår var at om man virkelig vil ha jobb, ja så ordner det seg om man ikke er for kresen.

Så alt i alt, for oss har det vært akkurat slik vi forestilte oss det. Så jeg gir deg og familien din mine varmeste anbefalinger.

[Gjest Gjest]

Go for it!

Så lenge dere kjøper hus et sted hvor eiendomsmarkedet er så fungerernde at dere kan regne med å få solgt det igjen til ca samme pris, så kan dere jo ombestemme dere senere..

Vi er i ferd med å gjøre noe lignende og har en 5 års horisont i første omgang. Så får vi se hvordan det føles da.