Nettdating

[Bex]

Heisann

Nå har jeg laget meg profil på Sukker, har funnet ut at jeg må gå mer aktivt til verks for å møte mannen i mitt liv

Men hvordan gjør man det, egentlig... Har jo fått noen meldinger fra forskjellige gutter, medlinger som er korte, men hyggelige. Men synes det er så utrolig vanskelig å svare. Er jo litt sjenert, så flørter egentlig veldig lite (hvertfall ikke IRL). Tror nesten ikke at jeg kan å flørte, jeg...

Hva svarer man egentlig? Hvor personlig blir man, og hvor fort??

[Gjest pink crocodile]

Det lurer jeg på også. Har en profil ute, ikke på Sukker, men håper å bli kjent med en seriøs mann med tanke på forhold. Slik som du.

Har begynt å maile med en, men er veldig i tvil om hvor personlig jeg skal bli, foreløpig prater vi om vær og vind, hvor vi kommer fra ,felles interesser etc.

Greitt nok, men jeg har opplevd at folk plutselig bare slutter å maile - uvisst av hvilken grunn, jeg har ingen sjokkartete opplevelser på lur og ser ok ut-(kanskje de møtte noen andre)- og da angrer jeg på at jeg har fortalt for mye om meg selv.

Så denne gangen holder jeg korta tett til brystet en stund, og ser hvordan det utvikler seg. Vil vite mest mulig om fyren før jeg treffer han.

Mitt råd til deg må bli å småprate litt først, så ser du om fyren er interessert i seriøs kontakt, eller om han er av den typen som "hopper fort på/av" og videre til neste blomst, fordi dette tok for lang tid for ham.

Lykke til!

[Cognizance]

Det store trikset med nettdating, mener jeg, er å treffe folk i virkeligheten, FØR følelser kommer inn i bildet. Elektronisk kommunikasjon er alt for upresist til at inntrykket man får derifra er til å stole på - og feilmarginen er i begge retninger.

Typisk sjenert nybegynnerdame vil måtte skrive meldinger i månedsvis og omtrent være forelska for å tørre møte noen. Det kan sikkert fungere i noen ytterst få tilfeller, men generelt sett er det om å gjøre å komme seg på kafé. Så blir det endel kaféturer utav det, de fleste hyggelige, og det kan være ok i seg selv, selv om det ikke fører til noe mer.

Mitt råd til deg må bli å småprate litt først, så ser du om fyren er interessert i seriøs kontakt, eller om han er av den typen som "hopper fort på/av" og videre til neste blomst, fordi dette tok for lang tid for ham.

Nei nei nei. Hvis fyren er interessert i seriøs kontakt, så vil han nettopp hoppe videre til neste blomst, hvis alt han får hos deg er dilleprat om vær og vind. Og et moment til - du må jo hooke fyrene på å gi ut subsansiell informasjon, hvis du vil at de skal like deg for noe mer enn et pent bilde, eller fordi du er kvinne i passende alder.

Endret 14. mars 2008 av Cognizance

[Gjest Gjest]

Prøvå finn ut om mannen en singel. Det finnes en del som er i forhold som flørter på nett.

[Gjest pink crocodile]

Nei nei nei. Hvis fyren er interessert i seriøs kontakt, så vil han nettopp hoppe videre til neste blomst, hvis alt han får hos deg er dilleprat om vær og vind. Og et moment til - du må jo hooke fyrene på å gi ut subsansiell informasjon, hvis du vil at de skal like deg for noe mer enn et pent bilde, eller fordi du er kvinne i passende alder.

Artig at vi har så forskjellig innfallsvinkel på dette.

Har nemlig prøvd å treffe noen etter kun en ukes mailing, men det viste seg at vi hadde helt forskjellig tolkning på dette med "å møtes kvikt."-

Fyren tolket det som at jeg ville til sengs fortest mulig. Innrømmer at jeg valgte feil fyr,men likevel, saken er at vi pratet ikke nok sammen på forhånd! Man kan umulig bli kjent med den andres intensjoner på så kort tid.

Jeg mener jo ikke at man skal prate om vær og vind i månedsvis, men det finnes vel en mellomting.

Prøvå finn ut om mannen en singel. Det finnes en del som er i forhold som flørter på nett.

Dette har du helt rett i.

[Anglofil]

I likhet med deg trådstarter, så driver jeg også en del med nettdating og prøver å sondere terrenget litt. Jeg er dog litt uenig med Cognizance over, for meg er det viktig å snakke en stund på forhånd før man eventuelt møtes. Men, jeg er enig i at snakket ikke kun kan være om vær og vind. Innrømmer gjerne at de guttene som ikke klare å snakke om noe annet en "hvordan går det i dag" ikke vekker min interesse.

Nå er jeg så heldig at jeg i det siste har truffet en gutt over nett (ikke irl enda). Og vi kan snakke sammen på msn til hverandre i timesvis og sendt e-mail til hverandre som er så lange som vonde år. Har ikke opplevd maken, men jammen meg har jeg fattet interesse for fyren det gjelder. Nå er det vel litt min flaks at det for godt til å være sant, men vi skal møtes snart, om ikke så lenge. Vi har kun snakket sammen i et par uker, MEN vi har hatt grundige, gode og interessante samtaler og diskusjoner. Er kjempenysgjerrig på hvem denne gutten er og ja, joda, jeg har nok noen forhåpninger. Men de er ikke verre enn at jeg takler det fint om vi kun ender opp som venner. Uansett - han er en knakende flott fyr og jeg tror at vi kan få et godt vennskap, uansett hva som måtte skje.

Så får man si det, at okay, så ender det kanskje bare med vennskap, men da har jeg ihvertfall prøvd og for første gang føler jeg virkelig ikke for å rushe noe som helst, men kun nyte det som skjer. Rett og slett bare la det skje.

Lytt til deg selv, ikke møt noen du føler deg sikker på, men samtidig ha det moro og kast deg ut i det. Masse lykke til!

Mvh Yvonne

Endret 17. mars 2008 av Yvonne

[Teriyaki]

Jeg traff kjæresten min på nettet. Det hele tok ganske lang tid, i grunn.

Første gang vi pratet på nettet var i februar.

Første gang vi møtter IRL var i juni.

vi ble kjærester slutten av august.

Hadde nok tatt litt kortere tid, om det ikke var for at jeg ikke var ute etter noen kjæreste eller noe sånt, bare etter noen å prate med på nett. Men det viste seg at han var jammen en fyr å bli forelsket i. :)

[Gjest hvit oleander]

Hei dere

Har prøvd meg på nettdating jeg også, sist inne på sukker. Mange av gutta her er bare ute etter en kort flørt, da hovedsaklig de som legger ut cheesy bilder av seg selv, har et cheesy kallenavn og alltid er pålogget.. Det tar en stund før man skjønner hvem som kan være litt mer seriøse. Det er de gutta som ikke kaller seg Mr.perfect, mr muscle, slesken osv.. Og de har gjort en innsats med profilen sin. De har lagt ut noen fine bilder, og de har skrevet litt om seg selv.

De gutta som ikke har noe info eller bilder gidder jeg rett og slett ikke bruke tid på. Hvorfor skal jeg sende mail til noen man kan risikere er utro? Det kan være kjipt for begge parter om blir oppdaget.

Var en mann som ikke hadde noe bilde eller info som tok kontakt på chatten. Han var i et "åpent" forhold og kunne ha elskerinner.. Hmm varsellampene lyste og jeg fikk raskt avvist han. Om han er i åpent forhold kan han vel ha et bilde av seg i fotoalbumet som er delvis tildekket.. da hadde man kanskje trodd på det..

Tenkte at jeg skulle prøve meg som superbruker etter et par måneder som gratis medlem. Kanskje det kunne få opp farten på kommunikajsonen med de søkende gutta.. Men jeg fikk ikke flere mail som sukker "lovet" så godt.. Endret sikkert profiltekst og bilder 3 ganger for å prøve å få mer kontakt..

Jeg sendte flere mail til gutter jeg kunne tenke meg å bli kjent med.. Men tydeligvis var det ikke det de helt var på jakt etter.. Så de svarte aldri.. Det er mange om beinet der ute.. Om de ikke svarer tilbake med spørsmål om deg selv, er det bare å gå over til neste gutt. Det bør ikke bare være en enveissamtale..

DET er vanskelig å prøve å bli kjent med noen der, for du må prøve å virke mer interessant enn de andre jentene de kan ha kontakt med der inne.. Og man har jo egentlig ikke lyst til å blottlegge hele sjelen sin med en gang.

Men etter å ha satt hjerte på en gutt og han gjorde det samme på meg, skrev jeg at jeg gjerne ville bli bedre kjent med hverandre siden vi begge tittet på hverandre.. Den første sukkerdaten jeg fikk etter nesten 5 måneder der inne begynte med en kaffe lørdag før påske. Kjempe nervøs som jeg var og syk, ble det første møtet veldig hyggelig.. Denne påsken har vi bare sett mer og mer til hverandre.. Og det er mulig vi kan bli et par.

Så moralen er sett hjerter på de du synes er interessant for å se om de ser tilbake på deg eller også setter hjerte tilbake. Da kan man selv ta kontakt om den andre part ikke gjør det. Husk det finnes sjenerte gutter der ute også.

Men funnet ut at med en venninne ved din side, så blir man tøffere og man tillater seg å ta mer kontakt med gutta som du kanskje ikke ville gjort alene..

Stå på! Man trenger jo bare en..

[Gjest pink crocodile]

Ja, man lærer seg noen "triks" etterhvert, og det blir en del prøving og feiling.

Og det gjelder som forrige skriver, at man må ikke gi opp.

Jeg har vært i ferd med å gi opp flere ganger, fordi jeg aldri fikk svar fra de som jeg likte og sendte et lite vink til, mens innboksen min var full av menn som jeg med en gang så var totalt forskjellig fra meg. Overhode ingenting matchet.

Og slike som hverken har bilde eller utfylt profil, hoppet jeg stort sett galant over. Enten det, eller så forlangte jeg bilde! Noen kvidde seg, og da skjønte jeg at her var ugler i mosen.

Men nå sitter jeg igjen med en da, som først ikke hadde bilde, men som gladelig sendte meg bilde da jeg spurte etter - og har fått bildet sitt offentlig. Og vi har kommet i dialog. Det gjenstår jo å se, om vi matcher. Regner med å bruke litt tid på denne prosessen å bli kjent. Siden vi bor på hver vår side av landet, så blir det ikke noe treff med det aller første heller.

Noen ganger føler jeg at dette er dømt til å mislykkes, men,men.

Jeg er også litt redd for å legge alle eggene i samme korga, så jeg håper at jeg kan bli kjent med flere, men det er litt vanskelig å komme over den første terskelen har jeg funnet ut.

Men jeg savner at han spør meg om forskjellige ting, hvordan jeg har det i hverdagen og hva jeg jobber med osv., men det er vel bare jeg som er litt utålmodig.- Han vil vel bare ikke virke nysgjerrig og innpåsliten, kanskje.

Så jeg har ingen kjempestore forventninger. Og det er sikkert fornuftig.

Håper du TS også finner ut av det etterhvert.

[Gjest Gjest]

Det trenger da ikke være noen muffens ved å ikke legge ut bilder av seg selv. Ikke alle liker å eksponere seg for all omverden.

[Gjest Gasse]

Det store trikset med nettdating, mener jeg, er å treffe folk i virkeligheten

Jeg har ikke så mye erfaring med nettdating, men la ut en profil en gang. Bilde sendte jeg kun på oppfordring. Før jeg egentlig hadde lyst ble det noen dater ut av det.

Men hele greia med å prate over et glass eller en middag uten å ha blitt særlig kjent via nettet, falt ikke meg i smak. Spesielt ikke da det kom frem at et flertall av dem jeg traff hadde psykiske problemer.

Nå skal jeg ha pusset opp et bad mm. og vurderer å legge ut en profil hvor jeg kun søker etter noen som har peiling på interiør. Jeg skulle jo helst hatt en kvinnelig rørlegger, men dem er det ikke mange av.

Så snart våren er godt på vei, tenker jeg å date en med grønne fingre som kan fikse opp utenfor. Første daten blir da tre timer med hard luking og graving. Må jo se om de duger til noe jeg har nytte av.

[Gjest Gjest]

Ang det å ikke legge ut bilde av seg selv på profilen sin: Jeg vurderer å lage meg en profil, men det kunne ikke falle meg inn å legge ut et bilde av meg selv. Joda, jeg vet det er nye tider osv, men jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at kjentfolk finner meg der ute på søker'n. Ikke bare for min egen del, men for ungenes skyld også. Hvor kult er det å få høre "jeg så mora di på sukker!"?

[Gjest Nettdamen]

Profiler uten bilde hopper jeg alltid over. Det er ikke interessant å snakke med noen som jeg ikke engang vet hvordan ser ut.

Ja, det indre teller, men det gjør det ytre også

[Cognizance]

Nei nå er jeg lei!

Jeg har tenkt at nettdating er mest effektivt fordi man får stor nedslagsflate og potensielt kan treffe mange.

Men det jeg tror nå er at det mest effektive er å ikke være sjenert, og å ta kontakt med kvinner overalt hvor man ser dem - inklusive på gata eller i butikken.

[Gjest Gjest]

Jeg har drevet med nettdate i ca. 1 1/2 år. Alle mennene jeg har datet har faktiskt vist seg å være seriøse. ( 35- 40 år). Jeg har silt mye hvem jeg har snakket med, (mye skrivefeil, flåsete, seksualisert språk har blitt avsluttet med en gang) . Har jeg fått navn og tlf har jeg googlet dem. En viste seg å være i forhold, det avslørte jeg da han ga meg tlf nr sitt, hehe. Pen mann med topp jobb, og med en hel famile på samme adresse. Min erfaring er at menn uten bilde, men med en ok profil, nesten har vært mer seriøse og pene enn de med bilde. Men dette er nok en subjektiv oppfatning. Ingen har prøvd å få meg til sengs første date. Nå har jeg truffet en som kan bli noe mer. Det er bare helt fantastisk.

[Gjest ex. sukker-medlem]

Ang det å ikke legge ut bilde av seg selv på profilen sin: Jeg vurderer å lage meg en profil, men det kunne ikke falle meg inn å legge ut et bilde av meg selv. Joda, jeg vet det er nye tider osv, men jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at kjentfolk finner meg der ute på søker'n. Ikke bare for min egen del, men for ungenes skyld også. Hvor kult er det å få høre "jeg så mora di på sukker!"?

Vel, det trengs to for å gjenkjenne hverandre på sukker, like pinlig for den andre parten. Sukker vil luke ut medlemmer du ikke har noe til felles med, som f.eks alder. Venner av ungene dine vil ikke finne profilen din med mindre de registrerer seg som menn i samme aldersgruppe.

[Gjest Gjest_gjest_*]

...men det vil naboene og fetter Kåre, og helt sikkert noen til som du ikke hadde tenkt å vrenge sjela di for. Derfor legger heller ikke jeg ut bilde. Og uten bilde blir ting straks litt vanskeligere. Har vært medlem mange steder, to har ført til nærmere hyggelig kontakt, den siste ble min kjæreste i noen år. Resten har vært ganske useriøse menn, som er ute etter en kjappis (gifte og single om hverandre), èn tilbød å fiste meg sånn uten videre (!), eller de glemmer helt at de egentlig er gift og påstår at de er single. Jeg har slettet meg fra samtlige plasser. Det der gidder jeg ikke å kaste bort mere tid på.

Min fremtidige mann finner jeg ikke på nett. Han sitter heller ikke på pub og drikker seg full. Han lever i den virkelige verden et annet sted. Ute i skogen, friluftsmann og sunn i kropp og sinn. Eller en vanlig hyggelig mann som har sin jobb, sine hobbier, sin hage og storkoser seg i heimen. Han er ærlig og oppriktig søkende som meg selv. Ikke noen svin på skogen i det hele tatt. Så var det bare for meg å melde meg inn i turgrupper og andre interesseforeninger, og se hva som skjer. De fleste er gift og de skal få være i fred for meg, men ett sted er han som jeg skal slå meg til ro med. Jeg får nøye meg med vissheten om det, og glede meg til vi møtes. Veien blir til mens man går, og går...og går...