Min samboer er invitert i konfirmasjon uten meg

[Frk Johansen]

Min samboer er blitt invitert til sin tidligere niese. Han har flyttet fra barnets tante for 8 år siden og har hatt sporadisk kontakt med niesen disse årene. Mellom 1-3 ganger pr år treffes vi og da med meg, bursdager eller tilfeldig møte.

Vi har begge to et veldig godt forhold til hans svigerfamilie men nå kjenner jeg at jeg blir provosert. Han har bodd med meg i snart 3 år og vi har da invitert tanter og onkler av hans barn til bursdagsfeiringer og de har kommet og gitt uttrykk for at de liker meg og synes jeg er inkluderende. Men i konfirmasjon får jeg altså ikke komme. Er jeg hårsår eller er jeg i min rett til å si at jeg håper han ikke går uten meg? Jeg kommer ikke til å legge meg opp i hva han gjør men jeg vet jo at jeg håper han sier nei takk ikke uten min samboer. Og jeg har jo ikke noe ønske om å presse meg inn i en familie hvis jeg ikke er ønsket. I det hele tatt synes jeg det er merkelig at de i det hele tatt inviterer han. De skal ha det ute så det er ikke plassen det står på. Noen råd på veien her? Er det vanlig etter tre års samboerforhold at man inviterer den ene parten i en konfirmasjon? Han er ikke fadder til barnet.

[Gjest Gjest]

Jeg synes du reagerer helt naturlig. Dårlig gjort av dem å ikke inkludere deg. Du bør snakke med samboeren din om dette, og fortelle ham hvordan du føler det. Tar han hensyn til deg velger han å bli hjemme. Kanskje tar de hintet når han ikke kommer.

[Gjest Gjest]

Skjønner deg forsåvidt godt, hadde jeg vært i din situasjon så hadde nok jeg også reagert litt.

Men samtidig er jeg litt lei av dette med at man alltid må invitere et par, altså begge to når noe skal skje. Det er akkurat som om man ikke kan ha en egen identitet lenger om man blir et par, eller har mulighet til å forholde seg til kun en person lenger.

Kanskje de hadde en lang gjesteliste, og ikke visste helt hvem de skulle prioritere. Du er kanskje litt med perifer enn samboeren din, slik at det var naturlig å invitere han. Jenta har mer et forhold til han enn deg?

[Frk Johansen]

Jenta har ikke hatt noe særlig kontakt med han etter at han flyttet fra henne han har barn med. Nå treffes vi i jula og noe kontakt utenom det har de ikke, eventuelt i en bursdag som jeg tar iniativ til -og inviterer til. Hun får heller ikke jule eller bursdgasgaver av han/oss.

Jeg er ikke enig i at mister sin identitet selv om man blir par men når det gjelder familiesammenkomster så mener jeg at man opptrer som ett. I alle fall etter at man blir samboere, er man kjærester er man litt mer perifer. Er det guttetur eller noe kompisgreier så føler jeg det er helt greit at sambo drar på det alene.

[Gjest Gjest]

Men samtidig er jeg litt lei av dette med at man alltid må invitere et par, altså begge to når noe skal skje. Det er akkurat som om man ikke kan ha en egen identitet lenger om man blir et par, eller har mulighet til å forholde seg til kun en person lenger.

Kanskje de hadde en lang gjesteliste, og ikke visste helt hvem de skulle prioritere. Du er kanskje litt med perifer enn samboeren din, slik at det var naturlig å invitere han. Jenta har mer et forhold til han enn deg?

Selvfølgelig inviterer man par! Jeg ser ikke hva som er problemet med det? En ting er uformelle hjemmefester og te-selskaper, en helt annen ting er konfirmasjonsmiddager, andre familieselskaper eller andre litt mer formelle arrangementer. Skal man i et selskap hvor man behøver å pynte seg og være representativ, så hører da kjæresten med. Og spesielt når det er snakk om ektefelle eller samboer gjennom flere år.

Hvis han drar alene, hva skal det stå på kortet på gaven? Fra bare ham, som om han var den single onkelen? Eller fra dem begge to? Hvem forventer vel gave fra noen man ikke inviterte.

Nei, jeg ser bare ett alternativ her. La være å dra, så tar de nok hintet.

[Frk Johansen]

Godt å se at ikke bare jeg reagerer på dette.

Jeg visste jo at jenta skulle konfirmeres i år og hadde selvfølgelig tenkt å kjøpe en ting fra oss. Det var vel ikke i min villeste fantasti at han skulle bli invitert. Nå er de en relativt liten familie så jeg tror heller ikke det blir så store laget.

[Gjest Gjest]

Det kan være mange grunner til at de valgte å invitere bare han. Jeg synes du skal legge til side såre følelser og la han møte opp for jenta sin del. Noen ganger er voksne altfor opptatt av seg selv.

Og jeg mener at man ikke skal være så altfor fastlåst i dette at man er et par. Det må gå an å dra på familiesammenkomster hver for seg noen ganger også.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at du er frustert, men jeg klarer også å se dette på en litt annen måte. Dette er en situasjon som jeg også kjenner meg litt igjen i.

Skal prøve å forklare så godt jeg kan..

En "filleonkel" er ofte på kanten av det man fortsatt regner som "slekt" etter at forholdet mellom han og barnets tante er over. Og hans nye partner igjen vil jeg si, kommer enda lenger bak i "køen" (i mangel av et bedre ord).

Jeg er selv skilt, og min eks kommer nok alltid til å bli sett på som onkel for mine nieser/nevøer. Kontakten er riktignok blitt veldig redusert, men siden barna nå er store er det ikke naturlig å begynne å se på min nye partner som en ny onkel liksom. Så eksen min ble invitert i konfirmasjon, men hans nye partner har barna ingen som helst kontakt med, og det er det heller ingen andre i min familie/slekt som har. Siden det i dagens samfunn er mange som er skilte og som har funnet seg ny partner, kan en slik anledning som konfirmasjon fort utarte seg til å bli en forsamling der med mange "ukjente" folk, eller rettere sagt folk som i utgangspunktet ikke har så veldig mye der å gjøre.

Vårt ønske var at konfirmasjonen til barna skulle bli en sammenkomst av folk som de kjenner godt og som de har hatt med å gjøre gjennom hele sin oppvekst.

I dette tilfellet ønsket barna dette selv, og for min egen del følte jeg det også mer komfortabelt da jeg ikke har noe å gjøre med min eks nye dame, og har forsåvidt ikke noe ønske om å ha det heller. Ikke at det er noe uvennskap eller noe sånt, og jeg kan fint menges med henne hvis jeg skulle få lyst...men kanskje ikke i min egen families feiringer..

Dette er jo avhengig av hvilken kontakt man har og har hatt, og vil nok variere fra familie til familie. Men jeg synes ikke du skal henge deg så veldig opp i dette. Det har helt sikkert en eller grunn at de har valgt som de har valgt, men det trenger absolutt ikke å bety at de på noen måte ikke liker deg. Ikke ta dette personlig. Når man kommer inn i et forhold der ene parten har unger (og svigerfamilie) fra før, er det så mange ulike følelser og ting hver enkelt sitter med, at man må nesten bare la det passere, og heller konsentrere seg om det livet du og din partner skal ha sammen, ikke det livet han hadde før.

I den settingen hører ikke du til - de har sin tante slik de alltid har hatt. Du kan selvsagt bli en god venn eller ekstratante også, men det må nesten bli på de premisser som de velger.

[Gjest Gjest]

Det kan være mange grunner til at de valgte å invitere bare han. Jeg synes du skal legge til side såre følelser og la han møte opp for jenta sin del. Noen ganger er voksne altfor opptatt av seg selv.

Og jeg mener at man ikke skal være så altfor fastlåst i dette at man er et par. Det må gå an å dra på familiesammenkomster hver for seg noen ganger også.

Signerer denne helt og fullt!!

[Miamor]

Jeg skjønner at du reagerer på dette.

Jeg ville gitt uttrykk overfor samboeren at det er helt i orden å gå i konfirmasjonen alene. Det er ikke han som har lagt opp til dette. Ville forsøkt å ikke la meg provosere over at jeg ikke var invitert. Folk er ubetenksomme, sånn er det bare.

Be samboeren hygge seg, hilse konfirmanten og gi gave fra dere begge!

[FoxyFish]

Jeg hadde reagert som deg, TS.

[Gjest Gjest]

Jeg ville også blitt litt provosert/lei meg. Du har jo vært den som har tatt initiativ til ting, virker det som, både til møter med denne jenta, og bedt medlemmer av svigerfamilien hans på besøk og så videre.

Og nå blir bare han bedt.

Det at dette er eks-svigerfamilien hans er jo en ganske spesiell situasjon, at han/dere har så mye kontakt med dem, og det er merkelig at folka ikke er fintfølende nok til å inkludere deg her.

Kanskje de skal ha bildeshow med ting fra barndommen til denne jenta, og så er kjæresten din og exen hans med på flere av disse bildene, fra tiden de var sammen? Og så tror familien at dette blir ubehagelig for deg, og vil skåne deg for det ved å ikke invitere deg?

[Frk Johansen]

Jeg lar selvfølgelig min samboer gå om han selv vil det, og selvsagt skal jenta få gave fra oss begge. Jeg skjønner også at jeg ikke hadde blitt invitert om jeg ikke hadde kjent dem, men jeg føler jo at jeg gjør det. Han ser ikke konfirmanten noe mer enn meg i løpet av året. Skjønner også at man må sette strek et sted, det blir jo mange rare konsultasjoner i løpet av årene med ekser på flere sider etc men jeg kjente at jeg ble provosert her altså. Det er helt greit for de å komme til oss i selskap men de ber altså bare en tilbake...

[Noli]

Jeg ville også reagert, ja. Om det var meg som ble invitert, ville jeg ikke gått. Synes man skal inkludere partneren i et seriøst forhold.

[Gjest Gjest]

Jeg håper han ikke går, det er rett og slett kjempefrekt å invitere han uten deg, og jeg mener han heller bør ta hensyn til deg enn til en jente som han tidligere var i familie med. Hvis du syns det er ok å gå om du hadde blitt invitert er faktisk du storsinna som syns det er i orden å ha kontakt med ex-familie, men når du blir utelatt er det helt ugreit. Din samboer burde si fra at han gjerne vil komme hvis du er like velkommen, men at det føles feil å gå uten deg. Du har all rett til å reagere på dette, og si fra hva du mener. Jeg skjønner ikke at de kan tro at de skal ha en ok kontakt med dere når de oppfører seg slik. Enten får de oppføre seg med skikkelig respekt for dere som par, eller så bør de la være å invitere.

[Gjest Gjest]

Kanskje de hadde en lang gjesteliste, og ikke visste helt hvem de skulle prioritere. Du er kanskje litt med perifer enn samboeren din, slik at det var naturlig å invitere han.

Hvis de hadde lang gjesteliste, og prioriterte en eks-onkel, som de saa og si ikke har kontakt med, tror jeg vel de hadde hatt plass til TS ogsaa! Synes det var daarlig gjort av dem jeg...

[Gjest Piper]

Jeg ahdde reagert på det, men jeg hadde oppfordret han til å gå likevel. Han skuffer ikke de voksne i dette tilfelle, men en 14/15 år gammel jente. Man lar ikke slike ting gå ut over en ungdom, men velger heller å ta dette opp med de voksne på et senere tidspunkt.

Derfor ville jeg ikke gjort noe i forkant av konfirmasjonen, men snakket med de voksne etterpå. Og jeg hadde aldri forventet at min samboer/mann skulle vært hjemme med meg, når han da eventuelt kan skuffe en 14/15 åring.

[La Guapa]

Det er rett og slett ufint å ikke invitere deg.

Skjønner godt at du ikke synes det er ok.

Mange ganger lurer en på om folk helt har glemt takt og tone....

En inviterer begge eller ingen, så enkelt er det.

La Guapa.

Ps: det er forøvrig helt ok at han spør dem om det er noen spesiell grunn til at de velger å utelukke deg fra en så viktig dag som komfirmasjon, men iviterer deg ellers......

[LauraLine]

Dette synes jeg var ubetenksomt av dem og jeg skjønner veldig godt at du reagerer. Det hadde jeg også gjort.

Er litt spent på hvordan din samboer vil foholde seg til det, og helt ærlig håper jeg han holder seg hjemme i sympati med deg. Er noen her som har nevnt at han bør gå slik at han ikke skuffer denne 14-15 åringen. Men vil vi lære våre håpfulle da å ikke være inkluderende? Om det er pga av det økonomiske så synes jeg de heller kunne lat være å invitere din samboer i det hele tatt.

Huffhuff.. nei dette er trist. Jeg håper virkelig din samboer holder seg hjemme, men send likevell en fin gave med hilsen fra dere begge- da vet jo konfirmanten at dere begge bryr dere om henne;-)

[Rosalie]

Jeg hadde blitt kjempefurten, og forventet at samboer ikke gikk. Hadde han dratt i konfirmasjonen uten meg, hadde jeg sett på det som om han syntes det var greit at han eks-svigers fortsatt så på han som familie, men meg - hans nye familie - som persona non grata, og jeg ville brukt lang tid på å faktisk komme over det som for meg ville vært et svik fra hans side.