han elsker meg

[Gjest TS]

Er det noen her som har freaka ut litt, fordi du føler at din bedre halvdel elsker deg mer enn du kan forstå? at han/hun ville gjort alt for deg, og at han elsker deg så høyt, at du nesten får litt hetta?

Høres kanskje litt rart ut, men jeg føler at samboeren min elsker meg litt for mye. At han er nesten litt for avhengig av meg.. Vi har vært samboere i flere år, og allikevel når vi er borte fra hverandre ringer han og sender meldinger hele tida, forteller hele tida hvor mye han elsker meg, og hele tida vil han kose. Jeg mener, det er jo fint, men personligheten min er egentlig litt mer reservert og jeg føler meg ganske slem når jeg ikke klarer og være lik tilbake! Er ikke usikker på følelsene mine, jeg vet det er han jeg vil tilbringe resten av livet mitt med, men allikevel blir jeg litt skremt over at jeg ikke oppfører meg på samme måte.

[Gjest The ghost]

Jeg har vert i ett forhold der jeg følte meg oppspist omtrent... visst du skjønner, skulle bare kose og kline hele tiden, å ringe/sende mld. E jo ok d, men for meg fins det en grense, trenger jo ikke være oppi hverander 24/7 selv om vi er forelska..

Så ja, jeg skjønner deg utroli godt.

Selfølgelig liker jeg også kos og å få komplimanger, men av og til kan det bli for mye av det gode...

[Gjest TS]

Jeg har vert i ett forhold der jeg følte meg oppspist omtrent... visst du skjønner, skulle bare kose og kline hele tiden, å ringe/sende mld. E jo ok d, men for meg fins det en grense, trenger jo ikke være oppi hverander 24/7 selv om vi er forelska..

Så ja, jeg skjønner deg utroli godt.

Selfølgelig liker jeg også kos og å få komplimanger, men av og til kan det bli for mye av det gode...

I know.. han vil jo bare godt, og vil jo ikke såre ham ved og si at jeg ikke liker det, det er jo ikke det.. og i tillegg etter såpass lang tid sammen, er jeg ikke nyforelska lengre. Jeg mener, jeg elsker ham, men er trygg på ham, og føler ikke at jeg hele tiden må ringe og sende meldinger hvis vi er fra hverandre. Vi har bodd sammen lenge, og nå er han på reise.. igår kveld sa han jeg måtte sende melding før jeg sovna. da klokka ble 1 (satt og så på tv) ringte han meg, fordi han var så bekymra for at jeg ikke hadde sendt melding enda. Kanskje han ikke er trygg på meg? Vet ikke jeg... :/

[Gjest Francess]

Har hatt det slik tidligere. At han var så forelsket i meg, fikk meg til å lure på hvorfor jeg ikke hadde det likedan. Det er bedre nå. Jeg tviler ikke på følelsene mine lenger, og tenker ikke så mye på det.

[Gjest Gjest]

Å ringe/sende sms hele tiden når en er fra hverandre høres mer ut som kontrollbehov enn som kjærlighet i mine ører.

Hvorfor iallverden ringe! kl. 1 om natta av "bekymring" fordi du ikke har sendt sms? Hvorfor forlange/forvente at du sender sms før du legger deg? Sånne ting skurrer veldig i mine ører, og jeg ser ikke at slik oppførsel har noe med kjærlighet å gjøre.

Har levd med en som var sånn, dvs, skulle kontrollerer alt hele tiden. Da gikk het det og at han var jo sååååå glad i meg og ville jo bare....... Det ble slutt, og jeg kan garantere at sånt vil jeg aldri mer akseptere.

Det må gå an å være fra hverandre uten hele tiden å skulle kontrollere hva den andre driver med.

[Gjest Mysticgirl]

Å ringe/sende sms hele tiden når en er fra hverandre høres mer ut som kontrollbehov enn som kjærlighet i mine ører.

Hvorfor iallverden ringe! kl. 1 om natta av "bekymring" fordi du ikke har sendt sms? Hvorfor forlange/forvente at du sender sms før du legger deg? Sånne ting skurrer veldig i mine ører, og jeg ser ikke at slik oppførsel har noe med kjærlighet å gjøre.

Har levd med en som var sånn, dvs, skulle kontrollerer alt hele tiden. Da gikk het det og at han var jo sååååå glad i meg og ville jo bare....... Det ble slutt, og jeg kan garantere at sånt vil jeg aldri mer akseptere.

Det må gå an å være fra hverandre uten hele tiden å skulle kontrollere hva den andre driver med.

Jeg synes ikke det høres ut som kontroll. Vi bruker også å sende meldinger til hverandre når vi legger oss. Koselige nattasmser. Hva er galt med det?

Om han plutselig ikke hadde sendt ei sånn mld når du er vant med å få en slik hver kveld, så hadde jeg også reagert kanskje. Han har også ringt opp engang han ikke mottok mld fra meg for å høre om jeg hadde lagt meg

[Gjest TS]

Jeg synes ikke det høres ut som kontroll. Vi bruker også å sende meldinger til hverandre når vi legger oss. Koselige nattasmser. Hva er galt med det?

Om han plutselig ikke hadde sendt ei sånn mld når du er vant med å få en slik hver kveld, så hadde jeg også reagert kanskje. Han har også ringt opp engang han ikke mottok mld fra meg for å høre om jeg hadde lagt meg

Jeg syns heller ikke at det er kontroll-behov han har naar han ringer meg paa kvelden/natta. det er ikke for og sjekke, men for og fortelle meg hvor glad han er i meg eller hvor mye han savner meg. Han ringer feks aldri naar jeg gaar ut med venninner, eller kun for og "sjekke" hva jeg gjoer... Dessuten er han heller ikke en sjalu person.. Det er jo soett, mysticgirl, det synes jeg ogsaa av og til, men kan til tider ogsaa vaere litt slitsomt i og med at det foerer til at jeg foeler at jeg ikke klarer og gi ham det han trenger...

[Gjest Mysticgirl]

Jeg syns heller ikke at det er kontroll-behov han har naar han ringer meg paa kvelden/natta. det er ikke for og sjekke, men for og fortelle meg hvor glad han er i meg eller hvor mye han savner meg. Han ringer feks aldri naar jeg gaar ut med venninner, eller kun for og "sjekke" hva jeg gjoer... Dessuten er han heller ikke en sjalu person.. Det er jo soett, mysticgirl, det synes jeg ogsaa av og til, men kan til tider ogsaa vaere litt slitsomt i og med at det foerer til at jeg foeler at jeg ikke klarer og gi ham det han trenger...

Ja men dere er jo forskjelleige og han bør jo skjønne at selv om han er så kosete og elskverdig av seg så er jo ikke du det. men du elsker han jo fordet!

Dere bare viser det på forskjellige måter

Det må han vel skjønne om du forklarer han det. Alle kan jo ikke vise kjærlighet likt

Og du skal jo ikek ha dårlig samvittighet for at du reagerer og er ulik din kjære.

[Gjest Beli]

Herregud, dette går for langt. Damer er ikke fornøyde om menna melder seg for lite, for da bryr de seg ikke. Men nå er det galt om de også melder seg for MYE? hallelujah, hvorfor ikke bare være fornøyd med at de vil være sammen med dere også sette punktum der.

[Gjest Chili Pepper]

Jeg ville snakket med ham og fortalt hvordan jeg opplevde det. Først da har han mulighet til å endre seg, hvis han er villig til det. Hvis han vet hvordan du er av person, og at det ikke har noe med ham å gjøre, kan det bli rom for at du også er slik du er uten at han føler seg avvist og du får dårlig samvittighet.

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten min er, eller var, som deg og din, trådstarter:)

Jeg er mer reservert, og vil ikke slenge rundt med "jeg elsker deg" og "jeg kan ikke leve uten deg". Kjæresten min derimot, kan godt si det hvert minutt. I tillegg er han mye mer... ja, needy enn meg. Så det blir litt skjevt fordelt: selv om vi elsker hverandre like mye (og vi vet det, begge to) så klenger han en del, og når han merker at jeg ikke gjør det like mye tilbake, blir han liksom litt desperat. Jeg elsker han, og bruker selvfølgelig å si det til han. Men jeg liker så mye bedre å si det når vi ligger tett omslynget og alt føles helt herlig, enn når vi legger på telefonen for eksempel.

Men jeg tok det opp en gang. Var veldig vanskelig, for jeg ville jo ikke klage på at han elsket meg, liksom. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har han. Men jeg fortalte ham bare at for meg er slike ord så utrolig spesielle, at jeg ikke vil at de skal bli daglidagse. Jeg vil at det skal krible når han sier at han elsker meg, ikke at det skal være en standardsetning som man blir helt vant til.. Og at han ikke måtte være redd for at jeg ikke var like glad i han, selv om jeg ikke viser det HELE tiden sånn som han gjør. Og han forsto det, og slappet litt mer av etter det.. Nå er det mer likt mellom oss. Og jeg merker at siden ikke han er rundt meg hele tiden og klemmer og koser og kysser, kommer jeg istedet etter ham

Dette ble litt rotete og langt, men du forstår forhåpentligvis hva jeg mener--

[Gjest Gasse]

Klenging er forferdelig mens det pågår, men man savner det raskt når det forsvinner. :klø:

[Gjest Acer]

Jeg var i ett avstands forhold hvor jeg hadde rundt 600 sms'er i mnd, og hvor vi snakket på telefonen 1 til 3 timer hver dag (utskrift på faktura)+ masse mail på Hotmail og facebook..... Det ble så mye at mine venner reagerte, og jeg reagerte på alle meldingene jeg fikk i løpet av bare noen timer.

Jeg syntes det var kjekt i begynnelsen, men begynnte å reagere på det til slutt. Følte at det meste av dagen gikk med til å svare mail og sms. Prøvde å forklare på en fin måte om vi ikke kunne sende noen meldinger på dagen, og heller snakkes på kvelden. Hun forklarte det med at sånn er det å være i ett avstands forhold...(jeg bodde annen hver uke hos henne)

Forholdet tok slutt, og hun sa at en av grunnene var at jeg reagerte på at hun sendte så mange meldinger. Mente vell at jeg ikke viste nok innteresse med å prøve å roe ned antall meldinger....

Er dette normalt?

Skal en ikke få ha litt fred og i ett forhold... greit at en elsker den ene over alt på jorden, men en må jo ha litt luft av og til:-)

Endret 18. mars 2008 av Acer