Ros mister sin mening

[Gjest GossipGirl]

En lærer skal rose ut i fra forutsetningen til den eleven, og er arbeidet kjempe bra for å være den eleven skal dette selvfølgelig roses. Noe annet ville blitt helt feil, for barn kan bli veldig såret om de aldri får ros for resultatet sitt men bare for innsatsen ol.

Jeg var ganske talentløs i heimkunnskap, det oppdaget jeg selv. Hadde læreren da sagt, "For en nydelig kake, J", hadde jeg ikke trodd vedkommende. Når hun istedet roste meg for at jeg prøvde, var flink til å samarbeide og gjorde det beste jeg kunne, virket rosen mye mer sannferdig, og jeg tok den innover meg.

Hadde hun utelukkende rost sluttresultatet, hadde jeg i alle fall ikke følt at jeg fortjente den rosen.

Som jeg nevnte, alle barn bør roses, men kanskje kan en skryte av ulike ting i prosessen. Jeg hadde i alle fall følt meg ille til mote hvis en lærer skrøt av noe jeg selv innså var dårlig. DA hadde jeg virkelig følt at jeg var ute på jorde...

Og nå er det faktisk en gang sånn, at ikke alle er like dyktige i alt. Tar jeg et dårlig bilde, får jeg høre det. Hvis en ikke opplever dette før en kommer ut i arbeidslivet, kan det bli tungt for mange. Jeg kan ikke forvente å få like mye skryt for min tekniske innsikt, (i diverse dataprogrammer) som for skrivinga mi, for eksempel. Omtrent alle på jobben får høre at de bør gjøre det og det bedre, (vi har fått ny programvare), og det må en bare tåle når en har kommet forbi en viss alder.

[Tabris]

Jeg må innrømme jeg er litt enig med GossipGirl her. Det er veldig mange som ikke tåler kritikk, eller klarer å ta det på en skikkelig måte. Antagelig fordi de ikke er vant til å høre annet en ros fra omgivelsene, enten det er oppriktig ment eller ikke. Hvordan skal man vite ens feil og svakheter hvis ingen sier ifra om dem?

[Gjest GossipGirl]

Jeg må innrømme jeg er litt enig med GossipGirl her. Det er veldig mange som ikke tåler kritikk, eller klarer å ta det på en skikkelig måte. Antagelig fordi de ikke er vant til å høre annet en ros fra omgivelsene, enten det er oppriktig ment eller ikke. Hvordan skal man vite ens feil og svakheter hvis ingen sier ifra om dem?

Jeg slet lenge med å ta til meg konstruktiv kritikk, og det er fordi jeg alltid har vært en typisk 6-er elev. Jeg vet at flere på min alder sliter med det samme, derfor mener jeg det er viktig å ikke sy altfor store puter under armene til barna sine. Klart de skal føle seg dyktige og elsket, men det tok meg en stund før jeg forstod hvordan konstruktiv kritikk fungerte. I dag takler jeg det stort sett kjempebra, men jeg skulle virkelig ønske jeg hadde innsett verdien av det tidligere.

[Gjest Piper]

Jeg var ganske talentløs i heimkunnskap, det oppdaget jeg selv. Hadde læreren da sagt, "For en nydelig kake, J", hadde jeg ikke trodd vedkommende. Når hun istedet roste meg for at jeg prøvde, var flink til å samarbeide og gjorde det beste jeg kunne, virket rosen mye mer sannferdig, og jeg tok den innover meg.

Hadde hun utelukkende rost sluttresultatet, hadde jeg i alle fall ikke følt at jeg fortjente den rosen.

Som jeg nevnte, alle barn bør roses, men kanskje kan en skryte av ulike ting i prosessen. Jeg hadde i alle fall følt meg ille til mote hvis en lærer skrøt av noe jeg selv innså var dårlig. DA hadde jeg virkelig følt at jeg var ute på jorde...

Og nå er det faktisk en gang sånn, at ikke alle er like dyktige i alt. Tar jeg et dårlig bilde, får jeg høre det. Hvis en ikke opplever dette før en kommer ut i arbeidslivet, kan det bli tungt for mange. Jeg kan ikke forvente å få like mye skryt for min tekniske innsikt, (i diverse dataprogrammer) som for skrivinga mi, for eksempel. Omtrent alle på jobben får høre at de bør gjøre det og det bedre, (vi har fått ny programvare), og det må en bare tåle når en har kommet forbi en viss alder.

Jeg et tildels enig med deg, men mener fortsatt at man skal rose et barn ut i fra dens forutsetning. Det vil si når du begynte på heimkunnskapen var resultatet på det ferdige produktet ikke så veldig bra, men så etter hvert som du jobbet mer med faget ble resultatet bedre og bedre. Og det syns jeg da er viktig å fortelle eleven.

Det samme gjelder tegning, skriving, lesing osv, for de fleste vil jo bli flinkere desto mer trening de får i det. Derfor roser man ut i fra elevens forutsetning, ikke ut i fra hva vi mener er perfekt.

Men selvfølgelig er det bra å gi konstruktiv kritikk til elevene, på lik linje som det er positivt om elevene gjør det samme til læreren. Alle har godt av å vite hva man kan bli bedre i, men det er også godt å vite at man har blitt bedre på enkelte ting også.

[Gjest Piper]

Jeg må innrømme jeg er litt enig med GossipGirl her. Det er veldig mange som ikke tåler kritikk, eller klarer å ta det på en skikkelig måte. Antagelig fordi de ikke er vant til å høre annet en ros fra omgivelsene, enten det er oppriktig ment eller ikke. Hvordan skal man vite ens feil og svakheter hvis ingen sier ifra om dem?

Men man skal være utrolig forsiktig med å fortelle hvilke feil og svakheter enkelte elever har, for enkelte elever er veldig følsomme for slike ting. Det er ikke bare å si det, for i det du sier det bør du ha flere positive ting å komme med for å veie opp for de negative tingene du eventuelt har sagt.

Om en liten gutt er overfølsom for negative tilbakemeldinger, er det ikke det første man gjør når man begynner å arbeide med denne eleven. Først må eventuell selvtillitt bygges opp, før man gir en slik tilbakemelding til eleven. Og det er mange måter å gjøre dette på, men man må ikke alltid påpeke feil og mangler til elevene heller.

[Gjest GossipGirl]

Jeg et tildels enig med deg, men mener fortsatt at man skal rose et barn ut i fra dens forutsetning. Det vil si når du begynte på heimkunnskapen var resultatet på det ferdige produktet ikke så veldig bra, men så etter hvert som du jobbet mer med faget ble resultatet bedre og bedre. Og det syns jeg da er viktig å fortelle eleven.

Piper: Ja, det er jeg enig i. En bør selvfølgelig rose fremgangen, men hvis det er åpenlyst at kaka ser ut som et takras blir det feil å påpeke at den er fin

Det samme gjelder tegning, skriving, lesing osv, for de fleste vil jo bli flinkere desto mer trening de får i det. Derfor roser man ut i fra elevens forutsetning, ikke ut i fra hva vi mener er perfekt.

Det er jo det jeg mener når jeg sier at en kan rose andre deler av prosessen, og ikke nødvendigvis bare påpeke sluttproduktet. En lærer kan gjerne si at: Kaka ser mye bedre ut enn forrige gang, J, og jeg synes du gjør en kjempegod innsats.

Men selvfølgelig er det bra å gi konstruktiv kritikk til elevene, på lik linje som det er positivt om elevene gjør det samme til læreren. Alle har godt av å vite hva man kan bli bedre i, men det er også godt å vite at man har blitt bedre på enkelte ting også.

Akkurat. Det gagner ingen å gå gjennom livet uten å få balanserte tilbakemeldinger. Jeg vet at jeg skriver veldig godt, men uten alle de konstruktive tilbakemeldingene jeg har fått opp gjennom årene, hadde jeg aldri kommet dit jeg er i dag. Jeg tror at ved å gi konstruktiv kritikk ved hjelp av positiv dialog kan være veldig nyttig for videre læring. Da ser elevene selv utbytte av forslagene til forbedring, og hvordan de kan utnytte potensialet sitt.