Samboer uten felles barn

[Gjest Gjest i dag]

Jeg om min fremtidige samboer og meg har ikke felles barn, men 2 hver som vi har like mye. Vi skal snart bli bli samboere, og jeg lurer på hvordan dere ordner økonomien?

Han tjener endel mer enn meg, og jeg har lyst å foreslå felles økonomi :rødme:. Syntes det høres så fryktelig slitsomt ut med delt når vi gjør alt sammen, og bare matutgiftene høres slitsomt ut å dele.

Er det for mye å forlange...? :rødme:

(Jeg har alltid vært fornuftig med penger, og ville aldri ha utnyttet det på noen måte).

[Cienna]

Har ingen barn...vi har felles økonomi...men nå gifter vi oss til sommeren. Men vi sørger for at vi får betalt alle regninger(inkluderer mat), spart og så fordeler vi resten på hver vår brukskonto til lommepenger...vi har like mye å rutle med...

Synes det er greiest sånn...men det er jeg som styrer økonomien, da jeg er den som fikser regninger etc på nettbank. Der har jeg også kontroll på alle kontoene våre. Skal noe brukes utover lommepenger, så prater vi om det...viktig med åpen kommunikasjon på hva pengene går til...men som sagt: Lommepengene er private og brukes til det vi vil...

[Gjest Chili Pepper]

Jeg om min fremtidige samboer og meg har ikke felles barn, men 2 hver som vi har like mye. Vi skal snart bli bli samboere, og jeg lurer på hvordan dere ordner økonomien?

Han tjener endel mer enn meg, og jeg har lyst å foreslå felles økonomi :rødme:. Syntes det høres så fryktelig slitsomt ut med delt når vi gjør alt sammen, og bare matutgiftene høres slitsomt ut å dele.

Er det for mye å forlange...? :rødme:

(Jeg har alltid vært fornuftig med penger, og ville aldri ha utnyttet det på noen måte).

Vi har en felles konto for dagligvarer og andre ting vi vil dele på å betale. Det fungerer veldig greit, og er oversiktlig. Det er ikke "slitsomt" i det hele tatt...

Det er absolutt for mye å forlange (!), men du kan jo høre hva han synes om det.

[Noli]

Det å ha felles økonomi er litt av greia med å være samboer for meg, adskilt økonomi er for folk som bor med venner.

Vi gjør det sånn at vi legger samme alle inntekter, trekker fra alle utgifter, og deler beløpet vi sitter igjen med på to. Det vi sitter igjen med går på "private kontoer", mens alt det andre er på felles konto.

[Gjest Bond]

Vi har ingen barn i det hele tatt og vi er samboere.

Og vi har da helt felles økonomi (dvs at han er i full jobb nå mens jeg er fortsett student mesteparten av tiden og at han tjener inn mest inntekt, mens min inntekt kommer til å øke veldig mye snart).

Ingen stress det jo? I det minst ikke noe mer stress enn å holde styr på pengebruk til vanlig

Det er enklest å ha felles konto (eller flere - for mat, regninger, underholdning, osv), da blir det ikke telling av kroner over hvem som betalte for melken og hvem kjøpte dopapir.

Vi har en felles konto som er delt ut til sparekonto og vanlig konto. Og det har vi 2 kort for. Vi er stort sett enige hvor mye vi har overs for 'personlig bruk' hver måned, så det er ingen konflikter der heller. Hvis jeg vil overraske ham med noe og vil ikke at han skulle se hvor jeg har kjøpt noe (fra nettbanken, vi holder oversikt over pengebruk, har en tabell hvor vi skriver inn hele forbruket), da tar jeg penger ut fra minibank først :-D

Endret 13. mars 2008 av mrs_bond

[kospia]

Vi har 2 barn hver og har felles økonomi. Vi trekker begge ett fast beløp i måneden som vi setter inn på en regningskonto. Andre utgifter som matvarer, bensin etc tar vi fra vår egen lønnskonto. Er den ene blakk så betaler den andre, har aldri vært noe problem om hvem som skal betale hva hos oss.

[Rosalie]

Nei, det har vi ikke. Og jeg kunne ikke tenkt meg å ha det selv etter å ha fått barn sammen. Så sær er jeg.

[Rosalie]

Vi har en felles konto for dagligvarer og andre ting vi vil dele på å betale. Det fungerer veldig greit, og er oversiktlig. Det er ikke "slitsomt" i det hele tatt...

Det er absolutt for mye å forlange (!), men du kan jo høre hva han synes om det.

Dvs. vi har det sånn, samt at han overfører penger til regninger til min konto hver måned, etter en avtalt fordelingsnøkkel.

Og kan meg gjerne egoistisk, men det hadde vært helt uaktuelt å dele resterende penger i to, da jeg tjener mye mer enn han, og jeg syns at jeg derfor fortjener å sitte igjen med en større del av kaka. Han har tross alt valgt et lavtlønnsyrke helt av seg selv.

[Gjest _Leela_]

Vi har hver vår økonomi og kommer nok til å fortsette med det også hvis vi får barn. Eneste vi vurderer er å lage en forbrukskonto (mat, strøm ol) hvor vi betaler inn et beløp hver måned, jeg betaler noe mer da jeg tjener mer og denne bruker vi da vi handler fellesting.

[Gjest lissi32]

Det å ha felles økonomi er litt av greia med å være samboer for meg, adskilt økonomi er for folk som bor med venner.

Vi gjør det sånn at vi legger samme alle inntekter, trekker fra alle utgifter, og deler beløpet vi sitter igjen med på to. Det vi sitter igjen med går på "private kontoer", mens alt det andre er på felles konto.

Adskilt økonomi kan også være for de som bor sammen men av årsaker ikke ønsker ha felles økonomi pga:

-andre interesser enn den andre som feks spill på aksjer

-forskjellig egenkapital

-forskjellig forbruk.

-forskjellig lønn.

Vi har adskilt økonomi og jeg tror jeg hadde fått angst om noen skulle rote til økonomien min etter å ha ansvaret for den alene til nå. Samme tror jeg samboeren min synes. Tenk om han skulle drikke opp lønninga mi? Da hadde jeg blitt sprø, samtidig som jeg ikke ønsker noen innblanding over hva jeg bruker mine penger til.

Jeg syns ikke det er rett at den som tjener mest feks 10 000 mer enn den andre skal la dette gå i potten. Men jeg er sånn at jeg liker å klare meg selv, vil helst ikke ta imot penger som ikke er mine.

Vi får 8000 hver mnd fra kjelleren, disse går til mat, regninger og felles hygge.

Vi har hvert vårt lån, hver vår lønn som vi betaler lånet med. Vi betaler våre egne tlfregninger og bensin, men begge har gratis tlf gjennom jobben.

Resten av lønna mi bruker jeg som jeg vil, akkurat slik det bør være;O)

[Gjest lissi32]

Dvs. vi har det sånn, samt at han overfører penger til regninger til min konto hver måned, etter en avtalt fordelingsnøkkel.

Og kan meg gjerne egoistisk, men det hadde vært helt uaktuelt å dele resterende penger i to, da jeg tjener mye mer enn han, og jeg syns at jeg derfor fortjener å sitte igjen med en større del av kaka. Han har tross alt valgt et lavtlønnsyrke helt av seg selv.

Dette er jeg totalt enig i, selv om jeg selvsagt er ganske generøs av meg.

Mine penger er mine penger. Sambo sine er hans penger.

Hvem vil gi bort halve lønna si liksom? Er nok bare de som skal ta imot denne som syns dette er rettferdig. Omså man er aldri så gift!

[Brukernavn]

Jeg om min fremtidige samboer og meg har ikke felles barn, men 2 hver som vi har like mye. Vi skal snart bli bli samboere, og jeg lurer på hvordan dere ordner økonomien?

Han tjener endel mer enn meg, og jeg har lyst å foreslå felles økonomi :rødme:. Syntes det høres så fryktelig slitsomt ut med delt når vi gjør alt sammen, og bare matutgiftene høres slitsomt ut å dele.

Er det for mye å forlange...? :rødme:

(Jeg har alltid vært fornuftig med penger, og ville aldri ha utnyttet det på noen måte).

Vi var samboere uten barn, men med felles økonomi. Ville ikke hatt det på noen annen måte!

[Heritære]

Vi har også felles økonomi, men sparer ett beløp hver måned hver for oss på private kontoer. Greit å ha en backup hvis ting skulle skjære seg mellom oss. Vi har ingen felles barn (vil aldri få det heller ), men jeg har en hjemmeboende sønn på 18 som jeg fortsatt får bidrag for. Nå tjener jeg ca 8000 mer enn min samboer. Min samboer var også i de første 8 mnd av samboerforholdet arbeidsledig.

Har alltid hatt felles økonomi, men ser klart at der ville ha vært fordeler som ulemper og hatt adskilt økonomi. Så jeg leser med interesse hva andre gjør så kanskje jeg får noen ideer selv til hvordan vi best kan gjøre det her hjemme.

[Gjest Gjest]

Dette er jeg totalt enig i, selv om jeg selvsagt er ganske generøs av meg.

Mine penger er mine penger. Sambo sine er hans penger.

Hvem vil gi bort halve lønna si liksom? Er nok bare de som skal ta imot denne som syns dette er rettferdig. Omså man er aldri så gift!

Jeg er også enig. Og ser at de fleste (alle?) i tråden, over her, som har vært FOR å ha helt felles økonomi, er de som tjener mindre enn partneren.

Jeg og min samboer styrer våre egne økonomiske liv, men vi har en felles konto med hvert vårt kort til, som vi setter inn et ganske stort beløp på hver måned. Dette går til alt fra fellesregninger til mat, lisens, nytt kjøleskap eller sofa, kinotur på byen, feriereiser, osv.

Hans lån betaler han ned på selv, og jeg styrer mine egne lån, og vi velger selv hva vi vil gjøre med overskuddet vårt etter dette. Det er noe med å ha litt kontroll over ting, og ikke stå igjen med vanskelige regnestykker og skyld eller følelse av tap hvis forholdet vårt skulle være blant de 50% som ikke holder

Jeg liker også å kunne kjøpe meg en kjole på impuls uten å måtte stå til ansvar for det overfor ham, eller ha dårlig samvittighet for at jeg bruker "våre felles penger" på en unyttig fjollete ting

[Noli]

Jeg er også enig. Og ser at de fleste (alle?) i tråden, over her, som har vært FOR å ha helt felles økonomi, er de som tjener mindre enn partneren.

Jeg har mye mer penger enn ham, og han har mye høyere utgifter enn meg. Likevel kunne det ikke falle meg inn noensinne å ikke ha felles økonomi, for meg er det skikkelig usolidarisk.

[Rosalie]

Jeg har mye mer penger enn ham, og han har mye høyere utgifter enn meg. Likevel kunne det ikke falle meg inn noensinne å ikke ha felles økonomi, for meg er det skikkelig usolidarisk.

Jeg er ikke sammen med samboeren min for å drive solidaritetsarbeid, og han er ikke sammen med meg for å få ekstra lommepenger.

[Gjest lissi32]

Jeg er ikke sammen med samboeren min for å drive solidaritetsarbeid, og han er ikke sammen med meg for å få ekstra lommepenger.

[Gjest lissi32]

Jeg er også enig. Og ser at de fleste (alle?) i tråden, over her, som har vært FOR å ha helt felles økonomi, er de som tjener mindre enn partneren.

Jeg og min samboer styrer våre egne økonomiske liv, men vi har en felles konto med hvert vårt kort til, som vi setter inn et ganske stort beløp på hver måned. Dette går til alt fra fellesregninger til mat, lisens, nytt kjøleskap eller sofa, kinotur på byen, feriereiser, osv.

Hans lån betaler han ned på selv, og jeg styrer mine egne lån, og vi velger selv hva vi vil gjøre med overskuddet vårt etter dette. Det er noe med å ha litt kontroll over ting, og ikke stå igjen med vanskelige regnestykker og skyld eller følelse av tap hvis forholdet vårt skulle være blant de 50% som ikke holder

Jeg liker også å kunne kjøpe meg en kjole på impuls uten å måtte stå til ansvar for det overfor ham, eller ha dårlig samvittighet for at jeg bruker "våre felles penger" på en unyttig fjollete ting

Ikke sant?? Akkurat sånn har vi det og vi har ikke en eneste gang kranglet om økonomien! Nå er vi heldige og får penger til vårt felleskort via utleie. Sjelden vi trenger ta av våre penger å sette inn der.

[Gjest Gjest]

Vi syntes det var logisk å ha DELT økonomi som samboere.

Da vi giftet oss og kjøpte hus sammen (etter 4 års samboerskap) gikk vi derimot over til felles økonomi. Da vi fra der av hadde felles sparemål (nedbetaling av vår felles gjeld, kjøp av felles møbler osv)

En annen grunn til at vi gikk over til felles økonomi på det tidspunktet var at vi da var relativt likestilt økonomisk (tidligere hadde jeg levd på studielån og syntes ikke det var riktig at han skulle "sponse" meg)

Altså er jeg for delt økonomi i "tidlige faser" av forhold og når man har svært ulik øknomi, men jeg ser ikke poenget lenger når man har vært sammen lenge og satser sammen på felles fremtid, felles bolig, felles barn osv

Jeg har enkelte venner som har kjøpt hus sammen og har barn sammen som likevel har delt økonomi. Dette synes jeg blir noe teoretisk, da det stort sett uansett er den som har mest penger "til overs" som betaler ekstragoder som f.eks ferie. Da blir det jo i realiteten ikke delt økonomi likevel.

[LilleCanCan]

Jeg er ikke sammen med samboeren min for å drive solidaritetsarbeid, og han er ikke sammen med meg for å få ekstra lommepenger.

Skjønner poenget ditt, men du drar den litt langt

Det går an å SAMARBEIDE uten å drive solidaritetsarbeid. Det går også an å gi bort/låne bort penger til en evt. samboer/mann eller hva fan i visse perioder.

Det handler om å stole på hverandre, og det å GIDDE, å orke og å føle at man vil ofre noe for NOEN.

ikke alle er like glad i det. Ser jo det på deg Wadjet. Selv syns jeg ditt syn ikke vitner om annet enn grådighet ("mitt, mitt mitt").

Ellers er jeg enig med deg Noli. Det henger mye i sammen, men jeg forstår jo de som også tjener mer enn sin utkårede. Jeg gjør det, men faktisk. det gjør meg ingenting at jeg tjener mer pr i dag. Han ville ha gitt meg tilbake alt og mer enn det. Og det gjør han jo og. Jeg får 70% (derfor tjener jeg mer enn han, haha) av lønnen hans, men vi deler noe allikeve. Eneste er...Jeg har et mye større pengeforbruk enn han

for han er det ingen problemer hvis jeg velger å gå å kjøpe meg et par christian louboutinsko til 4000 så lenge vi har råd til det, men kan tenke meg at denne problemstillingen ikke er like aktuell hos alle. Og sånn sett stiller jeg litt sterkere på den fronten og, akkurat nå når jeg tjener mer. Moaha

Endret 14. mars 2008 av LilleCanCan