Føler meg utenfor med hans familie

[Gjest Gjest_Monica_*]

Er samboer med verdens flotteste gutt, vi har vært sammen i 2 år og er mer forelsket enn noen sinne. Jeg burde egentlig bare ha vært glad til, men det er noe jeg ikke klarer å komme over og vil gjerne ha deres hjelp.

Kjæresten min er opprinnelig fra Bosnia, men har bodd i Norge siden han var 4 år gammel og snakker perfekt norsk. Problemet er hver gang vi drar på besøk til foreldrene hans.

Begge foreldrene har jobber innen staten, snakker mer enn godt nok norsk og jeg vet at de liker meg kjempegodt. MEN! De "glemmer" at jeg ikke snakker bosnisk. Moren er flink til å snakke norsk til meg, men med en gang det ikke er rettet mot meg så blir det bosnisk i lange baner. De diskuterer, spøker og ler og jeg står der og smiler som verdens teiteste og skjønner jo ingenting.

Faren har snakket norsk til meg 1 gang (om du ser bort i fra alle "hei", "hadet", "ok" jeg har fått) og da holdt både jeg og kjæresten min på å dette av stolene av sjokk.

Kjæresten min prøver sin del, han svarer bare på norsk og prøver å si at de skal snakke norsk men etter 5 min er det glemt.

Vi har hatt en del krangler om dette, kjæresten min sier at de liker meg og ikke mener noe vondt med det, og dette tviler jeg ikke på. Men jeg føler meg så utenfor, teit og uintelligent der jeg står der med et fåret smil og bare ser uti lufta når de snakker. Noen ganger er jeg heldig og Tvn står på så jeg iallefall kan late som om jeg ikke trenger å vite hva de snakker om.

Er jeg bare hårsår eller hva er det? Burde jeg lære meg bosnisk sånn at jeg kan snakke med dem eller er det deres oppgave å snakke norsk til meg? Jeg mener det er ganske uhøflig jeg, har vært i samme situasjon med en engelsk venninne og alle skifta over til engelsk med en gang hun kom inni rommet sånn at hun ikke skulle føle seg utenfor.

Hva gjør jeg? Begynner å bli sliten av dette nå

[Noli]

Jeg ville blitt utrolig lei meg om det var mine svigerforeldre som oppførte seg sånn. I min vennekrets har vi en del som ikke snakker norsk, og vi snakker alltid engelsk når de er tilstede, det skulle bare mangle.

Jeg ville nok lært meg språket om jeg var kjæreste med en som hadde et annet språk som hovedmål, ikke fordi familien hans skulle slippe å snakke norsk til meg, men fordi det er praktisk. Jeg ville jo gjerne hatt tospråklige barn, og da er det jo greit at begge foreldrene snakker begge språkene.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner et finsk-norsk par, de har løst språkproblemene med at begge har lært nok av hverandres språk til at de kan forstå hva som blir sagt, og han snakker norsk til henne, mens hun snakker finsk til ham. Ikke sikkert det er noe som ville funket for dere, men jeg synes løsningen er interessant

Og kunnskap er aldri av veien, så jeg tror også jeg ville prøvd å lære kjærestens språk, som Noli sier.

[¤flicka¤]

Jeg synes det er frekt og uhøflig av dem, for å si det rett ut!

[Gjest TS]

Det som er tingen er at de har ikke så mye familie i Bosnia mer, de flyktet under krigen og hele slekta er flyttet til Sverige unntatt min kjærestes familie.

Kjæresten min snakker bedre norsk enn bosnisk og ser på norsk som sitt morsmål. Jeg synes bare det er teit dersom jeg må lære meg språket deres, et språk jeg ikke har interesse av. Holder på å lære meg fransk og japansk nå og har mer enn nok med det.

At barna våre blir tospråklige er flott det, men det kan de jo bli uansett. Kommer jo ikke til å snakke bosnisk med kjæresten min uansett når vi begge har norsk som morsmål? Jeg tror han bare ville syntes det var teit;) Men jeg tenker, om vi skal feire jul der og sånn...skal jeg bare sitte der å glise hele dagen? Min familie bor i en annen kant av landet og jeg er bekymra for hva som skjer når svigers skal møte svigers en eller annen dag.

det har gått så langt nå at jeg tar meg selv i å ønske at jeg kjæresten min var helnorsk...jeg skammer meg over at jeg kan tenke sånn!

[salsera]

Hvilket språk man snakker med hvem, er ofte veldig sterkt innpreget og ikke helt lett å forandre. Det må være veldig unaturlig for foreldrene å snakke norsk med sønnen sin.

Vi har en internasjonal vennekrets og ofte snakkes det tre eller flere språk når vi møtes. Vi pleier å løse det slik at når alle deltar i en samtale eller når det gjelder et tema som angår alle, snakker vi et språk som alle forstår. Når man snakker med en eller to personer eller om et tema om bare angår de som snakker sammen, velges det språket som faller naturlig.

Det blir litt annerledes i ditt tilfelle, men jeg tror du må avfinne deg med at foreldrene ikke kommer til å snakke norsk hele tiden når du er til stede. Bosnisk er det språket som de har snakket med sønnen sin hele livet.

Derimot virker det litt rart at faren ikke pleier å henvende seg til deg på norsk. Det kan kanskje kjæresten din ta opp med ham? Hvis du har et godt forhold til moren, kan du også nevne det til henne?

[Gjest Gjest]

Derimot virker det litt rart at faren ikke pleier å henvende seg til deg på norsk. Det kan kanskje kjæresten din ta opp med ham? Hvis du har et godt forhold til moren, kan du også nevne det til henne?

Faren henvender seg vel neppe til henne i det hele tatt, da, siden hun ikke forstår bosnisk. Hun vil sannsynligvis ha størst sjanse til å få snakket mer med faren om hun selv tar initiativ, og forteller ham at hun gjerne vil prate mer med ham.

Det at de snakker bosnisk hjemme er sikkert på grunn av at de er stolte over opprinnelsen sin, og gjerne vil holde på språket sitt, sånn at det ikke blir glemt.

Jeg tipper de også synes det er viktig at sønnen skal huske morsmålet sitt, så jeg tror at de enten har tatt et bevisst valg på å kun snakke bosnisk til ham for at han skal huske så mye av det som mulig (ts sier jo at han allerede kan norsk bedre enn morsmålet, det er sikkert litt sårt for dem at han ikke kan bosnisk som en innfødt), eller så glemmer de å snakke norsk fordi de er vant til at hjemme snakker man bosnisk.

Jeg tror nok jeg ville satset på å lære meg nok bosnisk til å forstå vanlig dagligtale, men fortsatt å prate norsk selv, siden de forstår norsk. Det ville sannsynligvis blitt satt veldig pris på av svigerfamilien om svigerdatteren hadde anstrengt seg litt for å lære litt av språket (og dermed også kulturen deres), og det er ikke av veien om man satser på et livslangt forhold.

[Gjest Gjest]

Konsentrer deg om kjæresten din og sett svigerforeldrene på sidelinja.

Det er uhøflig å snakke et pråk som ikke alle forstår når man faktisk kan snakke norsk. Det her får din kjæreste ta opp med sine foreldre.

Har en venn som prater engelsk og forstår og prater litt norsk. I en samtale så prater han engelsk og jeg norsk og det funker som bare det.

[Gjest TS]

Huff....nå har han forklart problemet til moren sin og hun ble så utrolig lei seg på mine vegne. Hun ville ringe meg og beklage og var så lei seg...

Føler meg som crap nå, jeg ville jo ikke gjøre henne opprørt! han forklarte det i en "jeg har problemer med at dere overser kjæresten min" sånn at det ikke skulle virke som om jeg klagde.

Føler meg som verdens verste kjæreste nå, og en flau i tillegg for nå kommer de jo til å snakke norsk selv om det ikke er naturlig for dem...

[Gjest Gjest]

Føler meg som verdens verste kjæreste nå, og en flau i tillegg for nå kommer de jo til å snakke norsk selv om det ikke er naturlig for dem...

Det var vel det du ville, at de skulle snakke norsk?

[venus*]

Du burde lære deg bosnisk.

Jeg tror ikke det er så lett å forstå hvor unaturlig det føles å snakke et annet språk enn morsmål med sine egne barn.

[Kosemose]

Føler meg som verdens verste kjæreste nå, og en flau i tillegg for nå kommer de jo til å snakke norsk selv om det ikke er naturlig for dem...

Var det ikke det du ville da?

Det er utrolig viktig med morsmål, og selv om kjæresten din sier at han ser på norsk som sitt morsmål så er det faktisk bosnisk som er morsmålet hans.

Jeg støtter at du lærer deg noe bosnisk, i allefall nok til at du kan henge med på hva de sier, også kan du snakke til dem på norsk selv om de snakker til deg på bosnisk.

Hvis dere får felles barn og du ønsker at de skal bli tospråklige, burde mannen din snakke bosnisk med dem og du burde snakke norsk med dem (og da er det jo veldig greit at du også forstår bosnisk). En slik språkmiks er uproblematisk for barn, som har en helt annen evne til å lære språk enn det voksne har.

[Gjest Gjest]

Du burde lære deg bosnisk.

Jeg tror ikke det er så lett å forstå hvor unaturlig det føles å snakke et annet språk enn morsmål med sine egne barn.

I tillegg er det sikkert vondt for dem at sønnen deres kan bedre norsk enn morsmålet sitt, og når de i tillegg må slutte å snakke bosnisk til ham når han er på besøk, så vil han glemme det enda fortere.

Om svigerdatteren lærer seg nok bosnisk til å i det minste forstå hva som sies når de er på besøk, om hun ikke lærer nok til å svare på bosnisk, så vil de sikkert elske henne for innsatsen, og se på det som et tegn på stor kjærlighet fra hennes side

[Gjest Gjest]

Det er utrolig viktig med morsmål, og selv om kjæresten din sier at han ser på norsk som sitt morsmål så er det faktisk bosnisk som er morsmålet hans.

Det er vel ikke morsmålet hans hvis han behersker norsk bedre enn bosnisk?

[Gjest Piper]

Kjæresten min snakker bedre norsk enn bosnisk og ser på norsk som sitt morsmål. Jeg synes bare det er teit dersom jeg må lære meg språket deres, et språk jeg ikke har interesse av. Holder på å lære meg fransk og japansk nå og har mer enn nok med det.

Dette sier utrolig mye om deg som menneske, for interessen burde være at din samboer snakker det språket, dine svigerforeldre snakker det språket og dine eventuelle fremtidige barn vil snakke det språket.

Får en følelse av at du er så snurt på det de gjør, at du viser det gjennom å snakke nedsettende om språket deres.

Hvorfor ønsker du å lære deg to andre språk, men ikke et språk du vil høre mye rundt deg resten av livet?

Syns du virker litt barnslig, i alle fall på dette området.

[Gjest Piper]

Det er vel ikke morsmålet hans hvis han behersker norsk bedre enn bosnisk?

Et morsmål er et språk eller talemål en lærer fra fødselen av. Man kan ha ett, to eller flere morsmål. Og siden Bosnisk var det språket han var født med, er det bosnisk som er hans morsmål. Selv om han kan norsk bedre, vil ikke de fleste si at norsk er hans morsmål. For de fire første årene var ikke norsk en del av hans språk.

[Gjest Gjest]

Dersom du ikke har ihnteresse av å lære deres språk, hvorfor skal de snakke på et språk som oppleves som unaturlig for dem da? Du tar ikke hensyn til dem, så hvorfor skal de ta hensyn til deg?

Svigerfar har fått seg kjæreste fra tailand. Vi snakker gjerne engelsk til henne, men dersom jeg snakker til kjæresten min snaker sammen med mannen min alene og dirrekte til ham snakker jeg norsk. det vil være unaturlig for meg å snakke engelsk til ham når jeg snakker bare dirrekte til ham. Jeg kan også snakke en del norsk til svigerfar til tross for at hun er i rommet. Vi blander, snakker mye engelsk og mye norsk. Vi forklarer gjerne etterpå/underveis hva vi snakker om dersom vi ser at hun er interessert. For oss blir det desverre unaturlig å legge om hele språket i en familie når bare fordi det er en tredjepreson i rommet som snakker et annet språk. Jeg ser at dettek an virke uhøffelig, men for meg som ikke trives så godt med å snakke engelsk blir det veldig unaturlig å sitte å ha en politisk samtale med svigerfar når vi bege knoter på engelsk. HUn lærer seg nok norsk etterhvert, dersom hun er interessert i å være mer med på samtalene i familien. Vi lærer os nok sikkert litt tai etter hvert også. Dette vil jeg råde deg til å gjøe også. Vær villig til å ta del i deres språk, så skal du seat de sikkert er mer villige til å snakke norsk med deg også.

[Gjest Gjest]

TILSLAGSORD ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving)

morsmål morsmål (av I mål) det første språket en lærer (og som en behersker best)

[Gjest Gjest]

Skjønner deg godt jeg, har det litt sånn med kjæresten min også. Nå bor familien hans i Senegal, men vi er mye hos en Gambisk familie der både mor, far og barna snakker norsk. Kjæresten min snakker bare engelsk og fransk. ALikevel så tar det 2 min før alle plaprer i vei på wollof, samt at det alltid står på senegalesis tv der de enten snakker wollof eller en merkelig afrikans-fransk.

Jeg driver å lærer meg wollof, men har ikke sjangs til å følge med når det går så fort og alle prater i munnen på hverandre.

Når vi er hos familien min snakker vi alltid engelsk, slik at han skal kunne følge med...

Men får håpe det blir bedre nå som han har sagt fra da, ikke føl deg som en dårlig kjæreste, for det er du ikke.

[Gjest Gjest]

Dersom du ikke har ihnteresse av å lære deres språk, hvorfor skal de snakke på et språk som oppleves som unaturlig for dem da? Du tar ikke hensyn til dem, så hvorfor skal de ta hensyn til deg?

Fordi de bor i Norge og fordi det snakker norsk på arbeidsplassen osv? De kan norsk og det er lettere og mer naturlig for dem å snakke norsk slik at hun kan forstå det som blir sagt enn det er at hun lærer seg bosnisk. Uansett hvor mye bosnisk hun prøver å lære seg vil hun aldri komme på samme nivå som en som bor i et land der språket snakkes (som hennes svigerforeldre gjør).