Gjest Nikkedukke Skrevet 14. mars 2008 #1 Skrevet 14. mars 2008 I går så orket jeg ikke mer av den overfladiske stillheten som har foregått mellom meg og mannen min. Har i den siste tiden følt at han ikke vil/tør prate med meg om mer en verdakslige ting. Har prøvd noen ganger å få igang samtaler om mere fortrolige ting ang han og meg, men har følt at jeg altid treffer veggen. Så i går så brygget vi opp til krangel igjen. Kranglet om de samme ynkelige tingene vi ofte krangler om, men så satte jeg meg ned og spurte han rett ut. Har du ingen drømmer eller håp om fremtiden oss mellom? Han kikket på meg og sa at selvsagt hadde han det. Vi roet oss lit ned og begynnte å prate litt mer sammen. Han følte det samme som jeg følte!!! At når han prøvde å snakke om ting så møtte han veggen?? Vi har vist truffet samme vegg?? Vi ble nok litt overasket over vår egen dumhet i går. Her har vi gått begge to rundt å følt akkurat det samme, uten at vi har funnet det ut?? Så vi snakket sammen i går da. Sa akkurat det vi tenkte på, uten å legge skjul på noe som helst. Kom opp en del ting som viste seg å være veldig like. Vi gikk rundt å tenkte må mye av det samme. Hvis vi bare hadde spurt hverandre med en gang, ikke svøpe det inn i noe annet, prøve å tyde den andres oppførsel osv så hadde vi nok spart oss selv for de siste 14 dagene med slit. Jeg fikk vite i går at min man elsker meg høyere en noen annet. Hans største bekymring her i livet er om jeg har det bra. Noe han har følt at jeg ikke har hatt i det siste. Jeg har følt at han ikke har vært lykkelig og blit usikker grunnet det. Han har dermed blitt usiker grunnet min usikkerhet:) Så na skal vi snakke samme. Snakke mer eller mindre??? Vet ikke helt. Vi skal ikke svøpe ting inn i mye snakk, men si det vi tenker på. Så det blir vel både å snakke mindre og mere Elsker mannen min masse, noe jeg skal bli flinkere til å vise. Han fortjener det.
Gjest Gjest Skrevet 14. mars 2008 #2 Skrevet 14. mars 2008 Så fint at dere fant ut av det. Veldig ening i de du sier. Tror mye problemer oppstår med ofr mye og for lite snakking sammen. En balansegang det der.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå