Er vi mer redd for barna

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke om det stemmer, men det virker sånn. Menn hvorfor? Foreldrene til barnas unger levde jo i en annen tid, der demmes foreldre var mindre redd for dem (vil jeg tro) og vil man ikke ofte oppdra sine barn noe lignende man selv er oppdratt?

Er vi mer redd for barna i dag enn før? Hva kan grunnen til det være? Er det noen spesielle ting du har lagt merke til når det gjelder "mer redd for barna enn før", Har du noen eksempler på hvordan barn blir mer (over)beskyttet nå enn før?

[Gjest Gjest]

Jeg tror at man beskytter barna mer nå fordi man har tilgang på mer informasjon. For eksempel ble min samboer kjørt mens han lå i barnevogna som sto bak i bilen til foreldrene. Det kunne jeg aldri ha gjort fordi jeg vet mye mer om bilsikring og har sett kollisjonstester der jeg ser hva som skjer i ulykker.

Et område som kanskje er blitt litt overdrevent er i forhold til barns lek. Pga. frykt for anmeldelse (?) så får blant annet ikke mange skolebarn lov til å klatre i trær o.l. på skolen.

[Gjest *Ulla*]

Ja, jeg tror vi er mer redde idag. Det gjelder igrunn alle sider ved samfunnet tror jeg, ikke bare barna. Vi har tilgang på mer informasjon, samtidig som samfunnet har gått gjennom en voldsom endring fra for eksempel 50-tallet. Vi har grunn til å være mer redde nå, men jeg mener også at mye er ubegrunnet frykt.

[Carebear1]

Støtter utsagn over om at redslen skyldes tilgjengelig informasjon.

Vi lever i et risikosamfunn i den forstand at alle risikoer blir godt belyst gjennom mediene - det skapes på mange måter en frykt for ting som det egentlig ikke er grunn til å frykte.

F.eks; folk har ingen problemer med å kjøre bil hver dag, enda risikoen for uhell her er ganske så stor statistisk sett, mens dersimot fugleinfluensa har folk i perioder vært hysteriske for, enda risikoen statistisk ikke kan sammenlines med bilkjøring.

Dessuten har forskningsarbeid generelt eksalert i forhold til f. eks. for 50 år siden, og slikt arbeid vurderer ofte risikoer ved alt mellom himmel og jord som man ikke tenkte stort over tidligere.

Eksempler her er bruk av sykke/skihjelm, eller barnesete i bil. Det er jo ingen tvil om at det er trygger med bruk av dette enn uten, men poenget er at tidligere ble ikke slike risikoer belyst, og dermed tenkte man heller ikke over det i den grad man gjør i dag.

Tipper TS skal skrive en skoleoppgave om dette emnet kanskje...?

[Gjest Gjest]

Vi har tilgang på mer informasjon, samtidig som samfunnet har gått gjennom en voldsom endring fra for eksempel 50-tallet. Vi har grunn til å være mer redde nå

Tvert i mot lever vi i det tryggeste samfunnet som noen gang har eksistert på jorden. Ingen mennesker i verdenshistorien har hatt mindre grunn til å være redde enn nordmenn i 2008.

[Gjest *Ulla*]

Tvert i mot lever vi i det tryggeste samfunnet som noen gang har eksistert på jorden. Ingen mennesker i verdenshistorien har hatt mindre grunn til å være redde enn nordmenn i 2008.

Ikke tilsynelatende.

[Gjest Gjest]

Ikke tilsynelatende.

Det er fordi mediene hausser opp alt som skjer til gigantiske proporsjoner.

[Gjest Gjest]

Vi over 30 skulle vært døde!

- I følge dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på 40, 50, 60 ja til og med tidlig på 70-tallet ikke ha overlevd. Våre babysenger var malt med blybasert maling. Vi hadde ingen barnesikring på medisinflasker,

Vi hadde ikke Playstations, Nintendo 64, X-Box, ingen tv-spill i det hele tatt, ikke 99 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surround lyd, mobiltelefoner, hjemme PC eller praterom på Internett. Vi hadde venner! Vi gikk ut og fant dem!

Innlegget er endret iht. Kvinneguidens regler. Resten av innholdet kan du lese her.

Helen - mod.

Endret 16. mars 2008 av Helen

[Gjest *Ulla*]

Det er fordi mediene hausser opp alt som skjer til gigantiske proporsjoner.

Jess, helt enig. Så når jeg tenker etter er igrunn mye overdreven frykt. Vi ER mer redde idag, men ikke fordi vi nødvendigvis bør være det. Det var antagelig like mye å være redd for før.

Endret 15. mars 2008 av *Ulla*

[Gjest Frk.Uhåndterlig]

Vi over 30 skulle vært døde!

- I følge dagens lovgivere og byråkrater skulle de av oss som var barn på 40, 50, 60 ja til og med tidlig på 70-tallet ikke ha overlevd. Våre babysenger var malt med blybasert maling. Vi hadde ingen barnesikring på medisinflasker, dører eller skap og når vi syklet hadde ingen av oss hjelmer.

Som barn kjørte vi i biler uten sikkerhetsbelte eller airbag. Og det å sitte bakpå et lasteplan en varm sommerdag var alltid en spesiell nytelse. Vi drakk vann fra hageslangen og ikke fra flasker. Skrekk og gru!

Vi spiste brød med smør på, drakk brus med sukker i, men ble aldri overvektig fordi vi alltid var ute å lekte. Vi delte gjerne en brus mellom oss og drakk fra samme flaske uten at noen faktisk døde av det.

Vi brukte timer på å bygge Ola-kjærrer av skrap og ingenting, og raste av gårde nedover bakken bare for å finne ut at vi hadde glemt å lage bremser. Etter noen turer ut i bushen lærte vi å løse problemet. Vi dro hjemmefra tidlig om morgenen for å leke hele dagen og var tilbake når gatelysene ble tent. Ingen hadde mulighet til å få tak i oss i løpet av dagen. Ingen mobiltelefon. Utenkelig!!

Vi hadde ikke Playstations, Nintendo 64, X-Box, ingen tv-spill i det hele tatt, ikke 99 kanaler på TV, ingen videofilmer, ikke surround lyd, mobiltelefoner, hjemme PC eller praterom på Internett. Vi hadde venner! Vi gikk ut og fant dem!

Vi falt ned fra trær, skar oss, brakk bein og armer, slo ut tenner, men ingen ble saksøkt etter disse uhellene. Det var uhell. Ingen andre kunne beskyldes - unntatt oss. Husker du uhell? Vi sloss, ble gule og blå og lærte å komme over det.

Vi fant på leker med pinner og tennisballer og spiste mark. Til tross for advarsler var det ikke mange øynene som ramlet ut, og ikke levde markene inni oss for alltid. Vi syklet eller gikk hjem til hverandre, banket på døra, gikk bare inn og blandet oss i samtalen.

Noen elever var ikke så lure som andre så de dumpet og måtte gå et år om igjen. Fryktelig!!

Denne generasjonen har fostret noen av mest risikovillige, de beste problemløsere og investorer noensinne. De siste 50 år har vært en eksplosjon av nyskaping og nye ideer. Vi hadde frihet, tabber, suksess og ansvar og vi lærte og forholde oss til det alt sammen. Og du er kanskje en av dem.

Gratulerer!!

Det gode liv var vårt!!

Jepp, jeg er født i 1970 så jeg er en av dem som ikke skulle ha overlevd

[Kara W]

Det er nok som mange andre sier at vi er mer opplyse om alt som kan gå galt. Noen ting er også mer farlig, f.eks er det flere biler på veien, og de kjører fortere.

Men for det meste tror jeg at det er fokuset på skyld som gjør at mange er redde og overbeskytter barna sine. Før het det seg at barn var barn og ulykker skjedde. Idag må det alltid være noens skyld at et barn blir skadet, og folk er veldig redde for dette. Media slår opp om hvor dårlige foreldrene er, hvor forferdelig det er at komunen ikke har sikret noe skikkelig, eller hvor ille det er at skolen tillater at slikt kan skje. Folk er livredde for å havne i dette søkelyset. Det er mye lettere å forby et barn å klatre i trær, enn å måtte leve med skammen man føler når barnet detter ned. For barnet er det ikke noe værre å dette ned fra treet nå enn det det var før i tiden.

[Mitsi]

Veldig enig med siste taler...

Men jeg mener vi er blitt reddere for barna våre på andre områder også. Jeg er født på 70 tallet, og vi ble fulgt til skolen første skoledag, etter det gikk vi selv. Vi gikk hjem, og dem av oss som hadde arbeidende foreldre (begynte å bli ganske vanlig) var hjemme alene til foreldrene kom hjem. Da vi ble ungdommer, husker jeg at flere av oss var alene hjemme et døgn og to, med oppsyn av feks naboer.

Vi passet også småsøsken, nabobarn fra vi var ganske unge...

Idag blir barna kjørt til og fra skolen, nesten til de kan kjøre selv. Og det er ikke snakk om å være aleine hjemme hverken etter mørkets frembrudd eller over natten nermest før de flytter ut.

Hvorfor er vi blitt så mye reddere på disse områdene? Akkurat at teknologien utvikler seg og gir sikkerhet syns jeg bare er en positiv ting...

[Orthia]

På meg virker det som foreldre i mye større grad beskytter barna sine nå. Her blir barn fulgt til skolen til de går i tredje klasse(100 meter utrafikkert vei), klatre i trær er FARLIG, man må sykle med hjelm på trehjulsykkel inne på egen gårdsplass, sandkassene fylles med ubrukelig, støtsikker sand osv.

Samtidig er det, paradoksalt nok, ofte frislepp når de håpefulle plutselig blir ungdommer. 16-åringer på fylleturer i Bulgaria, åttendeklassinger som er alene hjemme hele sommeren fordi de ikke gidder å bli med foreldrene på ferie, 17-åringer som reker rundt gatelang i Oslo sentrum klokken fem om morgenen.. Det var ikke standarden da jeg var på den alderen (født på 70-tallet).

[Gjest Gjest]

Noe av "problemet" er at det kjente kjernefamilie-familien er borte. Man prøver dermed å gjøre det trygd så godt man kan. I "gamle" dager var foreldrene mer involvert i barnas aktiviteter, og snakket med barna når dem klatret i treet, slik at barna lærte seg det å tenke samtidig som dem klatret. I dag har man ikke tid til slikt, og barna vokser opp uten å få lov til å klatre fordi man ikke kjenner barnet godt nok. Man har aldri hatt tid til å lære barnet det å klatre...

Jeg synes at den utviklingen som er nå at barn skal lære alt på skolen er skremmende, foreldrebåndet holder på å ryke :-(