Å gå på byen når du har samboer

[Gjest Gjest]

Jeg er 27 år og har en kjæreste som jeg har vært sammen med i halvannet år. Vi skal nå kjøpe leilighet sammen.

Det jeg lurer på er hvordan andre i lignende situasjon ser på det å gå på byen uten samboer. Jeg har nemlig litt problemer med å "få lov" til det. Han blir alltid gretten når jeg planlegger å dra ut med venninner, skal på lønningspils ol. Han er ganske sjalu av seg, og kan lage stort drama av det hele. Jeg må si at jeg ikke går ut ofte. Jeg lurer litt på hva ofte er også for andre.. Da jeg var singel gikk jeg ut hver helg, men det har jeg ikke behov for lenger. Det pleier max å være snakk om 3 ganger i måneden, hvis det skjer noe spesielt. Det har jo hendt at venninner har invitert med meg ut, men jeg orker bare ikke maset som oppstår fra kjæresten.

Jeg må si at det er greit for han at jeg drar ut og tar noen øl. Det er bare ikke "fylla" han liker, i forhold til det å komme hjem når utestedene stenger. Jeg vil gjerne at han blir med meg ut, men han vil ofte ikke. Eksempelvis i kveld skal jeg på lønningspils og han har vært gretten siden i går. Jeg skal i utgangspunktet bare ta noen øl, men det er jo greit å ha muligheten til å bli litt senere enn klokka tolv, noe han har problemer med. Er det normalt/unormalt?....

Hilsen usikker og frustrert

[Rosalie]

Vi gjør akkurat som før vi ble samboere - vi går ut noen ganger sammen og noen ganger hver for oss. Noen ganger er vi hjemme med siste t-bane, andre ganger kommer vi hjem utpå morraskvisten.

Jeg kunne aldri ha vært i et forhold hvor en annen skulle styre hva jeg fikk gjøre utenfor husets fire vegger. For det er snakk om forhold - ikke fengsel...

[Gjest Bulk]

Jeg synes tre ganger i måneden var litt mye. Er det snakk om å gå ut i helgene, blir det jo nesten hver helg.

[Grissini]

Vi gjør akkurat som før vi ble samboere - vi går ut noen ganger sammen og noen ganger hver for oss. Noen ganger er vi hjemme med siste t-bane, andre ganger kommer vi hjem utpå morraskvisten.

Jeg kunne aldri ha vært i et forhold hvor en annen skulle styre hva jeg fikk gjøre utenfor husets fire vegger. For det er snakk om forhold - ikke fengsel...

Enig med du

[Gjest TS]

Jeg dro kanskje litt i når jeg tenker meg om. Drar vel ut hver 3. uke eller sjeldnere. Så da blir det 1 gang i måneden.. hehe..

[Gjest Gjest_John]

Går ut 3 ganger i måneden??....Jessess! For min del så er det helt vanvittig mye men okay....vi er alle forskjellige.

Hadde dama mi gått ut på byen 3 ganger i måneden så hadde jeg ikke syntes det hadde vært noe særlig, men da hadde jeg heller ikke vært sammen med ei som var så ofte på byen heller til å begynne med

Når det er sagt så hadde jeg ikke noe problem med at ex'en min gikk ut på byen med venninner. Ønsket henne en god kveld og håpet hun hadde det moro.

Dersom hun hadde det gått ut veldig ofte så ville jeg muligens antatt at hun syntes det var kjekkere å være på byen enn å være med meg og således ikke sett noe poeng i å fortsette forholdet.

Angående sjalusi så er det håpløst. Enten så stoler du på dama eller så gjør du det ikke. Jeg stolte på dama og ba henne heller om å ringe meg dersom det oppsto noe spesielt slik at hun ble senere. Da slapp hun å komme med dumme unnskyldninger og følte seg litt friere vil jeg påstå.

[Noli]

Ingen av oss har det helt store behovet for å gå på byen, men om det skulle dukke opp, ville det ikke vært noe problem. Men jeg må nok innrømme jeg ville reagert litt om han gikk ut 3 helger i mnd, men da fordi vi pleier å gjøre ting sammen i helgene og da ville vi jo måttet slutte med det.

[Idril_M]

Jeg går ut alene med vennene mine oftere enn det, men det er kanskje maks en gang i måneden det blir mer enn et par øl. Og jeg gjør det med verdens beste samvittighet og vel vitende om at kjæresten min trives alene og stoler på meg. Kjæresten din må få lov til å synes det er ubehagelig at du kommer full hjem og kanskje bekymrer seg hvis det blir sent, men ut over det så har han ikke noe med hva du gjør. Hans sjalusi er hans problem. Ikke la ham gjøre det til ditt.

[Gjest TS]

Kjæresten din må få lov til å synes det er ubehagelig at du kommer full hjem og kanskje bekymrer seg hvis det blir sent, men ut over det så har han ikke noe med hva du gjør. Hans sjalusi er hans problem. Ikke la ham gjøre det til ditt.

Hvis han blir sjalu, så blir det jo fort mitt problem i og med at det ender med at jeg ikke drar ut, eller at jeg drar ut og han surver i flere dager etterpå.

Jeg vet ikke.. Jeg blir bare usikker på om jeg i det hele tatt burde kunne dra ut og drikke meg full med venninner/kollegaer når man har samboer. Det høres jo ille ut at man skal få lov/ikke lov. For min del så gjør det ingenting om han drar ut med kompiser, selv om det er litt kjipt. Men jeg vet jo at det er urimelig å bli sjalu av den grunn, så jeg rister bare tankene om sjalusi fra meg.

Og som sagt tidligere: Jeg drar ikke ut 3 ganger i måneden. :O Det blir vel fort en måned mellom hver gang. Nå har jeg ikke blitt full på over 2 måneder når jeg tenker meg om.

[Gjest Gjest]

Du sier at du gjerne vil ha ham med, men at han ikke vil.

Da ser jeg det som hans problem og ikke ditt. Det er jo ikke som om du absolutt vil ut uten ham.

Og hver 3. helg er IKKE ofte synes jeg.

[Daiquiry]

Hvis min samboer/kjæreste hadde "nektet" meg å gå på byen når jeg ville, hadde jeg dumpet vedkommende. Så enkelt er det. Det er snakk om tillit, og hvis man ikke har det, kan man liksågodt gjøre det slutt. Klart det er forskjell på å gå på grise fylla hver helg og komme hjem om morgenen, men jeg gjør det av og til, og kjæresten min bare ler av meg...men det er viktig med kommunikasjon i løpet av kvelden syns jeg...Dette går begge veier hos oss. Man kan ikke nekte noen noe i et forhold, men man kan si at man ikke liker det. Man eier ikke hverandre.

[Marte M]

Jeg er 25 og samboeren min 28. Vi er ute ca. 4 ganger i mnd. Jeg syns ikke det er mye for to unge mennesker uten barn. Vi går ofte ut sammen, men vi kan like gjerne dra ut hver for oss... Jeg hadde følt meg fanget hvis ikke det var greit

[Gjest Tigress]

Eg ville aldri

a) "nekta" kjærasten min å gå ut, eller

b) vore saman med ein som hadde problem med at eg har eit eiga liv, eller

c) blitt sur om kjærasten min gjekk ut.

Eg har ikkje noko lenkje rundt ankelen, og det har eg inga planar om å skaffe til kjærasten heller.

[Betsy]

Tror jeg hadde blitt sprø hvis jeg hadde vært nødt til å spørre samboer om å få "lov" til å kunne gå ut på byen med andre en gang i blandt. Vi spør hverandre imidlertid om det er "ok", men det blir mer som at vi sier i fra.

Vi har vært samboere i mange år nå, og vi gir hverandre stor frihet til å dra på byen eller på jente- og gutteturer.

Når noen av oss legger planer sammen med andre, så sier vi fra til den andre med en gang, slik at den andre parten også har muligheten til å finne på noe. Dersom vi blir spurt om å være med ut hver for oss i helger hvor vi har lagt kjæresteplaner, så takker vi nei med mindre det er en spesiell anledning som dukker opp.

Det er ikke sååå ofte vi er ute hver for oss, noen ganger én gang i måneden, andre ganger langt oftere. Jeg kan se at det kan være kjipt for den som sitter hjemme dersom den andre drar ut mange ganger i måneden, men det virker jo ikke som om det er dét som er problemet her...

[Gjest Gjest]

Kanskje du burde invitere han med deg for eksempel? Hvis han vet han kan ta del i dette er det ikke sikkert han bryr seg like mye, men hvis han føler du utelukker han blir han kanskje usikker eller føler seg utenfor. Det må vel være hyggelig om han ble med også om han hadde lyst? Jeg har ikke skjønt hvorfor man på død og liv må gå ut alene mye for å være lykkelig.. Det er hyggelig å treffe venner alene, men enda hyggeligere om man er to syns jeg.

[Gjest Gjest]

Dere er jo fortsatt unge mennesker, har ikke barn sammen, og hver deres jobb og vennekrets.. forstår ikke problemet i at du drar ut sammen med vennene dine? Han har jo tydeligvis mulighet til å bli med, og jeg synes ikke du drar ofte ut i det hele tatt, jeg. Hver 3 helg eller sjeldnere, var det det? Han har absolutt ingenting å klage over, synes jeg

[Gjest Gjest]

Kanskje du burde invitere han med deg for eksempel? Hvis han vet han kan ta del i dette er det ikke sikkert han bryr seg like mye, men hvis han føler du utelukker han blir han kanskje usikker eller føler seg utenfor. Det må vel være hyggelig om han ble med også om han hadde lyst? Jeg har ikke skjønt hvorfor man på død og liv må gå ut alene mye for å være lykkelig.. Det er hyggelig å treffe venner alene, men enda hyggeligere om man er to syns jeg.

Hun har jo ikke direkte sagt at hun må dra ut alene for å være LYKKELIG da? Men selv om man er et par, har man jo forskjellige liv med forskjellige venner. Jeg elsker å bare være ute med jentegjengen, og forstår godt at kjæresten min vil dra ut med bare gutta.

[Gjest TS]

Kanskje du burde invitere han med deg for eksempel? Hvis han vet han kan ta del i dette er det ikke sikkert han bryr seg like mye, men hvis han føler du utelukker han blir han kanskje usikker eller føler seg utenfor. Det må vel være hyggelig om han ble med også om han hadde lyst? Jeg har ikke skjønt hvorfor man på død og liv må gå ut alene mye for å være lykkelig.. Det er hyggelig å treffe venner alene, men enda hyggeligere om man er to syns jeg.

Inviterer han med hver gang faktisk. Hvis ikke det er jentevorspiel eller noe da.. Da foreslår jeg å møte han på byen om det ender opp slik. Han som ikke har lyst til å bli med... Kan jo ikke tvinge han heller. ;P

Men tusen takk for alle svar!

Det er veldig godt å se at følelsen min for å protestere ikke er ubrettiget.

[Gjest Gjest]

Her i huset gjlør vi akkurat som vi vil. Vi går begge ut et par ganger i måneden, noen ganger sammen andre ganger alene allt etter hva som passer seg. Jeg spør aldri om lov til å gå ut, og han har heller aldri en mening om at jeg skal ut. Dette har aldri vært et tema en gang.

Det er klart, noen ganger har han kanskje savnet meg, og ønsket at jeg heller skulle være hjemme med ham, men det har ikke noe med at jeg ikke skal være på byen da og heller at han savner meg liksom.

[Gjest Bond]

Jeg synes det skulle bare gå begge veier, og mennesker skulle ta hensyn.

Hvis jeg for eksempel ikke hadde likt å gå på byen i det hele tatt, hadde jeg nok reagert hvis samboer hadde kommet hjem drita full hver eneste helg, hvis det hadde skjedd over lengre tid. Det er noe i å ta litt hensyn i hva den andre liker og ikke liker.

MEN.. det betyr ikke at du må bare bøye deg til det han vil. Det å gå ut hver 3. uke eller noe er IKKE mye og det må han kunne leve med. Spesielt hvis han også går ut alene av og til.

Ut av hvordan du beskriver dette, virker det som om han har problemer med sjalusi for en eller annen grunn (om det er hans usikkerhet eller hva det da er, vet ikke jeg).

Jeg vet også at sånne forhold får ofte mer og mer problemer hvis en ikke løser dette.