Ros mister sin mening

[Kitsune]

Jeg får på følelsen at alle roser alle helt ufortjent. Det har liksom blitt meningsløst fyll, man må liksom si noe og da slenger man ut med "kjempebra jobbet alle sammen!!!" På trening, på skolen, på jobb, på TV, ja - overalt!

Var på en øvelse der "legene" la de skadde i amonjakkgass, en meter unna der det "brant". Så står lederen for gruppa der og roper ut at det er kjempebra jobbet, knallbra innsats og en masse annet tull i stedet for å organisere.

På trening er vi sikkert 25 stykker, og det er langt fra alle som er kjempeflink. Men det er "super innsats".

Hva sier man når det virkelig _er_ bra? "Nå mener jeg det!"? Hva skal man strekke seg etter hvis alt alle gjør alltid er superbra? Hva skjer den dagen man får beskjed om at "dette er ikke godt nok"? Saksøker sjefen for trakasering, kanskje?

[Brunhilde]

Jeg får på følelsen at alle roser alle helt ufortjent. Det har liksom blitt meningsløst fyll, man må liksom si noe og da slenger man ut med "kjempebra jobbet alle sammen!!!" På trening, på skolen, på jobb, på TV, ja - overalt!

Var på en øvelse der "legene" la de skadde i amonjakkgass, en meter unna der det "brant". Så står lederen for gruppa der og roper ut at det er kjempebra jobbet, knallbra innsats og en masse annet tull i stedet for å organisere.

På trening er vi sikkert 25 stykker, og det er langt fra alle som er kjempeflink. Men det er "super innsats".

Hva sier man når det virkelig _er_ bra? "Nå mener jeg det!"? Hva skal man strekke seg etter hvis alt alle gjør alltid er superbra? Hva skjer den dagen man får beskjed om at "dette er ikke godt nok"? Saksøker sjefen for trakasering, kanskje?

Jeg skal bare kommentere det jeg tok meg friheten å utheve:

På trening er dere sikkert 25 stykker med forskjellig forutsetning. Hvis alle gjør det beste de kan, ja så er det super innsats, og da spiller det liten rolle hva du mener.

[Kitsune]

Ja, sånn tankegang får meg til å trekke litt på smilebåndet

Hva betyr supert da? Hva er bedre enn supert? Er det liksom ingenting eller SUPERT? Alt er supert, alt er så stort, så fantastisk, så ekstraordinært!!!! WOW!

Hva med alle de andre graderingene?

Endret 16. mars 2008 av Kitsune

[Gjest *Ulla*]

Jeg synes dette er en positiv utvikling jeg. Janteloven har jo alltid stått sterkt i Norge og vi har aldri vært flinke til å backe eller rose hverandre. Selvfølgelig skal ikke all rosen tas ut av proposjoner, men jeg tror at det kun skaper positivitet og trygghet hvis vi ikke er gjerrige på godordene.

[Brunhilde]

Ja, sånn tankegang får meg til å trekke litt på smilebåndet

Hva betyr supert da? Hva er bedre enn supert? Er det liksom ingenting eller SUPERT? Alt er supert, alt er så stort, så fantastisk, så ekstraordinært!!!! WOW!

Hva med alle de andre graderingene?

Nå glemmer du tydeligvis at du i startinnlegget brukte uttrykket "super innsats". ..

Jeg har ingen problemer med at andre uttrykk brukes, men jeg har problemer med at du stempler andre på treningen din som "ikke like flinke". Sånn tankegang får meg til å trekke på geipen, absolutt ikke på smilebåndet. Jeg syns den er smålig.

[Tabris]

Hva sier man når det virkelig _er_ bra? "Nå mener jeg det!"? Hva skal man strekke seg etter hvis alt alle gjør alltid er superbra? Hva skjer den dagen man får beskjed om at "dette er ikke godt nok"? Saksøker sjefen for trakasering, kanskje?

Etter hva jeg har forstått, så er dette en av grunnene til at mange mener det ikke nødvendigvis er så bra å si "Å, så fint!" til alle tegninger og lignende små barn lager. Hvis barna får akkurat den sammen tilbakemeldingen på noen streker de rotet sammen eller en tegning de faktisk har brukt tid og tanker på, hva skal de da strebe etter? Man kan miste motivasjonen av mindre, og det tror jeg gjelder voksne også. Ros begynner da å gli farlig nær nedlatendhet.

[Gjest Gasse]

Det går inflasjon i alle slags superlativer. At noe er "supert" betyr i dag bare at det er "bra". Og om man får ros for noe man selv vet ikke er bra nok, blir man gjerne stimulert til å gjøre seg mer fortjent til rosen neste gang.

Man kan bli selvgod av for mye ros, men det kan man av for lite også. Da tror man bare at alle andre er misunnelige eller ikke har nok selvtillit til å si at andre er flinke. Og det er jo somme tider sant.

Ros er bra å gi og bra å få.

[Gjest Bellatrix]

Ros er viktig. Samtidig er det viktig å være realist og ikke skryte opp i skyene ting som bare er helt ok.

[Gjest nobilian]

Jeg har ingen problemer med at andre uttrykk brukes, men jeg har problemer med at du stempler andre på treningen din som "ikke like flinke". Sånn tankegang får meg til å trekke på geipen, absolutt ikke på smilebåndet. Jeg syns den er smålig.

***

Selvfølgelig er ikke alle like flinke, noen er flinkere.

Å påstå annet er idiotisk, og å rose ut fra innsats i en setting hvor det er resultatet som er viktig - det er både idiotisk og villedende.

[Kitsune]

Så fint å få inn folk som er interessert i å komme med meningsfulle synspunkter og som vil diskutere hovedpoenget i innlegget mitt.

Er helt enig i at ros er viktig. Så lenge den er fortjent. Er det ikke poenget at man skal fortjene ros, ikke bare spre det rundt i hytt og vær.

Og ja, for lite ros er jo heller ikke bra, men man kan jo ikke helgardere seg heller.

Hvis man roses for noe man selv ikke mener er bra nok, så kanskje man ikke anstrenger seg like mye neste gang. Siden mindre innsats var nok i massevis.

[Cata]

Helt enig med Kitsune. Feilplassert ros virker rett og slett demotiverende. Husker i sin tid jeg hadde en sjef som lød som om han siterte en eller annen håndbok i ledelsespsykologi da han skulle rose og kom dessuten med rosende omtale helt ut av det blå. Jeg trodde etterhvert ikke et ord av det han sa.

Takke meg til dem som både riser og roser. Da kan man ta til seg begge deler og faktisk tro på at det stemmer. (Ris er ikke bare negativt så lenge den er saklig framsatt.)

[Gjest GossipGirl]

Jeg får på følelsen at alle roser alle helt ufortjent. Det har liksom blitt meningsløst fyll, man må liksom si noe og da slenger man ut med "kjempebra jobbet alle sammen!!!" På trening, på skolen, på jobb, på TV, ja - overalt!

Var på en øvelse der "legene" la de skadde i amonjakkgass, en meter unna der det "brant". Så står lederen for gruppa der og roper ut at det er kjempebra jobbet, knallbra innsats og en masse annet tull i stedet for å organisere.

På trening er vi sikkert 25 stykker, og det er langt fra alle som er kjempeflink. Men det er "super innsats".

Hva sier man når det virkelig _er_ bra? "Nå mener jeg det!"? Hva skal man strekke seg etter hvis alt alle gjør alltid er superbra? Hva skjer den dagen man får beskjed om at "dette er ikke godt nok"? Saksøker sjefen for trakasering, kanskje?

Jeg er enig i at mange roser litt for ofte. Samtidig er det slik at vi mennesker har behov for ros. Stedet jeg arbeider på, kritiserer eller roser sjelden i det hele tatt. Det gjør meg veldig usikker på om de er fornøyde med det jeg gjør, og det er ingen hyggelig følelse. (Ja, jeg har faktisk etterspurt tilbakemeldinger, men det er en annen diskusjon). Poenget er, at hvis en ikke får reaksjoner i det hele tatt, kan det også virke nedbrytende.

Jeg ønsker heller et par positive tilbakemeldinger for mye, enn ingen tilbakemeldinger i det hele tatt.

Når det er sagt, jeg er enig i at "flott" og "bra" er ord som brukes altfor mye. En bør mene det en sier, enten det er positivt eller negativt. Jeg merker i alle fall at jeg tar folk som skryter sjelden, men åpenhjertelig mer seriøst, enn de som skryter hele tiden.

[Saeria]

Enig med GossipGirl.

Slik hun beskrev det var det på gamlejobben min også. Ingen tilbakemeldinger whatsoever. De som hadde vært ansatt der i årevis mistet lysten til å bry seg om arbeidsplassen sin. De jobbet for å få penger til å leve.

[Gjest Sorte Orm]

Alt mister sin mening

ros

helt

terror

alle ord har mistet sin mening

[Brunhilde]

***

Selvfølgelig er ikke alle like flinke, noen er flinkere.

Å påstå annet er idiotisk, og å rose ut fra innsats i en setting hvor det er resultatet som er viktig - det er både idiotisk og villedende.

Javel. Så du mener altså at en 12-åring som gjør det beste h*n kan ikke skal ha ros fordi du ikke liker resultatet? Jeg håper du ikke er lærer.

[Gjest GossipGirl]

Endrer dette også

Endret 2. april 2008 av VictoriaSecret

[Gjest Gjest_Lala_*]

Synes det kommer an på hvem det kommer fra. Noen roser hele tiden, andre gjør det sjelden. Jeg går utifra at folk som sjelden roser legger mer i det når de en sjelden gang gjør det.

Trenere vår sier sjelden at vi er flinke eller at innsatsen er bra. Men etter sist trening utbrøt han: "That's fucking what I'm talking about" eller noe sånt. (ja, det var et kompliment) Haha.

[Gjest Gjest]

På trening er vi sikkert 25 stykker, og det er langt fra alle som er kjempeflink. Men det er "super innsats".

Selv om en ikke kan skryte av selve resultatet, kan en rose mye annet. For eksempel innsatsvilje eller evne til å gjennomføre prosjektet.

Det er nettopp det som ble gjort i hovedinnlegget, men det var tydeligvis feil det også.

Jeg er av den oppfatning at ingen har vondt av for mye ros, men for lite derimot...Møtte en gang en lærer som ikke ville si at det elevene gjorde var "bra", kun "greit" hvis det ikke var eksepsjonelt. Elevene hennes følte nok aldri at de gjorde et godt nok arbeid.

[Gjest GossipGirl]

Det er nettopp det som ble gjort i hovedinnlegget, men det var tydeligvis feil det også.

Jeg er av den oppfatning at ingen har vondt av for mye ros, men for lite derimot...Møtte en gang en lærer som ikke ville si at det elevene gjorde var "bra", kun "greit" hvis det ikke var eksepsjonelt. Elevene hennes følte nok aldri at de gjorde et godt nok arbeid.

Endret 2. april 2008 av VictoriaSecret

[Gjest Piper]

Selv om en ikke kan skryte av selve resultatet, kan en rose mye annet. For eksempel innsatsvilje eller evne til å gjennomføre prosjektet. Samtidig mener jeg lærere bør holde seg for gode til å komme med ufortjent ros, de aller fleste tolvåringer forstår når læreren drar en hvit skrøne for å dekke over noe som kanskje ikke var så bra.

En lærer skal rose ut i fra forutsetningen til den eleven, og er arbeidet kjempe bra for å være den eleven skal dette selvfølgelig roses. Noe annet ville blitt helt feil, for barn kan bli veldig såret om de aldri får ros for resultatet sitt men bare for innsatsen ol.