"Offerets" tilfredshet i forbrukersaker (som ender godt)

[Gjest kenneth]

I kveldens TV2 hjelper deg var det en reportasje om ei som betalte depositum for en bil hun aldri fikk.

Historiene er de samme om og om igjen. Kunden blir snytt, selgeren driter i alt. Kunden bruker mye ressurser på idiotiet, mens selger gir faan. Til slutt er begeret nådd, og kunden går hardere til verks. Med medienes fokus rettet mot seg, får plutselig selger fart på seg.

Det som irriterer meg (i tillegg til den kynismen selgerne representerer), er kundens store tilfredshet når han/hun til slutt får pengene, bilen, eller hva det nå handler om. Av og til får kunden en liten kompensasjon, men det er vel heller unntaket enn regelen. Jeg forstår godt at kunden er fornøyd med at det endelig har løst seg, men hva med all den meningsløse tiden han/hun har brukt for å endelig få det han/hun har krav på? Og hva er signaleffekten av at kunden logrer avgårde med sin rettmessige andel?

Jeg synes man skal være tøffere mot selger, si (på TV) at dette er totalt uholdbart, følge opp med noen kritiske spørsmål og ikke minst kreve kompensasjon for tort og svie. Man bør tenke på at selgeren neste dag kan rævkjøre en annen kunde, og at alt ikke er fryd og gammen selv om du (til slutt) har fått det som du vil.

Selgerne slipper alt for billig unna. Jeg skulle gjerne sett at de fikk svi mer. Hvordan kan vi i større grad forhindre at kyniske selgere misbruker kundens tillit?

[Gjest StockDama]

Man må bitche mer, gjøre mer for å gi firmaet et dårlig rykte, så andre kanskje skygger banen.

Jeg hadde ikke tilgitt et firma bare fordi jeg fikk det jeg hadde krav på etter lang tid med masing.

[Gjest Gjest]

Dette er nok nesten for stockholmsyndrom å regne. Offeret er så lei av å krangle og blir så lettet og takknemlig når det ordner seg at det nesten får gode følelser for den sleipe selgeren...