Konfirmasjon

[Gjest Gjest]

Jeg er faktistk litt usikker på om jeg liker dette eller ikke.

Min kjærste som jeg har vært sammen med i nesten 3 år skal ha konfirmasjon til sin datter. Jeg syntes det er veldig rart at mine barn ikke er invitert. Vi er jo tross alt en familie vi også! Vi skal flytte sammen om ikke lenge, og syntes dette er rart. Er dette virkelig normalt?

[Noli]

Ja, det er rart.

[Gjest Gjest]

Forstår du synest dette er rart.

Men:

Det er vel konfirmanten som har mest han skulle ha sagt når det gjelder hvem som blir bedt i konfirmasjonen.. siden du fortsatt ikke bor med faren, kjenner han kansje ikkje ungene dine godt nok til å føle at de er naturlig å be i en konfirmasjon?

Kan du ikke bare spør typen din hvorfor ikke barna er bedt? Så slipper du å gå å spekulere.

[Ambriel]

Hva slags forhold har du til mora til barnet hans? Kan jo være hun som ikke vil ha deg der? Er du invitert, eller er ingen av dere invitert? Og har du fått beskjed om at barna dine ikke er velkomne? Hvis ikke så tar han det kanskje som en selvfølge at også barna dine kommer

Husker da jeg ble konfirmert så ville pappa invitere sin nye familie (ikke kona, og hennes sønn for de var i usa på det tidspunktet) men søster, bror og mor til kona hans (dvs min stemor). Dette synes mamma ble for dumt og nektet dem å komme. Selvfølgelig, om min stemor kunne kommet, og hennes sønn (min "bror) så hadde de fått lov, men likevel. Pappa synes dette var så idiotisk at han truet med å ikke komme selv (noe som såret meg veldig). Det hele ordnet seg ganske greit med at min fetter skulle konfirmeres på samme dato, og samme klokkeslett som meg, og da hadde de uansett ikke mulighet til å komme

[La Guapa]

Synes det virker rart. Spør ham du!

La Guapa

[LauraLine]

Jeg hadde ikke funnet meg i dette. Hadde jeg vært deg hadde jeg nok ville ha tenkt meg grundig gjennom om du virkelig vil flytte sammen med denne mannen..

[Titta]

Nå er det jo ikke bare faren som skal bestemme hvem som skal inviteres, både moren og i stor grad konfirmanten selv skal jo også få være med å bestemme.

Hadde dere allerede bodd sammen hadde jeg helt klart støttet deg i at dette er rart, men nå er jeg litt i stuss. Det kommer ann på hvor mye kontakt det har vært mellom dine barn og konfirmanten og dine barn og faren. Når dere enda ikke er flyttet sammen og kan regnes som en familie så synes jeg ikke det er noen automatikk i at "pappas nye kjæreste sine barn" skal være selvskrevne gjester i en konfirmasjon.

[Heritære]

Synes heller ikke det høres greit ut. Opplevde noe tilsvarende for mange år siden. Min daværendes manns bror skulle gifte seg og inviterte min mann, meg og vår felles sønn, men ikke mine to eldste barn fra tidligere ekteskap. Jeg sa at min mann måtte gjerne dra i bryllupet, siden jeg ikke ville, men han nektet. Hvis ikke de så på alle oss 5 som hans familie så kunne det bare være. Grunnen til at de ikke ble bedt, var fordi broren ønsket å be to venner av seg som han mente var viktigere!

Endret 14. mars 2008 av Heritære

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er merkelig at barna til ts ikke ble invitert, og jeg synes at du bør snakke med mannen for å høre hvorfor!

Når det gjelder det siste innlegget med brorens bryllup synes jeg det var skikkelig teit at ingen dro, som en slags barnslig protest! 5 eller ingen liksom...Hvorfor i alle dager skal man invitere to barn man verken er i familie med eller har noe spesielt kontakt med? Folk er altfor opphengt i slike ting, det er helt sykelig blitt..

[HeleneHarepus]

Iom dere ikke er samboere, enda; synes ikke jeg det er uvanlig. Og om dere var samboere; ikke uvanlig da heller da det er komfirmantens dag. Det koster mye, kanskje er det plassmangel, kanskje er ingen andre yngre barn er innvitert, kanskje vil ikke komfimanten/moren ha dem der. Umulig å vite hvorfor, men å vite; det ville jeg. Å bli skuffet; ja ville nok det også.

Ang å la være å gå i et bryllupp til et så nært familiemedlem fordi en furter over eget sårhet, synes jeg er smålig. Sett til sides egne følelser, vær raus og la småligheten til andre tale for seg selv. Men å ødelegge litt av dagen og kanskje resten av familieforholdet til en bror over en slik bagatell ville jeg aldri gjort!

[HeleneHarepus]

Synes heller ikke det høres greit ut. Opplevde noe tilsvarende for mange år siden. Min daværendes manns bror skulle gifte seg og inviterte min mann, meg og vår felles sønn, men ikke mine to eldste barn fra tidligere ekteskap. Jeg sa at min mann måtte gjerne dra i bryllupet, siden jeg ikke ville, men han nektet. Hvis ikke de så på alle oss 5 som hans familie så kunne det bare være. Grunnen til at de ikke ble bedt, var fordi broren ønsket å be to venner av seg som han mente var viktigere!

Beklager, men dess mer jeg tenker over dette dess mer vil jeg bare si en ting til: du hadde to barn fra før, du er nå skilt fra denne brudgommens bror - godt da at han prioriterte to venner av seg framfor sin brors kone (nå blitt ekskone) sine to barn som han antagelig ikke har noen kontakt med pr i dag. Broren inviterte mennesker han ville dele sin store dag med; hvem er mest viktig? Din brors stebarn eller gode venner?

[Heritære]

Beklager, men dess mer jeg tenker over dette dess mer vil jeg bare si en ting til: du hadde to barn fra før, du er nå skilt fra denne brudgommens bror - godt da at han prioriterte to venner av seg framfor sin brors kone (nå blitt ekskone) sine to barn som han antagelig ikke har noen kontakt med pr i dag. Broren inviterte mennesker han ville dele sin store dag med; hvem er mest viktig? Din brors stebarn eller gode venner?

Jeg lurer egentlig på hvor i all verden fikk du ut ifra hva jeg skrev at han hadde liten kontakt med mine to barn???? Og hva vet du om de har kontakt i dag eller ikke?? Først og fremst så var det faktisk min eksmann som valgte å ikke reise, ikke jeg. Noen måtte jo være hjemme å passe de to som ikke ble bedt!! Vi var gift i 18 år og vi hadde ingen problemer med kontakten med broren eller familien i etterkant. Du kan si det slik at det var flere som reagerte svært negativt på dette da mine to barn var svært små da vi kom inn i denne familien. Min eksmanns foreldre tok dem til seg og gjorde aldri noe forskjell på dem eller sine ekte barnebarn. Hans bror bodde i perioder hos oss, så man kan liksom ikke si at han ikke hadde god kontakt med mine barn.

Synes det er utidig å uttale seg på en slik måte når du vet så utrolig lite om bakgrunnen!

[Gjest Gjest]

Uansett hvor mye du føler at han hadde kontakt og en bånd til dine barn, så følte han tydeligvis ikke det selv, og det må du bare respektere.

Selvfølgelig skal man prioritere gode venner og nærmeste familie. Noen ganger må man bare ta noen slike valg hvor noen kanskje føler seg utenfor!

[Heritære]

Uansett hvor mye du føler at han hadde kontakt og en bånd til dine barn, så følte han tydeligvis ikke det selv, og det må du bare respektere.

Selvfølgelig skal man prioritere gode venner og nærmeste familie. Noen ganger må man bare ta noen slike valg hvor noen kanskje føler seg utenfor!

Ja, enig med det du skriver. Man følte seg utenfor og mine barn ble skikkelig såret siden deres "onkel" ikke ønsket å ha dem der. De trodde faktisk de betydde mer for ham

Så som jeg skriver lengre opp, en sak som dette har flere sider enn en!

[HeleneHarepus]

Det er mange som ikke har anledning til å invitere alle de bryr seg om i et bryllup/komfirmasjon/annet grunnet økonomi/plassmangel/annet. Og da fastholder jeg at jeg ville aldri boikottet min svogers bryllup fordi jeg/barna var såret. Jeg ville vist meg som en stort menneske og latt det være opp til min svoger å fortelle sine nieser og nevøer hvorfor det ikke passet at de kunne komme.

[Heritære]

Det er mange som ikke har anledning til å invitere alle de bryr seg om i et bryllup/komfirmasjon/annet grunnet økonomi/plassmangel/annet. Og da fastholder jeg at jeg ville aldri boikottet min svogers bryllup fordi jeg/barna var såret. Jeg ville vist meg som en stort menneske og latt det være opp til min svoger å fortelle sine nieser og nevøer hvorfor det ikke passet at de kunne komme.

Så flott for deg at du tydeligvis følelsemessig reagerer rett og oppfører deg deretter. Du vil være ett forbilde for meg i fremtiden

[Gjest Gjest]

Så flott for deg at du tydeligvis følelsemessig reagerer rett og oppfører deg deretter. Du vil være ett forbilde for meg i fremtiden

Så fint at alle er venner og kan lære noe av hverandre.