et nytt liv

[Gjest Lilleulv]

ok, hva gjør dem i USA når de blir lei livet i New York eller L.A. eller andre storbyer? Jo de flytter til Alaska og starter et nytt liv. Everwood f.eks...

Nå har jeg tenkt litt.

Jeg bor utafor Oslo. Hverdagen er hektisk, synes det er litt mye mas og kjas, levekostnadene er høye. Jeg føler vel egentlig jeg har en ganske overfladisk jobb, men her må man jo ha sykt bra lønn for å ha det ganske greit. Når vi skal oppleve noe så må vi sette oss i bilen og kjøre for å se litt natur.

Jeg fikk brått lyst til å flytte til Kragerø eller Hvaler eller et eller annet lite, idyllisk sted ved sjøen med lave levekostnader. Jeg var inne og så litt på hus, og vi kunne jo fått et stort, flott hus med en sinnsyk naturtomt rett ved sjøen for den leiligheten jeg eier her utenfor oslo :o Tenk hvordan hundene hadde kost seg i den hagen. og jeg!!

Åsså kunne vi hatt seilbåt. Vakker natur, mindre sted, billigere å bo... også skulle jeg starta med noe helt annet. lærer på den lokale skolen eller noe, og kanskje hundeinstruktør i hundeklubben!

Tenk som vi kunne kosa oss, et helt nytt liv!! Mannen ble helt vill ved tanken. han har sitti og sett på hus og båt og jobb allerede :D hehe

<men det er jo bare en tanke. eller...? er det noen som har realisert en sånn drøm her?

Akkurat nå er jeg bare litt sliten og lei og føler absolutt ikke at jeg har den hverdagen jeg kunne tenkt meg. Jeg drømmer om et mindre sted med vakker natur rett utafor døra, mindre mas og stress og å drive med noe som betyr mer for meg. Jeg tror ikke mennesker er skapt for å sitte foran en pc hver dag. Alle på min jobb har jo vondt i rygg og skulder. har lyst til å hive min pc og begynne med noe helt annet. :o

Noen som er med meg på tankene mine?

[Gjest Lilleulv]

Viss du drømmer om det og typen drømmer om det kva er det som hindrer deke? Jobb? Kragerø og Hvaler er ikkje akkurat ein utkant heller. Om de har uligheten så er det vel no, mens de berre er to foreløpig.

Men de budde vel gratis no(lest i annen tråd) så alt blir jo dyrere i forhold til det vil eg tru.

jada, gjør helt klart det men sånn i forhold til å betale for seg her... (også eier jo jeg en leilighet)

Hva som hindrer oss? vel, jeg kom på tanken 1 time før jeg postet tråden og vi venter barn... og... ja, jeg vet ikke. Jeg begynte plutselig først å filosofere over dette her med stillingen min, i it-bransjen. også spant det videre på om jeg egentlig har et liv jeg elsker. ja, på mange måter. men hverdagen min er ikke sånn jeg kunne tenke jeg. jeg kunne tenke meg å bruke tid på hundene, familien, være ute i naturen, oppleve ting. og her i oslo har vi jo knapt fritid føler jeg. og så ble vi sittende og se på hus ved sjøen med nydelig natur rett utafor stuedøra :D

på en måte så tenker jeg bare litt nå.

Jeg synes det virker kjipt å flytte fra venner og familie da, og jeg hadde jo sikkert fått hjemlengsel for alt jeg vet. men her bor vi, med motorveien som nærmeste nabo. og mannen min elsker natur, friluftsliv, sjøen.. jeg vet ikke, livet er litt for kort til å ikke ha det helt knall da?

[ToveM]

Go for it !!

[Gjest Helen Parr]

Jeg gjorde dette for ti år siden. Eller, jeg gjorde nesten det.

Etter at vi var ferdige med studiene flyttet vi, etter påtrykk fra meg, til mannens hjemby, en forholdsvis liten by. Her fikk vi hus, bil og båt for det vi solgte hans leilighet for. Her er det nydelig natur, sjø nesten rett ut av døra, høyfjell en halvtimes biltur unna, mannen får realisert jaktdrømmen sin - hver høst. Vi bor likevel midt i en by, nær vei til butikker, arbeid, skole, barnehage, og kino for eksempel.

Planen var at vi skulle bo her i ett år. Nå kunne jeg aldri tenke meg å flytte. Her har vi pusset opp hus, ungene lever et godt liv med trygghet og flott natur rett ut av døra, hundene har en stor hage å boltre seg i. På mange måter føler jeg at mange av mytene rundt småsteder er sanne, på godt og vondt.

Det er kanskje mulig å prøve først? Man må jo ikke flytte for livet? Jeg er iallefall ikke i tvil - det valget som har vært mest dramatisk for meg på mange måter, er det valget jeg idag er mest glad for at jeg gjennomførte. Selvom jeg var voldsomt i tvil.

Den største ulempen er at jeg savner foreldrene og resten av familien min.

[Gjest Stearinpikken]

Jeg syntes dere skal gjøre det!

Som Helen Parr sier så trenger dere jo ikke flytte dit for alltid.

Vet ikke noe om Hvaler, men Kragerø er en kjempekoselig by! Iallefall om sommeren, med sol og båter i skjærgården. Det er idyllisk

Selv om det er en liten by er det koselig, og det er jo ikke kjempelang til kristiansand/oslo, fjellet og skjærgården.

Hvis dere vil så er det verdt det. Jobb o.l ordner seg alltid!

Lykke til

[Gjest Chili Pepper]

Høres ut som en fin idé. Det er jo bare å flytte, dere må ikke bli der for alltid.

[Gjest Sorte Orm]

ok, hva gjør dem i USA når de blir lei livet i New York eller L.A. eller andre storbyer? Jo de flytter til Alaska og starter et nytt liv. Everwood f.eks...

Du vet at Ewerwood ikke er et ekte sted.

[Filur]

Jeg har vokst opp på et lite sted med fantastisk natur og svære hus og sjøtomter og hele pakken. Det hadde vert idyllisk, om det ikke hadde vert for resten av innbyggerene på stedet.

Altså, jeg vet svært lite om stedene du nevner, men er skeptisk til alt som kan kalles landsbygd. Om du gjennomfører dette så må jeg bare påpeke hvor viktig det er å ha et inntrykk av miljøet og menneskene der du flytter til. Nå kommer jeg fra en liten, småpietistisk, dobbeltmoralsk vestlandsbygd, og er preget av dette. Klør meg alltid i hodet når folk ønsker å flytte ut i distriktene.

Ikke alle steder er like vanskelige, det er jo klart. Men om du er skikkelig uheldig kan du bli utfryst og slite veldig med å skaffe et sosialt nettverk. Slik er det der jeg kommer fra. Dette er dog i endring nå, siden infrastukturen er i kraftig utvikling og det er mange nye innflyttere fordi det er så lett å få arbeid.

Det er fantastisk for et barn å vokse opp i slike omgivelser. Det er stimulerende båder for fysikken og fantasien å ha så store og åpne omgivelser, men samtidig være rimelig trygg. Allikevel tror jeg ikke det er fordelaktig når man kommer i tenårene. Det ofte er veldig lite utvalg av fritidsaktiviteter, og hvis man ikke liker å spille fotball eller å spille i korps, ender man opp dritings hver helg fra man er ca 14-15, for noe annet finnes det ikke å gjøre på..

Jeg ville aldri unnet mine barne den ungdomstiden jeg hadde. Man blir fort "voksen" i et slikt miljø.

Nå er det ikke sikkert at problemstillingene jeg tar opp er aktuelle for de stedene du skriver om i det hele tatt, for som sagt, jeg vet ingenting om de. Jeg er bare skeptisk til distrikt generelt. Men om du vil gjennomføre noe sånt, så skader det ikke å forsikre seg.

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for!

[Gjest Lilleulv]

Du vet at Ewerwood ikke er et ekte sted.

mulig det. jeg bare henviste til tv-serien

[Gjest Lilleulv]

Dette er jo ikke noe som er realistisk i første omgang. Jeg kommer ikke til å flytte fra alt av familie og venner kort tid før jeg skal ha mitt første barn... Da tror jeg at jeg hadde følt meg fryktelig ensom. Men det var en tanke jeg fikk... Så kanskje det kan bli aktuelt etter hvert... men er vel flere små idylliske steder enn Kragerø i dette landet og

[Gjest Helen Parr]

En annen ting jeg ville tenkt på, Lilleulv, var at det aktuelle stedet ikke skulle vært spøkelsesbyer om vinteren. Jeg kjenner kun Kragerø fra sommerhalvåret, siden du nevnte nettopp Kragerø, og tror kanskje det er i overkant stille resten av året.

Mitt tips er å finne et sted som har lokalisert en slags hjørnestensbedrift som automatisk tiltrekker seg arbeidskraft fra andre steder. Dette gjør godt for de fleste småsteder, slik Filur også skriver litt om.

[Gjest Tigress]

Eg skjønar deg godt. Eg er i frå ein liten plass utanfor Oslo, har studert i Oslo, og bur i Oslo no. Men eg hadde eit lite opphald på ein liten plass, og storkosa meg. Skulle gjerne flytta vekk frå byen, men vi er litt avhengige av at Hovedfagsstudenten får seg jobb, og då er det byar som gjeld. Likevel håpar vi båe på å kunne komme oss vekk frå storbyen, det er eigentleg ikkje noko for oss, og vi har ikkje lyst til å bu oss i hel heller. Hadde eg mulegheit og sambuaren var gira ville eg flytta på dagen.

[Gjest Gjest]

Jeg bor utafor Oslo. Hverdagen er hektisk, synes det er litt mye mas og kjas, levekostnadene er høye. Jeg føler vel egentlig jeg har en ganske overfladisk jobb, men her må man jo ha sykt bra lønn for å ha det ganske greit. Når vi skal oppleve noe så må vi sette oss i bilen og kjøre for å se litt natur.

Jeg fikk brått lyst til å flytte til Kragerø eller Hvaler eller et eller annet lite, idyllisk sted ved sjøen med lave levekostnader. Jeg var inne og så litt på hus, og vi kunne jo fått et stort, flott hus med en sinnsyk naturtomt rett ved sjøen for den leiligheten jeg eier her utenfor oslo :o Tenk hvordan hundene hadde kost seg i den hagen. og jeg!!

Åsså kunne vi hatt seilbåt. Vakker natur, mindre sted, billigere å bo... også skulle jeg starta med noe helt annet. lærer på den lokale skolen eller noe, og kanskje hundeinstruktør i hundeklubben!

Tenk som vi kunne kosa oss, et helt nytt liv!! Mannen ble helt vill ved tanken. han har sitti og sett på hus og båt og jobb allerede

Selvsagt er dette en fin tanke!

Fallgrubene ilgger i at du er så lei det livet du lever nå, at du vil bare se på det som midlertidig, det nye livet du vil skape er gøy i et par år også vil du tilbake til byen og det travekl igjen.

Men om du virkelig er klar for dette - og familien også - så rådes du til å ta spranget. Disse samfunnene du refererer til er ikke idylliske. De har side sider de også. Og på Hvaler er det ikke billig, alt er dyrt. Hus, leiligheter og hytter er også meget dyre på øyene.

Er det et bevisst livsvalg, go for it.

[Gjest *Ulla*]

Da jeg leste det først innlegget ditt Lilleulv, kjente jeg drømmen på kroppen. Det må da være fantastisk å faktisk bare gjøre det!? Selvfølgelig også veldig skummelt, men hvorfor ikke tøre når man føler at det ikke var sånn man ville ha det i livet?

Jeg vet om mennesker som har gjort det du drømmer om. Mange får det mye bedre og føler virkelig at de lever livet sitt sånn de drømte om, men noen opplever også det motsatte. Det ble ikke sånn de hadde tenkt, og lengter bare tilbake. Da må man tenke på mulighetene for å komme tilbake igjen. Ja, man må igrunn tenke på en hel masse.

Jeg vet ikke om dette var et svar du var ute etter, men jeg ville bare si noe om det, for sånn du skrev fikk meg til å tenke og drømme. :smile:

[Gjest Lilleulv]

Eg skjønar deg godt. Eg er i frå ein liten plass utanfor Oslo, har studert i Oslo, og bur i Oslo no. Men eg hadde eit lite opphald på ein liten plass, og storkosa meg. Skulle gjerne flytta vekk frå byen, men vi er litt avhengige av at Hovedfagsstudenten får seg jobb, og då er det byar som gjeld. Likevel håpar vi båe på å kunne komme oss vekk frå storbyen, det er eigentleg ikkje noko for oss, og vi har ikkje lyst til å bu oss i hel heller. Hadde eg mulegheit og sambuaren var gira ville eg flytta på dagen.

jeg flytta hjemmefra da jeg var 18 år, og har bodd i hardanger(!), bø, halden, kristiansand og grimstad. Jeg fantes ikke redd for å gjøre akkurat det jeg følte for, og var veldig rastløs...

Nå er det litt annerledes for nå skal vi ha barn, merker allerede at jeg er litt satt (alderen?), også er det skumlere å flytte rundt når man ikke er student og med på alt som skjer av fester og sosialt.

men kanskje er jeg ikke typen til å bare slå meg til ro med hva som helst sånn som nå. jeg har tross alt opplevd en god del i mitt liv og stortrivdes med det! turer over hardangervidda, seilt til skottland, nye steder, nye mennesker, gjort stort sett det jeg ville...

så dette her er noe helt annet for meg. 8-16 jobb, mann og barn og hus på barndomsstedet. hm...

[Gjest *Mim*]

Jeg bor skikkelig på landet - ikke fordi det er en drøm, men fordi mannen min er veldig, veldig rotfast. Selv om jeg så på meg selv som ei byjente, er jeg utrolig glad for at jeg bor akkurat her, selv om familien min bor et stykke unna.

Natur og frihet er viktig for meg, og selv om vi har et hektisk liv på grunn av jobb og mange unger, er tempoet på bygda litt annerledes.

Vi kan heldigvis oppsøke byer og kulturtilbud (som jeg savner!), men det kunne ikke ramla meg inn å bosatt meg i Oslo nå. Syns det ser helt forferdelig ut.

Ulempen er at det har tatt lang tid å finne venner her. Man må være aktiv selvog stå på. Nå har jeg heldigvis et godt nettverk, men det har tatt meg mange år. Litt lettere når man har barn.

Hva syns mannen din om dette? Hvis det er en drøm dere begge har, syns jeg dere kan gå for det. Det er jo ikke sånn at man brenner alle broer om man flytter for en periode, heller...

[Gjest Lilleulv]

Jeg bor skikkelig på landet - ikke fordi det er en drøm, men fordi mannen min er veldig, veldig rotfast. Selv om jeg så på meg selv som ei byjente, er jeg utrolig glad for at jeg bor akkurat her, selv om familien min bor et stykke unna.

Natur og frihet er viktig for meg, og selv om vi har et hektisk liv på grunn av jobb og mange unger, er tempoet på bygda litt annerledes.

Vi kan heldigvis oppsøke byer og kulturtilbud (som jeg savner!), men det kunne ikke ramla meg inn å bosatt meg i Oslo nå. Syns det ser helt forferdelig ut.

Ulempen er at det har tatt lang tid å finne venner her. Man må være aktiv selvog stå på. Nå har jeg heldigvis et godt nettverk, men det har tatt meg mange år. Litt lettere når man har barn.

Hva syns mannen din om dette? Hvis det er en drøm dere begge har, syns jeg dere kan gå for det. Det er jo ikke sånn at man brenner alle broer om man flytter for en periode, heller...

mannen min er helt med på å drømme om dette. han er en friluftsmann som er glad i natur og sjø, og byen er ikke noe for han (vi bor utafor oslo da...). han elsker å være på tur, fiske og ha det stille. han jobber i tillegg på et stressende sted i byen der det bare tar helt av fra han går inn døra om morgenen til han går hjem. så når vi begynte å snakke om dette i går så ble han helt vill. hehe.

jeg tror han hadde elsket det!!

men langt fra tanker til handling ja...

men hvordan velge sted i så fall? det er jo også en case...

[FrizzleSizzle]

Du nevnte at du kanskje kunne jobbe som lærer. Og du bor utenfor Oslo nå? Hva med Nesodden eller Drøbak? Der burde du kunne få jobb, det er i nærheten av Oslo så du kan ha kontakt med nettverket ditt, det er et stort hundemiljø (i hvert fall i Drøbak) og du kan få bolig i naturskjønne omgivelser.

Det er dyrt, ja. Men det trodde jeg faktisk det var i Kragerø og på Hvaler også.

[Gjest Lilleulv]

jeg vil ha mer fritid, jeg vil drive med noe jeg brenner for, jeg vil ha sjø og natur, plass, stillhet og fint vær. og jeg vil ikke betale 20 000 i mnd for det... livet er for kort til å bare ha det OK. synes man skal ha det helt konge.... jeg får ikke helt den følelsen når jeg skræver over dørterskelen om morraen og ser rett ned på E6 :/ jeg vil ha et sted jeg kan gå ut og hugge ved i bare nattkjolen på morraen og sitte ute og se på båtene!!!!

Flere forslag til hvor dette kan være?

[Suzy]

jeg vil ha mer fritid, jeg vil drive med noe jeg brenner for, jeg vil ha sjø og natur, plass, stillhet og fint vær. og jeg vil ikke betale 20 000 i mnd for det... livet er for kort til å bare ha det OK. synes man skal ha det helt konge.... jeg får ikke helt den følelsen når jeg skræver over dørterskelen om morraen og ser rett ned på E6 :/ jeg vil ha et sted jeg kan gå ut og hugge ved i bare nattkjolen på morraen og sitte ute og se på båtene!!!!

Flere forslag til hvor dette kan være?

Minus båtene så syns jeg du kunne komme til Elverum

Innlandet er faktisk et bra sted å bo - stabilt vær, nok av arbeid og nok folk til at det ikke er heløt molbo, samtidig som fu får nærhet til naturen og mye hus for pengene i forhold til Oslo.

Hamar, Elverum osv..