trenger råd mot eks-mann som setter barna i en vanskelig situasjon

[Gjest Gjest_Snuppa]

hei alle sammen!

har lagt inn en tråd her tidligere, og fått mange gode råd. Jeg skal virkelig følge opp og følge mange av de gode rådene. Takk til alle!

Mens jeg er her inne trenger jeg noen andre råd også.

jeg har en eks som er fryktelig bitter pga bruddet for to år siden, og stadig vekk sier han ting som han ikke bør - foran ungene.

Sist nå var under Barnas Holmenkolldag. Vi hadde på forhånd bestemt at vi skulle gå sammen, og det var jo bra - da kunne ungene se at vi klarte å finne på noe morsomt sammen vi fire og ha det gøy sammen.

Dagen før ringte han til meg og sa han ikke gadd.

Flott, tenkte jeg - jaja, men jeg går nå med dem i stedet.

Hentet dem dagen etter (det var hans uke og helg), og da var han fortsatt i natt-tøyet da jeg kom. Etter å ha kledd på ungene, som var i fyr og flamme, oppdaget plutselig minstemann at pappa ikke hadde kledd på seg!!! Da sa han; Pappa skal ikke du være med???

Og gjett hva den smartingen svarer? (etter at jeg skyndte meg å si at "pappa har sikkert masse å gjøre idag, han skal kanskje på kontoret??) joda - "jeg gidder ikke, synes det er kjedelig å gå på ski!!!"

HOLDT PÅ Å DÅNE! minstemann så veldig trist ut, og svarte bare "åja" stille.... og skynder seg å si "men pappa, vi kommer snart tilbake assa! Jeg kommer til å savne deg!"

Lillegutt var trist en stund, men jeg og samboeren (som selvfølgelig ble med!) fikk nå opp humøret med å snakke om det som skulle skje.. og en halvtime senere løp lillegutt på snart 6 den lengste elg-løpya sammen med storesøster på 9!

Så kommer jeg til spørsmålet; eksen har da virkelig ikke rett til å sette barna i den posisjonen? Han bruker jo ungene!

Stakkars lillegutt fikk jo dårlig samvittighet han.

Har så vondt i magen for dette - og tror kanskje det kan være noe med at han tisser på seg innimellom.... tror han har mange følelser i kroppen han selv ikke klarer å rydde opp i.

har også en 9-åring, men hun er flinkere til å "sile" det som skjer, samtidig som hun er en annen type enn den lille følsomme gutten min.

Trenger hjelp jenter- har prøvd å snakke med eksen, men han svarer bare at "kanskje det er du som har dårlig samvittighet i stedet?" --jeg blir så sint!

har vurdert å ringe familievernkontoret, men vet at eksen kommer til å klikke hvis jeg nevner noe slikt. Det er nemlig tabu å "få hjelp", skjønner dere..

Vil jo bare ta vare på mine deilige små, og beskytte dem. De er for små til å brukes som "samvittighets-skyts".

har også fortalt avdelingsleder i barnehagen om noen av situasjonene, og hun skjønner min bekymring - og sier at dette er vanskelig. Vet ikke om hun kan gjøre noe...

HJELP!

[Far til 2]

Jeg tror ikke det er hva vi sier til barna, men hvordan de reagerer på det vi sier som er problemet. Når faren så at gutten reagerte som han gjorde burde han vel gjort sitt til å rette opp inntrykket ettersom jeg forstod det slik at han også fratok gutten mye av gleden en periode.

Jeg tror ikke det er grunn til å sammekalle til møte på familievernkontoret for dette, men isteden gjøre faren oppmerksom på at han fratar gutten mye av idrettsgleden og følelesen av å mestre noe.

Vi har alle forskjellige måter å ordlegge oss på. Jeg kunne f.eks. si til venner at jeg skal sitte barnevakt om jeg ble spurt om å være med på fest. Jeg vet noen mødre (kansje fedre også) vil reagere på at jeg ordlegger meg slik. Men det er på ingen måte vondt ment som en klage på situasjonen. Som oftest vil jeg heller benytte disse timene sammen med barna enn å dra på fest.

Likevel vil jeg IKKE unskylde meg ovenfor de mødre (og evt fedre) som reagerer på min uttalelse fordi jeg mener de som voksne bør kunne akseptere det som en beskrivelse av hvorfor jeg ikke drar på fest.

Barn derimot er mer følsomme for slike beskrivelser, og som voksen bør en være litt mer på vakt når en skal beskrive noe ovenfor barn.

[Gjest Gjest_Snuppa]

Absolutt ligger mye i hvordan reaksjonen blir.

Det at du skal være barnevakt ser ikke jeg på noe som helst negativt -heller positivt, for å svare på ditt innrykk her.

Det er bare det jeg skulle ønske at han kunne ordlegge seg annerledes. Barn hører det de hører, og da må man ordlegge seg annerledes, slik at det blir forståelig. Uansett er "gidder ikke" utilgivelig. Han burde heller ha sagt at "nei, jeg kan ikke i dag, jeg har så mye å gjøre, men nå skal dere kose dere med mamma i dag og gå masse på ski!"

-det er ikke så vanskelig egentlig, bare det å tenke seg om en eller to ganger før man sier noe..

jeg blir bare så lei meg pga dette....

takk for svar!

Jeg tror ikke det er hva vi sier til barna, men hvordan de reagerer på det vi sier som er problemet. Når faren så at gutten reagerte som han gjorde burde han vel gjort sitt til å rette opp inntrykket ettersom jeg forstod det slik at han også fratok gutten mye av gleden en periode.

Jeg tror ikke det er grunn til å sammekalle til møte på familievernkontoret for dette, men isteden gjøre faren oppmerksom på at han fratar gutten mye av idrettsgleden og følelesen av å mestre noe.

Vi har alle forskjellige måter å ordlegge oss på. Jeg kunne f.eks. si til venner at jeg skal sitte barnevakt om jeg ble spurt om å være med på fest. Jeg vet noen mødre (kansje fedre også) vil reagere på at jeg ordlegger meg slik. Men det er på ingen måte vondt ment som en klage på situasjonen. Som oftest vil jeg heller benytte disse timene sammen med barna enn å dra på fest.

Likevel vil jeg IKKE unskylde meg ovenfor de mødre (og evt fedre) som reagerer på min uttalelse fordi jeg mener de som voksne bør kunne akseptere det som en beskrivelse av hvorfor jeg ikke drar på fest.

Barn derimot er mer følsomme for slike beskrivelser, og som voksen bør en være litt mer på vakt når en skal beskrive noe ovenfor barn.

[Yummy_Mummy]

Han burde heller ha sagt at "nei, jeg kan ikke i dag, jeg har så mye å gjøre, men nå skal dere kose dere med mamma i dag og gå masse på ski!"

Men det er jo å lyve om enn en hvit en, og du ønsker vel ikke at barna skal lære at det er greit å lyve. At ikke x'n følger opp avtaler er utilgivelig, og han burde absolutt ha ordlagt seg annerledes. Så lenge han ikke er villig til å høre på deg og diskutere ting, så er det nok ikke så mye du kan gjøre. Vet ikke om han har "kommet seg videre" og har fått ny kjæreste? Det kan kanskje være noe sjalusi ute å gå her? Da kan kanskje ekstern hjelp være lurt selvom han i utgangspunktet ikke er så lysten.

[Smula2]

hei alle sammen!

har lagt inn en tråd her tidligere, og fått mange gode råd. Jeg skal virkelig følge opp og følge mange av de gode rådene. Takk til alle!

Mens jeg er her inne trenger jeg noen andre råd også.

jeg har en eks som er fryktelig bitter pga bruddet for to år siden, og stadig vekk sier han ting som han ikke bør - foran ungene.

Sist nå var under Barnas Holmenkolldag. Vi hadde på forhånd bestemt at vi skulle gå sammen, og det var jo bra - da kunne ungene se at vi klarte å finne på noe morsomt sammen vi fire og ha det gøy sammen.

Dagen før ringte han til meg og sa han ikke gadd.

Flott, tenkte jeg - jaja, men jeg går nå med dem i stedet.

Hentet dem dagen etter (det var hans uke og helg), og da var han fortsatt i natt-tøyet da jeg kom. Etter å ha kledd på ungene, som var i fyr og flamme, oppdaget plutselig minstemann at pappa ikke hadde kledd på seg!!! Da sa han; Pappa skal ikke du være med???

Og gjett hva den smartingen svarer? (etter at jeg skyndte meg å si at "pappa har sikkert masse å gjøre idag, han skal kanskje på kontoret??) joda - "jeg gidder ikke, synes det er kjedelig å gå på ski!!!"

HOLDT PÅ Å DÅNE! minstemann så veldig trist ut, og svarte bare "åja" stille.... og skynder seg å si "men pappa, vi kommer snart tilbake assa! Jeg kommer til å savne deg!"

Lillegutt var trist en stund, men jeg og samboeren (som selvfølgelig ble med!) fikk nå opp humøret med å snakke om det som skulle skje.. og en halvtime senere løp lillegutt på snart 6 den lengste elg-løpya sammen med storesøster på 9!

Så kommer jeg til spørsmålet; eksen har da virkelig ikke rett til å sette barna i den posisjonen? Han bruker jo ungene!

Stakkars lillegutt fikk jo dårlig samvittighet han.

Har så vondt i magen for dette - og tror kanskje det kan være noe med at han tisser på seg innimellom.... tror han har mange følelser i kroppen han selv ikke klarer å rydde opp i.

har også en 9-åring, men hun er flinkere til å "sile" det som skjer, samtidig som hun er en annen type enn den lille følsomme gutten min.

Trenger hjelp jenter- har prøvd å snakke med eksen, men han svarer bare at "kanskje det er du som har dårlig samvittighet i stedet?" --jeg blir så sint!

har vurdert å ringe familievernkontoret, men vet at eksen kommer til å klikke hvis jeg nevner noe slikt. Det er nemlig tabu å "få hjelp", skjønner dere..

Vil jo bare ta vare på mine deilige små, og beskytte dem. De er for små til å brukes som "samvittighets-skyts".

har også fortalt avdelingsleder i barnehagen om noen av situasjonene, og hun skjønner min bekymring - og sier at dette er vanskelig. Vet ikke om hun kan gjøre noe...

HJELP!

Dette er nesten som om jeg har skrevet det selv! Jeg trenger også gode råd, men jeg har gått hele veien! Familiekontor og det hele. Jeg kommer ingen vei! Jeg er i ferd med å gi opp og ungene er virkelig skadelidende! Jeg har allikevel bestemt meg for å forsøke å unngå de situasjonene som er uheldige. Når mine barn forteller hva han har prestert å si til dem, da forsøker jeg å forklare så godt jeg kan - at han er tankeløs. Samtidig sier jeg at det er ok å være lei seg. Jeg er fortvilet!

Jeg håper vi vinner til slutt! For ungene våre sin skyld!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg tror at det beste er å rett og slett overse det. Vanskelig, jeg vet, men hva kan man egentlig gjøre overfor en bitter og sur ex? De er jo ikke akkurat mottakelige for (konstruktiv) kritikk når følelsene ulmer sånn.

Selvfølgelig kan man komme opp i situasjoner hvor man/du kanskje må pynte på sannheten så ungene ikke skal bli skuffet. Men jeg mener at det ikke er din oppgave å oppdra ex'n, det er hans eget valg hvordan han spiller kortene sine. Og hvor mye tjener han på dette i det lange løp? Det er jo ganske så dumt da.

Alle vil jo det beste for barna, men vi vet jo at det ikke alltid går som en vil. Lykke til med å holde ut med ex'n! Kanskje han skjerper seg når han ikke oppnår ønsket effekt?

[Alice Ayres]

Min første innskytelse var å råde deg til "å sette hardt mot hardt", nemlig å nekte han samvær med ungene før han lærer seg å oppføre seg, men det går jo bare utover ungene. Så glem det rådet.

Jeg har selv vært i en lignende situasjon med en eks som var bitter over bruddet mellom oss, og som tok det ut på barnet. Har desverre ingen solskinnshistorie å komme med, da forholdet oss imellom fremdeles er umulig. Jeg forsøkte alt! Ingenting hjalp. Så av og til må man bare bite tenna sammen, og forsøke å komme seg gjennom vanskelige situasjoner med en barnefar som lar egen frustrasjon og utilstrekkelighet gå utover barna på beste måte.

Det er vanskelig, for man er jo så glad i barna sine og vil så gjerne beskytte dem mot ting som er vonde, men tror det er viktig å huske på at barn er utrolig elastiske. Noe som man som foreldre tror vil skade dem, vil barnet kanskje ikke huske neste dag. Når det er sagt, så er det utrolig viktig for barna å bli fortalt gang på gang at vanskeligheter som foreldrene måtte ha seg imellom ikke er deres skyld. Det er kanskje slt du kan gjøre nå, men er verdt sin vekt i gull.

[Julie:)]

Kommentar til siste innlegg. Du kan ikke nekte samvær pga dette!!! ..så det er en dårlig måte å gjøre det på. Du kan faktisk riskikere at det blir sak der det skal på nytt avgjøre hvem som skal ha foreldreretten til barna om du gjør dette. Den eneste grunnen du kan nekte samvær er om barnet blir utsatt for vold eller at den fysiske eller psykiske helse er utsatt for skade eller fare. Sjekk barneloven kap. 6- Samværsrett

[Alice Ayres]

Kommentar til siste innlegg. Du kan ikke nekte samvær pga dette!!! ..så det er en dårlig måte å gjøre det på. Du kan faktisk riskikere at det blir sak der det skal på nytt avgjøre hvem som skal ha foreldreretten til barna om du gjør dette. Den eneste grunnen du kan nekte samvær er om barnet blir utsatt for vold eller at den fysiske eller psykiske helse er utsatt for skade eller fare. Sjekk barneloven kap. 6- Samværsrett

Les innlegget mitt en gang til....

[Julie:)]

Ja ser at du ikke råder til det. Syns bare det var viktig å få frem at dette ikke er lov i følge loven... Om noen skulle vurdere det...

[Alice Ayres]

Ja ser at du ikke råder til det. Syns bare det var viktig å få frem at dette ikke er lov i følge loven... Om noen skulle vurdere det...

Ok. Du har helt rett. Det var bare mine noe ufiltrerte tanker som trengte seg gjennom...

[Julie:)]

He he, vi har da alle ufiltrerte tanker som vi gjerne skulle satt til livs innimellom Må bare sørge for at ingen gjør alvor av de