Ønsker barn, mann er ikke klar..

[Gjest Gjest]

Dette er sikkert mange som opplever.. jeg ønsker meg barn, men min mann er ikke klar for det enda. Vi har hele vårt forhold vært klare på at vi ønsker oss barn sammen, når vi føler oss klare for dette. Ingen av oss var klare i utgangspunktet, bl.a. på grunn av komplisert situasjon rundt hans ene barn fra før. Jeg har vært enig i å vente på grunn av dette, og har også slitt en del med mine egne følelser om å få barn.

Jeg har jobbet mye med meg selv på dette, og jeg begynner å føle meg klar nå, og lengter veldig etter å få oppleve å ha "eget" barn. (Jeg elsker jo hans barn som mitt eget, og har et kjempegodt forhold til barnet, men vi har bare helgesamvær, og det blir litt annerledes enn å ha en familie i hverdagen.)

Jeg skjønner veldig godt at han ikke føler seg klar, pga erfaringer fra forrige forhold, og at han også er litt redd for hvordan det vil være å få barn sammen med meg. Vi er helt trygge på hverandre, men uklarheten skyldes mer den endringen i livet dette medbringer.

Jeg forsøker derfor å gi han den tiden han trenger til å bli klar, og å takle dette best mulig, slik han ser at jeg er klar og ikke trenger å bekymre seg for at jeg ikke er klar. Jeg ønsker meg jo ikke barn med en som ikke føler seg klar heller.

Samtidig lengter jeg så veldig etter dette, det er skikkelig sårt å se andre med babyer osv. Jeg er ca 30 år, og føler at tiden er inne for å få litt mer "mening" i livet enn jobb og hobbyer. Jeg ønsker meg et barn som vokser opp og som jeg kan kjenne meg igjen i, og et godt forhold til voksne barn, slik jeg har til mine foreldre, senere i livet. Det føles også eksra sårt å vite at han har opplevd mye som jeg ikke har, og at han har et barn som ligner på pappan sin osv. Jeg misunner han det å se disse tingene i barnet, og den "egne følelsen" som foreldre har for barna sine.. Jeg tror jeg har den for mitt stebarn, som jeg kjenner ut og inn, og som er like ubegrenset glad i meg som jeg er i henne. Samtidig så vet jeg at dersom noe skulle skje, f.eks. at jeg mistet min mann, så har jeg ikke noe "rett til" å ha et forhold til dette barnet som jeg er så glad i. Jeg ønsker meg også barn som jeg er trygg på er "mine" resten av livet, selv om man aldri vet hva fremtiden bringer..

Jeg har så lyst å dele disse opplevelsene og følelsene med min mann, og få en større familie enn vi tre er nå.

Vet ikke helt hva jeg ønsker meg her.. litt oppmuntring til å være tålmodig kanskje...

[Gjest lissi32]

Huff vil bare si jeg føler med deg. Jeg har samme problemet her, men jeg er begynt å tro at er de ikke klar nå blir de aldri klar. Jeg er møkklei av å gå å gresse. Jeg elsker barn over alt på jord og det er det eneste som vil gi livet mitt den rette dimensjon. Trøsteklem

[Gjest Gjest]

Tusen takk.. trøsteklem til deg og!

Jeg er ikke akkurat møkklei av å vente, men jeg har en liten bekymring på om han kommer til å bli klar noengang, slik du også har.. det hadde vært lettere å vente hvis jeg visste det kom til å gå bra helt sikkert..

Han tror jo han blir klar, men han finner jo ikke ut det før han faktisk er klar da. Og siden jeg er 30 føler jeg at tiden tikker litt for min del, og jeg har også en livssituasjon som gjør at det ville passe fint med småbarn nå snart. Han er forøvrig noen få år eldre enn meg.

Tross alt får det mest innvirkning på mitt liv i den første fasen, så jeg tenker det er viktig at det passer for meg, og at jeg ikke er for gammel til å få barn. Jo lengre jeg venter jo flere risikoer blir det jo for meg og barnet.. Jeg er derfor litt redd for at jeg sitter her og lengter om 3 år.. og alt er det samme..

Hmmm. Jammen er det vanskelig å ønske seg noe sånn, samtidig som man ikke skal presse noen..

[Gjest lissi32]

Tusen takk.. trøsteklem til deg og!

Jeg er ikke akkurat møkklei av å vente, men jeg har en liten bekymring på om han kommer til å bli klar noengang, slik du også har.. det hadde vært lettere å vente hvis jeg visste det kom til å gå bra helt sikkert..

Han tror jo han blir klar, men han finner jo ikke ut det før han faktisk er klar da. Og siden jeg er 30 føler jeg at tiden tikker litt for min del, og jeg har også en livssituasjon som gjør at det ville passe fint med småbarn nå snart. Han er forøvrig noen få år eldre enn meg.

Tross alt får det mest innvirkning på mitt liv i den første fasen, så jeg tenker det er viktig at det passer for meg, og at jeg ikke er for gammel til å få barn. Jo lengre jeg venter jo flere risikoer blir det jo for meg og barnet.. Jeg er derfor litt redd for at jeg sitter her og lengter om 3 år.. og alt er det samme..

Hmmm. Jammen er det vanskelig å ønske seg noe sånn, samtidig som man ikke skal presse noen..

Jeg tenker akkurat det samme som deg og jeg blir 34 år, om 11 mnd:)

Jeg sliter med stoffskifte og er redd jeg kan bruke tid på å bli gravid, jeg har heller ikke hatt mensen på et år. Jeg tenker som deg på risikoer ved å bli så oppi årene før man starter å prøve. Jeg kjenner mange som sliter med å få det til.

Det er jo ikke riktig å pushe på noen et barn men klart at vi trenger å vite at vi vil få oppleve det? Ikke sant? Jeg tror aldri det vil passe perfekt for noen å få barn. Når blir man klar liksom? De fleste blir vel ikke klar før babyen er der?

Alt ligger til rette her også: Jeg har ønsket meg barn i mange mange år. Har god økonomi, trygg jobb, stort hus, stasjonsvogn... babyklær i kjelleren fra søsteren min. Hun har gutt og jente og vi arver ALT. Med andre ord kan det passe bedre?

Nei kan ikke det, bortsett fra at vi har problemer i forholdet nettopp pga dette. Han vil realisere seg selv først, og jeg vil ikke sitte på vent! Vanskelig situasjon. Min har sagt til sommeren men jeg tviler på det vil passe;) Men jeg har satt meg selv en frist hvor lenge jeg kan vente. Å det er for å se om ting blir bedre mellom oss, at han vil like mye som meg, at han også drømmer om barn.

Jeg ville aldri presset på en mann et barn han ikke ville hatt. Det hadde blitt trist for barnet. Klem

[Cienna]

Om en er enig på forhånd at en ønsker barn begge to, så synes jeg det er blodig urettferdig at mannen holder igjen når damen har passert 30+....Han kan få barn resten av livet, vi har en grense. Elsker han deg og vil gjøre deg lykkelig, så vil han unne deg et barn...Det er ikke snakk om press, det er snakk om at dere var enige om et utgangspunkt om at dere skulle få barn, og selv om han ikke er 100% klar nå, så må han innse at den dagen han blir klar så er det ikke sikkert at dere vil få muligheten....

En blir aldri helt klar for barn, uansett hvor foreberedt en er...men på et eller punkt så må en bare ta et valg...en lever tross alt bare en gang: Da er det greit å vite at en gjennomførte drømmene en hadde...

[Gjest Gjest]

Ja, det er litt skummelt at vi har en "tidsfrist".. selvsagt kan jeg fint få barn i 10 år til kanskje, men om jeg ønsker meg to barn er det ikke så lenge egentlig.. det kan jo ta litt tid å få til selv om man prøver og.. I værste fall vet jeg jo ikke om jeg kan få barn en gang.. jeg har jo aldri prøvd.

Med min mann er det ikke snakk om selvrealisering eller noe, men rett og slett dype følelser, og redsel for at det vil bli for vanskelig både følelsesmessig og økonomisk/praktisk tror jeg. Han er veldig sårbar på å føle seg presset inn i situasjonen også, siden han har opplevd det før.

Han skulle nok ønske han var klar, men er ærlig på at han ikke er det. Jeg er glad han sier det nå iallfall, og at han ikke hadde gått inn i det og fått hetta når det skjedde...

Jeg forstår veldig godt hvorfor han føler det slik, og det er selvsagt derfor jeg er villig til å vente. Hvis han ikke hadde en god grunn ville jeg være mer skeptisk. Jeg er enig i at det aldri passer perfekt sånn egentlig, man må jo bare tilpasse seg. Selvrealisering høres litt mer ego ut syns jeg.. det er jo mulig å gjøre mye for seg selv til tross for at man har barn. Livet er liksom ikke over da.. på mange måter begynner det jo skikkelig da!

Det er iallfall godt å dele tanker med andre som sliter med det samme!

[Gjest Gjest]

Noen her sier at det er urettferdig at mannen holder igjen om han ikke vil ha barn. For noen sprøyt og egoisme!!!, om mannen ikke er klar til å sette et barn til verden så gjør han det rette ved å ikke gjør det, spesiellt for barnet sin del. Det er mye bedre å vente til begge partene er klare til å få barn.

Barnekåte damer burde vært kastrert!

[Gjest Gjest]

Noen her sier at det er urettferdig at mannen holder igjen om han ikke vil ha barn. For noen sprøyt og egoisme!!!, om mannen ikke er klar til å sette et barn til verden så gjør han det rette ved å ikke gjør det, spesiellt for barnet sin del. Det er mye bedre å vente til begge partene er klare til å få barn.

Problemet er at man har ikke noe særlig tid til å vente hvis man er over 30 år. Når mannen blir klar kan det være for sent. Da er det mer ærlig at mannen sier at han aldri vil ha barn. Så får kvinnen vurdere om hun vil forbli barnløs sammen med denne mannen, eller om hun vil forsøke å treffe en annen mann med samme ønsker som henne.

[Bobeline]

Jeg må virkelig si at jeg synes trådstarter har en utrolig flott holdning til eget ønske om barn og om mannens tanker og følelser rundt dette. Jeg forstår godt at det akn være sårt å ha et slikt ønske og føle på egne tanker og følelser rundt dette mens en samtidig lytter til og tar hensyn til mannens tanker og følelser rundt samme tema. Å forholde seg til andres følelser betyr ikke at egne følelser blir mindre viktige eller forsvinner, egne følelser vil fremdeles være der og være en påminnelse om ønsket om barn. Derfor tror jeg ikke en slik situasjon vil løse seg over natten, og en bør smøre seg med tålmodighet og vente. For det er viktig å ikke bare være klar på det materielle området, men også på det følelsesmessige planet.

I slik tilfeller er jeg enig med dere som sier at det å tvinge en mann som ikke er klar til å få barn, ikke er en fin handling. Da tenker jeg både på mann og barn. Å få barn er en stor omveltning i livet, og således mener jeg det er en urett å lure en mann til å få barn. Å si at en mann som ikke ønsker barn er en egoistisk mann mener jeg også er urimelig. Å tvinge eller lure en mann til å få barn er like egoistisk. Utpressing med at en mann som er glad i en skal en unne en et barn, synes jeg er hårreisende. Til motsvar kan en påstå at en kvinne som er glad i mannen vil vente eller gi avkall på ønslet om barn på samme grunnlag.

På dette området er jeg enig med gjesten som sier at dersom en mann som ikke ønsker barn, må kvinnen finne ut om hvorvidt hun vil leve barnløs sammen med mannen, eller finne en mann som deler hennes ønske om barn.

[Gjest Gjest]

Noen her sier at det er urettferdig at mannen holder igjen om han ikke vil ha barn. For noen sprøyt og egoisme!!!, om mannen ikke er klar til å sette et barn til verden så gjør han det rette ved å ikke gjør det, spesiellt for barnet sin del. Det er mye bedre å vente til begge partene er klare til å få barn.

Barnekåte damer burde vært kastrert!

Ikke så lett å ta denne alvorlig... syns at damer som ønsker seg barn bør få barn jeg.. heller enn de som helst ikke vil ha det.. du er kanskje litt vel ung, eller med litt dårlig erfaring eller noe..??

Du har iallfall ikke helt forstått diskusjonen her tror jeg.. selvsagt er det feil av mannen å få barn om han ikke er klar.. og det er jo derfor vi som skriver her heller ikke har fått barn!!!! Fordi vi venter til den andre parten blir klar.

Det er ikke det samme som at vi ikke føler dette frustrerende.. og heller ikke det samme som at vi skal "lure" noen til å få barn. Det er nettopp dette som er poenget! Jeg ønsker at min man skal føle seg klar, og jeg vil ikke presse han. Jeg syns også det er mye mer rettferdig å si fra dersom man faktisk ikke ønsker seg barn, man bør jo være åpen om slike viktige valg, slik at begge parter er helt bevisst på hva man velger. Om min mann ikke ville ha barn ville jeg nok vurdert om jeg heller ønsket meg et forhold med noen som vil ha barn. På den andre side elsker jeg jo mannen min, så det er jo ikke å få barn som er viktigst i verden, men jeg er sikker på at det vil berike livet mitt.